Greenberg, C. "Avant-Garde and Kitsch"
Den amerikanske kunstkritikeren Clement Greenberg (1909-1995) publiserte i 1939 et essay han kalte ”Avant-Garde and Kitsch”. Denne teksten var del av en diskusjon som pågikk i Partisan Rewiew, som handlet om kunsten og litteraturens politiske rolle. Men, hva betyr egentlig tittelen? Hva menes med begrepene avant-garde og kitsch? Avantgarde er en gruppe mennesker som er særlig eksperimenterende og innovative innen kunst, litteratur eller politikk. Man kan si at de går aktivt inn for forandring og fremgang. Essayet handler i hovedsak om avantgarden i kunsten, men er også innom litteratur. Kitsch er en fellesbetegnelse for all kommersiell og kapitalistisk kunst. Det som kjennetegner kitsch er masseproduksjon, kopi, lav kunstkvalitet.
Greenbergs tekst tar opp problemstillinger som omhandler fremveksten av avantgarde og kitsch, rettere sakt hvordan det er mulig at to ulike kunstretninger kan oppstå samtidig i én kultur. Er spaltingen av kulturen vår naturlig, eller er det noe nytt og særegent for et moderne samfunn? For å finne svar på dette vil Greenberg nøye undersøke individets estetiske opplevelse, og den sosialhistoriske konteksten denne foregår i.[1]
Fremveksten av avantgarden er, i følge Greenberg, et resultat av at enkelte søkte forbi den etablerte akademismen. Akademismen hadde foreløpig virket som endepunktet i tidligere samfunns kunstutvikling. Man ville forbi det etablerte og ønsket å skyve grensene for hva som ble vurdert til god kunst, i tillegg til å føre kulturen fremover. Tidligere hadde akademismen tatt overhånd før et samfunn nådde et slikt stadium, men utviklingen av den nye, historisk kritiske måten å tenke på, gjorde dette stadiet oppnåelig.[2]
Selv om avantgardens mål på mange måter er å fjerne seg fra samfunnet og det kapitalistiske, var det her de måtte hente midler til kunsten sin. Det vil si at selv om avantgardekunstneren ikke identifiserte seg med samfunnsstrukturene eller menneskene som oppholdt dem, måtte han fremdeles forholde seg til dem. Slik utviklet avantgardens sanne og viktigste funksjon: finne en måte å holde kulturens utvikling i bevegelse midt i kaoset av ideologier og vold. Avantgarden utvikler en kunst som skyr bruken av gjenkjennelige motiver og innhold, og ”kunst for kunstens skyld” blir et definerende begrep.
En av de tingene avantgarden har fått til i kunsten, er å etablere den abstrakte og nonfigurative kunsten. Målet er at innholdet skal oppløses i formatet, slik at kunstverket eller litteraturen ikke kan brytes opp til noe som ikke er seg selv.[3] For en billedkunstner blir flaten til maleriet viktig. Siden et lerret er todimensjonalt vil ikke avantgarden forsøke å skape dybde ved tredimensjonale illusjoner, men heller fremheve flaten. Man vender seg altså til mediet og bruker dets egne elementer som form og farge.[4]
Greenberg kommer frem til at avantgardekunsten imiterer selve maleriets prosesser. Siden akademismen, hvis man tenker aristotelisk på kunst, i utgangspunktet imiterer omverden, kan man da si at avantgarden imiterer det å imitere. Men, siden avantgarden imiterer det å imitere, og akademismen imiterer, kan man si at avantgarde-kulturen inneholder noe av det den i utgangspunktet søkte bort fra. Forskjellen er at akademismen står stille mens avantgarden beveger seg fremover.[5]
Samtidig med avantgarden oppstår et nytt kulturelt fenomen; kitsch. Kitsch omfatter alt av populær- og kommersiell kunst (Greenberg gir eksempler som forsider på ukeblader, illustrasjoner, reklame, tegneserie osv.).[6] Slik kan vi si at kitsch er et resultat av den industrielle revolusjon og globalisering. Leseferdigheter pekte ikke lenger på sosial status. Bønder og mennesker av samme sosiale gruppe lærte å lese for arbeidets skyld, men hadde ikke tid til å bruke disse ferdighetene på fritidssysler. Urbaniseringen førte også til at denne gruppen mistet interesse for kulturen de tidligere hadde vært en del av. Dette ledet til kjedsomhet og satte press på samfunnets ansvar for å tilby kulturelle opplevelser spesielt tilpasset denne gruppen. Slik passer kitsch perfekt til. Kitsch er kommersielt, reproduserbart og krever ikke mer enn den mest overfladiske oppmerksomhet for å få underholdene effekt.[7] Greenberg påpeker også at all akademisme er kitsch og all kitsch er akademisme. Det er nettopp en form for utvannet kunst som har blitt industrialisert. Her ligger en av forskjellene på kitsch og avantgarde; ordentlig stor kunst kunne aldri blitt masseprodusert, unntaket er hvis dette skjer ved et uhell.[8]
Greenberg påpeker at kitsch er på vei til å bli en universell kultur. I så tilfelle den første universelle kulturen. Vesten har importert kitsch til nesten hele verden. Det kan virke som at over alt forlater land og befolkninger sine tradisjonelle kulturelle verdier til fordel for kitsch. Men hvorfor det? Først og fremst så kan disse masseproduserte kitsch-objektene produseres mye billigere enn håndlagde kulturelle artefakter, i tillegg til at vestens prestisje kan virke forlokkende. Men dette forklarer likevel ikke hvorfor kitsch blir eksportert på denne måten fremfor for eksempel Rembrandt.[9]
Greenberg mener forklaringen er at kitschen er gjenkjennelig. Det finnes få skiller mellom kunst og hverdagslivet og derfor er det lite krevende å forholde seg til, og underholdes av, dette. ”Bonden” – som Greenberg kaller det ukultiverte mennesket – ønsker at kunsten skal forteller historier. Han ønsker gjenkjennelige objekter og drama i den fortellingen han observerer i kunsten.[10] På en måte kan man si at den kultiverte betrakter får det samme ut av avantgarde kunst som det bonden får utav kitsch kunst. Forskjellen ligger i at med kitsch oppfatter man det underholdende, givende element ved første øyekast, for refleksjonen ligger allerede i verket. Avantgarde kunst, derimot, må betrakteren reflektere over for å finne glede ved det.[11] Et annet poeng som Greenberg kommer med er at høykultur er det mest kunstige av alt mennesket har skapt. Derfor vil aldri bonden kjenne på en naturlig dragning mot denne kunsten.[12]
Essayet er svært spennende lesning og belyser mange viktige forutsetninger for ulikhetene på avantgarde og kitsch. Kort oppsummert virker det som at Greenberg mener årsaken til at både avantgarde og kitsch får fotfeste innen samme kultur er klasseforskjeller, styrt av kapitalismen.
[1] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 540.
[2] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 540-541.
[3] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 541
[4] Ibid.
[5] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 542.
[6] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 543.
[7] Ibid.
[8] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 544.
[9] Ibid.
[10] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 545-546.
[11] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 546.
[12] Greenberg, "Avant-Garde and Kitsch", 548.
