Charlotte Wankel - Komposisjon med to figurer

Charlotte Wankel

Charlotte Wankel, Komposisjon med to figurer, 1925,Proviens: Storebrand Kunstsamling .

Innhold

[skjul] 

• 1 Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel
  • 1.1 Ikonografi og formuttrykk
  • 1.2 Liti Kjersti i litteraturen
• 2 Kunsten i Norge rundt 1900-tallet
• 3 Litteraturliste
• 4 Referanser

Komposisjon med to figurer og Charlotte Wankel[rediger | rediger kilde]

Motivet er to abstrakte figurer hvorav en sitter og en står. Figurene er kjønnsnøytrale. Kroppene er formet som skyggebelagte, rørlignende deler i tillegg til rektangler og kvadrater. Med blygrå bakgrunn forekommer de to figurenes mange kroppsdeler om hverandre i gyllne jordfarger; gul, oker, oliven og lys brun. Flatene rundt figurene kan tolkes som en stol, der den røde trappelignende formen bak den stående figurens overkropp kan være stolryggen og det sorte feltet i bildets nedre del som deler av setet og et stolben. Fordi bildet er nok så abstrahert, er det vanskelig å skille ut hva som er hva. Bildet ser ut å bevege seg i grenselandet mellom abstraksjon og nonfigurasjon. Den øverste kulen, som er delt i en sort og gul del, er et tydelig hode, med tilhørende skuldre, mens den sittende figurens hode og skuldre er bare antydet. Den stående figuren fremtrer klar og høyreist, men den sittende virker 

Ikonografi og formuttrykk[rediger | rediger kilde]

Ikonografien til motivet er hentet fra en norsk folkevise, nedskrevet av Moltke Moe i 1890.^[4] Det finnes ulike tolkninger av folkevisa og selve handlingen. I denne versjonen blir Liti Kjersti forført av alvekongen og får barn med han. En dag kommer han for å hente henne for at hun skal leve med han i berget. Han gir henne en glemselsdrikk som gjør at hun glemmer hvor hun kommer fra og hvem hun er. Det er denne vinklingen som Werenskiold har valgt å fremstille som en frise i spisestuen til Nansen.

Hvis vi ser på de formale virkemidlene Werenskiold har brukt i verket kan vi kjenne igjen flere trekk fra Cézanne. Som nevnt tidligere er penselstrøkene korte og paralelle, videre er det tilstede et arrangement av farger, former og linjer, en fast oppbygging, en klangfull koloritt samt et motiv som ikke kan støte noen. Dette var kjennetegn på Cézanne sine malerier, og dukket opp i kataloger over auksjoner, museer og litteratur i Norge som en referanse til Cézanne for mange norske kunstnere som var aktive på begynnelsen av 1900-tallet.^[5]

Andre fremtredende trekk er middelalderornamentikk og klær, noe som skulle fremheve den nye nasjonale dekorative stilen som Werenskiold, Munthe og kunsthistorikeren Andreas Aubert ønsket seg, og som var bygget på middelalderkunst og folkekunst.^[6]

Liti Kjersti i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Liti Kjersti er et lite omtalt verk. En grunn til det kan være at verket ikke regnes som blant Werenskiolds viktigste. De som har omtalt det er Leif Østby, Torstein Svefelt og Håkon Stenstadvold. Østby spør seg hva som kan ha vært begrunnelsen for hvorfor Werenskiold valgte akkurat dette motivet da han skulle dekorere spisestuen til Nansen. Han hevder at Liti Kjersti er en av våre vakreste og mest kjente folkeviser. Den inneholder også et tredelt handlingsforløp som passet til de tre feltene som skulle dekoreres i spisestuen, på Polhøgda.^[7] Videre har selve rommet dekor og ornamenter rundt vinduer og dører i en stil som kan gi assosiasjoner til middelalderen. Dette kan knyttes til Torstein Svetfelts påstander om at Werenskiold var opptatt av middelalderornamentikk og norsk folkekunst.

