Huysmans, J.K. "On Degas's Young Dancer and Gauguin's Nude Study"

Degas’ unge danserinne.

Huysmans artikkel om Edgar Degas’ kvinnelige skulptur og Paul Gauguins nakne kvinne på et lerret handler om den “moderne” kvinnen, samt den moderne kropp, både naken og påkledd.

Den første delen i Huysmans sin kritiske tekst, tar han for seg en statuett som ble utstilt i en salong i 1880. Tittelen på denne statuetten ble “Jeune danseuse de quatarze ans” også kjent som “The Little Fourteen-Year-Old Dancer”.

Huysmans sammenligner dermed også publikummets reaksjoner på Degas’ malemåte som ikke lenge før statuetten, ble ansett som en suksess, mens statuetten ble møtt med såkalt motstand fra publikummet. Han mener at den skumle realiteten i statuetten må ha vært urovekkende for publikummet som fulgte med. Han bringer frem idéen om den hvite, kalde bruken av marmor som har blitt tatt i bruk gjennom generasjoner.

Huysmans skriver at Degas likevel hadde brukt teknikker fra eldre tradisjoner av Spanske eldre mestere, og klarte å gjøre dem sine, og klarte å gjøre det moderne gjennom sitt originale talent. Han brukte en gammel metode der skulpturer hadde ekte antrekk på seg, ekte hår og andre gjenstander som ikke var fysisk en del av statuene, men som ble utgjorde statuene i sin helhet, og gjorde det nytt og samkjørende for hans tid. I dette tilfellet hadde han brukt autentisk hår, et ekte korsett, skjørt og sløyfe som er smurt med voks på statuetten.

Kroppen til skulpturen i seg selv blir beskrevet med hudfarge som er gusten, sykelig ung fremvist og gammel. Hendene hennes er foldet bak henne. Hun har en flat byste som er presset sammen av korsettet. Hennes ben er muskuløse, og har blitt formet av fysisk arbeid og hard trening, og som er klare for handling. De muskuløse benene vokser ut fra skjørtet som er laget av musselin. Håret fosser nedover skuldrene hennes og er flettet sammen med en sløyfe. Rundt halsen har hun et matchende tynt bånd. Hodet hennes går også bakover på skrå og haken oppover. Huysmans beskriver det som at hun er ved å kommer til liv rett foran nesen på oss, og vil gå ned fra pidestallen hun står på.

Huysmans mener at skulpturen både er raffinert eller elegant, men også barbarisk i det omhyggelige antrekket hun går i. Samt er den gustne, muskuløse, livlige kroppen og dets antrekk en begrunnelse for hvorfor denne skulpturen er den eneste skulpturen han selv mener er ansett som moderne, eller nytt som samsvarer noe deler av det nye og det ekte i samfunnet.

Gauguins nakne studie

Senere i denne teksten snakker Huysmans om mr. Gauguin sin første utstilling, i 1881. Utstillingen inneholder landskap, og et personlig verk som Huysmans beskriver som Gauguins avsløring av hans utvilsomt temperament som en moderne kunstner.

“Etude de nu” ble tittelen på dette verket, som viser en kvinne i profil, som sitter på en sofa eller en seng, og syr sin skjorte. Parkettgulvet er dekket av et Flettet teppe som er trukket tilbake i bakgrunnen bak et gardin. Tittelen på norsk blir “Studie av det nakne” eller "nakent studie". Bildet er spesielt i forhold til mange andre bilder av nakne eller halvnakne kvinner som arbeider, men som også fort blir dratt inn i den seksuelle fantasien. Dette bildet er annerledes. For det er det Huysmans prøver å forklare som “realistisk”, og som hittil fra hans tid kan bli ansett som en av de mest realistiske verkene som har blitt malt.

Huysmans beskriver denne kvinnen som den moderne jenta. Hva han mener med det er hennes positur og den såkalte følelsen en får av å se på henne. Hennes fokus er i skjorten hun syr og ikke publikumet. Hun poserer ikke for seerne i salongen men for seg selv. Hennes ansikt er heller ikke vellystig eller flørtende, hun simpelthen syr sine klær. Den andre begrunnelsen for hennes “moderne” side er hennes kropp, som ikke er dekket med yndige former, mens som er virkelighetsnær. Hennes kropp strider imot den “perfekte” kvinnen. Huden hennes er ikke flatt eller ren som et falskt ideal.

Huysmans hevder at utenom Gauguin, er det kun Rembrandt som har klart å male nakne kvinner. Med dette mener nok Huysmans kvinner som er virkelige i handling, og som ikke poserer for å nytes av publikummet på en sensuell måte. Hvis en ser bort fra de mytologiske titlene og eksentriske antrekkene, ser man Hollandske kvinner med sine fulle, naturlige kropper, som bare er deres, og ingen andres. Gauguins studie av det nakne gir en mulighet for å studere en hel naken kropp i et studio eller i et rom. Det er dermed mulig å bruke én person for å beskrive skjønnhet og følelse, og ikke bare et skjønt monster som har blitt skapt på et lerret av flere modellers kroppsdeler. Det er ikke hennes nakenhet som gjør henne så spesiell, men henne som helhet. Hun er ikke naken for seeren, men for seg selv, kanskje fordi hun vil sy skjorten sin og så prøve den ut. Hun har en kropp og ikke flere deler fra forskjellige modeller. Kroppen hennes betyr noe for henne og ikke seeren. Huysmans beskriver hvordan hennes kropp beskriver en person ikke bare som en modell. En kropp som både viser nasjonalitet, tidsalder, alder og tilstand. Vi stiller oss selv spørsmålet om hva slags liv hun har levd, hvem hun har elsket, smerter fra fødsel. Huysmans beskriver det som at vi føler smertene og nytelsene hun har hatt for et øyeblikk eller to.

Huysmans mening om Gauguins “Study in Nude” begrunnes spesielt av hans mening om det nye skjønne og det gamle og den vanlige skjønnheten. Vi fester unge kunstner studenter i klasserom, og mater dem med den samme gamle “banale” formeningen om antikkens betydning, og dermed lager kopier, etter tradisjonen. Det er viktig å finne skjønnheten fra nåtidens liv, fordi det konstant eksisterer overalt. Denne nakenheten er annerledes i forhold til andre århundrer, en sliten, delikat, levende nakenhet, en sivilisert nakenhet som er kunstig nåde som driver oss vanvidd. Huysmans er dermed uenig i kunsthistorikeren Winckelmann som beskriver kunst som en del av antikken i marmorstatuer og symmetriske bilder. Dermed er Gauguin også på mange år den første artisten som forsøkte å presentere den moderne kvinnen, selv gjennom den mørke skyggen som treffer kroppen hennes, som han da har klart å skape i et lerret med en dristig, autentisk fremstilling, mener Huysmans.

Litteratur:

Harrison, Charles, Paul Wood og Jason Gaiger (red.). 1998. Art in theory; 1815-1900. Huysmans, J.K. "On Degas's Young Dancer and Gauguin's Nude Study". Redigert av Kate Tunstall