Halén, W. "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa' " 2
Innhold
Widar Halén, Munthe og Japonisme
Widar Haléns tekst "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa" tar for seg den japanske kunstens innvirkning på europeisk kunst, og da spesielt nordisk kunst mot slutten av 1800-tallet. Teksten er et kapittel tilhørende samleverket "Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundreskifte", fra 1994, og tilnærmer seg temaet med vekt på Gerhard Munthes kunst og hvordan hans verker inneholder en kombinasjon av nasjonale elementer og japansk-inspirerte komponenter. Halén diskuterer Japonismens innflytelse i henhold til Munthes verker i form av tegninger, malerier, tapetmønster, tekstilmønster og porselen. I teksten reflekterer Halén samtidig over den japonistiske trendens opphav og virke, med utgangspunkt i både Munthe og i nordisk kunst på generell basis, og trekker også inn andre samtidige kunstnere som i likhet med Munthe, hentet inspirasjon hos den japanske kunsten.
Sammendrag av Haléns tekst
Innledning
Innledningsvis i "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa" skriver Halén om Munthes egen forståelse av den japanske bevegelsen som et resultat av et ønske om å gjenopprette en form for dekorativ kunst. Halén nevner i denne seksjonen begreper som Japonisme, The Japan craze, og The cult of Japan.[1] Alle disse begrepene fungerer som indikatorer på den store interessen for japansk kunst og et utbredt bevegelse hos flere grupper med kunstnere. Et eksempel på en av dette er den kjente Fleskum-sommeren (1886) der Munthe, sammen med kunstnerne Christian Skredsvig, Harriet Backer, Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Erik Werenskiold, som et kunstnerkollektiv skapte en rekke kunstverk som i senere tid har blitt en manifestasjon på den nye japansk-inspirerte bevegelsen.[2] Halén skriver også videre om en litterær formidling av den japanske kunst-tendenser, som gitt gjennom ulike litterære verk av forskjellige forfattere. Med utgangspunkt i dette argumenterer han for disse tekstene som eventuell kilde til inspirasjon og kunnskap om det japonismen, ikke bare for Gerhard Munthe men også flere kunstnere, og herunder også medlemmer av kunstnerkollektivet som arbeidet sammen under Fleskum-sommeren.
Japan-inspirert kunst
"Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa'" fokuserer også i stor grad på Munthes arbeid med tekstil, tapet og porselen som bærer av nasjonale elementer blanded japansk-inspirert estetikk. Blant disse finner vi gjenstander som Stettefat, Blåveis (1893), og tapetmønster som Stjerner og Furu (1891) og Heggebær (1891). Halén beskriver Munthes kunstneriske stil slik; " Med utgangspunkt i en beundring av japansk kunst og med motiver fra middelaldersagn, vevnader, treskurd og fra den lokale floraen, tok Munthe til orde for å utvikle en særegen norsk estetisk bevegelse".[3] Munthes interesse for denne typen kunst var også noe han selv bekreftet gjennom notater og brev til bekjente. Mottagelsen av Munthes stil og formspråk er også et aspekt som omhandles i Haléns tekst. Blant annet skriver han omtalelser gjort av kunsthistorikeren Jens Thiis (1870-1942), som også var en beundrer av japansk kunst, der Thiis utarbeided en beskrivelse av hva slags effekt Munthes akvareller hadde på publikum.[4]
Litteratur
Halén, W. "Gerhard Munthe og 'den bevegelse som fra Japan går over Europa" i "Tradisjon og fornyelse: Norge rundt århundresskifte", 1994. 77-91.