Torstein Svetfelt mente at Werenskiold var opptatt av middelalderornamentikk. Han hevdet at middelalderornamentikken var fast, bred og sterk, mens det moderne fløt ut og var slapt og svakt. Det er en slik dekorativ stil med tilknytning til gammel norsk folkekunst Werenskiold har nådd frem til i frisen av Liti Kjersti. Werenskiold arbeidet delvis i en genre som samtidig ble dyrket av Gerhard Munthe og Wold-Thorne.^[8]

Håkon Stenstadvold hevder at hver figur er tegnet etter modeller. Disse studiene finnes i Nasjonalmuseets samling. Videre sier han at Liti Kjersti sitter med fanget rett mot oss på hesten som vi ser i profil. Skyggene er redusert til et minimum, slik at all romdybde forsvinner. Liti Kjersti sin kropp ser for kort ut og hesten som et lavt relieff. Werenskiold var opptatt av flaten, men visste ikke hvordan han skulle beskrive dybdeforholdene.^[9]

Som vi ser fokuserer de tre på forskjellige elementer ved verket Liti Kjersti. Østby er opptatt av begrunnelsen for valget av motiv og plasseringen i rommet. Svetfelt fokuserer på den dekorative stilen og middelalderornamentikken, mens Stenstadvold er opptatt av det formale i motivet. Noen klar uenighet eller enighet om fremstillingen av verket er vanskelig å lese, snarere forskjellig fokus.

Kunsten i Norge rundt 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Den dekorative kunsten ble en dominerende retning i Norge fra 1900-tallet og fremover, og lever videre over i modernismen. I mange andre steder i Europa utvikles nye retninger som kubismen og det abstrakte maleri, ved Picasso og Braque. I Norge blir kunstnerne værende ved det dekorative som stilretning. Man kan si at denne blir den dominerende på mange måter helt frem til 1960-tallet. Den dekorative stilen tar primært hensyn til et bilde som flate, og får liv i denne flaten ved hjelp av farge og ornament. Denne retningen vokser ut av Wold-Thorne og Munthe.

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

Lange, Marit og Messel, Nils. «Inn i et nytt århundre 1900-1914». I Norges Malerkunst 2, redigert av Knut Berg, 9-52. Oslo: Gyldendal, 1993.

Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel. Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Kunst og kulturs serie nr. 1. Universitetsforlaget: Oslo. 1985.

Stenstadvold, Håkon. Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919. Oslo: Brun. 1946.

Storm Bjerke, Øivind. «Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets». I Erik Werenskiold Og Hans Krets: Utfordringen Fra Cézanne, redigert av Øivind Storm Bjerke og Marit Werenskiold, 31-69. Lillehammer: Lillehammer Kunstmuseum, 2010.

Svefelt, Torsten. Erik Werenskiold. Oslo: Cappelen, 1947.

Werenskiold, Marit. “Erik Werenskiold” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold

Østby, Leif. Erik Werenskiold. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.

Østby, Leif. "Erik Werenskiold". Norsk kunstnerleksikon online. Oppsøkt 18.04.17. https://nkl.snl.no/Erik_Werenskiold

Referanser[rediger | rediger kilde]

1. Hopp opp↑ Storm Bjerke, "Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets", 32.
2. Hopp opp↑ Norsk biografisk leksikon online, s.v. “Erik Werenskiold”, av Marit Werenskiold, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
3. Hopp opp↑ Malmanger, Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel, 37.
4. Hopp opp↑ Dokumentasjonsprosjektet, ballader. Liti Kjersti og bergekongen. http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085_fnote.html#sluttnote
5. Hopp opp↑ Storm Bjerke, "Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets", 32.
6. Hopp opp↑ Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 41-42.
7. Hopp opp↑ Østby, Werenskiold, 205.
8. Hopp opp↑ Svetfelt, Werenskiold, 17.
9. Hopp opp↑ Stenstadvold, Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919, 103.

Kategorier: 

• 1900-1945

den fylles med tekst i løpet av våren 2017.