Thue, A. "En kamp om det nasjonale. Norsk tekstilkunst ved århundreskiftet 1900"
Innledning
Anniken Thues tekst "En kamp om det nasjonale. Norsk tekstilkunst ved århundreskiftet 1900" var et bidrag til nasjonalgalleriets katalog "Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskiftet." som utkom i forbindelse med en utstilling ved samme navn i 1995.
Thues tekst handler om vev-kunst i Norge rundt perioden 1890-1900. Den gir en oversikt over billedvevens posisjon i Norge i denne perioden og handler i stor grad om hvordan vev-kunst blomstret opp en kort periode for deretter å atter svinne hen. Denne levende perioden produserte det forfatteren beskriver som "to store" i Frida Hansen og Gerhard Munthe, men disse to var likevel ikke i stand til å videreføre vev-kunsten til en yngre generasjon vevere. Teksten diskuterer hvem disse to viktige kunstnerne var og mulige årsaker som kan forklare hvorfor tradisjonen ikke umiddelbart ble videreført inn i det gryende 20.de århundre.
Sammendarg
Thue begynner med å beskrive året 1900 som et "magisk årstall i norsk kunsthistorie". Ved verdensutstillingen i Paris dette året hentet Norge mange medaljer og fikk stor oppmerksomhet, særlig innenfor tekstilkunst og kunstindustri, men tiåret som ledet opp til dette prestasjonsåret var preget av livlige debatter og markante kunstnere.
Som bakteppe lå debattene rundt norsk tekstilkunsttradisjon. Begrepet "vevrenessansen" brukes ofte for å betegne denne perioden rundt slutten av 1800-tallet. I store deler av Europa vokser interessen for eldre tekstiltradisjon i denne perioden men særlig i Norge knyttes dette strekt opp mot det Thue beskriver som "periodens generelle nasjonale bestrebelser". Norsk folkekunst var definert som et viktig satsingsområde for Kunstindustrimuseet i Kristiania og sammen med sølvsmykker og treskjæringer ble tekstilkunsten sett på som spesielt nasjonal. Museet samlet derfor billedtepper og dekorative tekstiler til sin samling og utgav plansjer som var ment å fungere som en ny, nasjonalt preget tekstilkunst.
Å gjenoppdage kunst
Museene i denne perioden hadde en utfordring, for selv om de hadde billedtepper og andre dekorative tekstilarbeider i sine samlinger var store deler av kunnskapen om hvordan disse var produsert gått tapt.
Det er her Thue introduserer Frida Hansen, den første av våre "to store". I 1889 fant Frida Hansen noen som fremdeles benyttet en primitiv oppstadvev og hun begynte å samle inn tapte oppskrifter på plantefarger. Allerede på 1890-tallet hadde hun flere studenter og eget atelier i Stavanger.
Når det tekniske var på plass kom utfordringen rundt hva en skulle veve. Thue forteller at alle impliserte mente en skulle bygge på tradisjonen og se etter en ny tekstilkunst i de særegne norske billedteppene. Målet var at både motivene og stilen skulle være "norsk".
