Combine Painting

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Combine painting, ofte kalt combines er et maleri kombinert med andre materialer eller stilarter. Verkene bryter med den etablerte konvensjonen om at et lerretet skal være noe firkantet, flatt som er dekket av maling. Begrepet ble først lansert av den amerikanske billedkunstneren Robert Rauschenberg da han beskrev egne verker produsert på midten av 50-tallet.

Tidsånden

Rauschenbergs samtidige, kunstneren Allan Kaprow, beskrev tidsånden som combines kulminerte i som en som visket ut skillelinjene mellom forskjellige kunstuttrykk og gjorde om alle utøvere til universale “kunstnere”. Det fantes ikke lenger noen skille mellom hva som var “maleri”, “collage”, “skulptur”, “poesi” eller “arkitektur”. Denne ånden manifesterer seg i verkene som ikke setter noen grenser for hva man kombinere med utgangspunkt i lerretet, det være seg maleri, fotografi, tekstil, tekst, tegneserier eller en utallig mulighet av naturmaterialer, ready-mades eller tredimensjonale konstruksjoner.

Den amerikanske multikunstneren John Cage beskriver at man med combine paintings ønsket å uttrykke “poesien” i hvordan alt er foranderlig og hvordan alle ting alltid sees på nye måter og i nye sammenhenger. Man ønsket å utfordre hvordan man oppfatter omgivelsene. Rauschenberg selv hadde et uttalt ønske om å operere i mellomrommet mellom kunsten og det virkelige liv.

Kritikk av Clement Greenberg

-----

Innflytelse på norske kunstnere

Rauschenberg skulle vise seg å ha innflytelse på flere norske kunstnere. Den kanskje første av dem var Inger Sitter som etter å ha sett Rauchenbers comine paintings, selv stilte ut malerier som benyttet seg av collager av avisutklipp og tekstiler i sin egen utstilling i 1961. Sitter forklarer at hun brukte utklippene og tekstilene på samme måte som hun ellers ville brukt farger, men at disse elementene i tillegg gir verket en dimensjon som skaper nærvær og ankring i virkeligheten.

Rauschenberg fikk utover 60-tallet også innflytelse på de unge og utforskende kunstnerne i miljøet som senere skulle bli kjernen i den såkalte GRAS-gruppa. Miljøet var preget av sterkt politisk engasjement og vilje til å gå i klinsj med det etablerte. Av kunstnere som utover tiåret begynner eksperimenterer med kombinerte malerier finner vi blant annet Morten Krogh og Bjørn Krogstad.

Bjørn Krogstads "Skjorta mi" (1969)

Fil:Bjorn krogstad buksa mi, skjorta mi.jpg
Krogstads "Skjorta mi" og "Buksa mi" fra Trondheim Kunstmuseum.

Krogstads heller bokstavelige “Skjorta mi” viser en skjorte med slips montert opp sentralt på lerretet omringet av maling og utklipp fra en tidskrift som blant annet viser et bilde av noen iført en lik skjorte. “Skjorta mi” er i dag i eie av Trondheim Kunstmuseum sammen med Krogstads matchende verk “Buksa mi”.

Kilder

Kapran, Allan i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell. s. 717-718

Cage, John i Harrison, C., & Wood, P. (2003). Art in theory : 1900-2000 : An anthology of changing ideas (New ed.). Malden, Mass: Blackwell. s. 734-737

Dæhlin, E., & Sitter, I. (1999). Samtaler med Inger Sitter. Oslo: Orfeus  . 38