Rozanova, O. "The Bases of the New Creation and the Reasons Why it is Misunderstood"
Innhold
Innledning
Olga Rozanova (1886-1916) var en av flere kvinnelige kunstnere som sto sterkt i den russiske avantgarden på begynnelsen av det 20. århundre. Hennes essay ble først publisert i 1913, i "the Union of Youth"-gruppens tidsskrift.[1]
Sammendrag
Kunsten å male går ut på å dekomponere naturens motiver, ned til dens individuelle komponenter og sette dem sammen igjen ved hjelp av kunstnerens individuelle holdninger.[2] Verden er en kilde til råmateriale, som den reflekterte sjelen kan bruke til å skape kunst.
Skapelsesprosessens tre nivåer
Verden er en kilde til inspirasjon for den reflekterte sjelen, men hvordan reflekterer en seg selv i naturen, og naturen i seg selv? For å kunne reflektere, må en kunne oppfatte, og for å kunne oppfatte må en sanse. Det er på bakgrunn av ens personlige oppfattelse av verden en kan skape kunst.[3] Prosessen å skape kunst deles inn i tre nivåer: (1) det intuitive prinsippet, (2) transformasjon av det synlige og (3) abstraksjon. De tre nivåene baserer seg på hverandre, nivå 3 er avhengig av nivå 2, og nivå 2 avhenger av nivå 1.[4]
Det intuitive prinsippet
Vi blir introdusert for verden via sansene våre, og ens fasinasjon av det visuelle begynner i ens verdensoppfatning. Kunstnerens lengsel etter å skape begynner i hans konfrontasjon med naturen. Det er kun det intuitive prinsippet som introduserer oss for verden.[5]
Transformasjon av det synlige
En kan ikke utrykke noe om en kun gjentar det en ser. For å kunne utrykke det en ønsker, må en transformere det en observerer på bakgrunn av ens sinnsstemning eller ens personlige forhold til motivet.[6] Kunstneren skal ikke kopiere det han ser, men reflektere seg selv i naturen, for å aktivt fortelle om sitt forhold til den. Ved å gå vekk fra etterlikning av den synlige verden vil en kunne utrykke ens kunstneriske individualitet, og man vil tre inn i den nye verden - bildets verden.[7]
Abstraksjon
Kunst handler ikke lenger om å kopiere virkeligheten. Den moderne kunsten har skapt en ny verden, som strider med tidligere kunstkonsepter.[8] Tidligere kunstnere brukte ikke maleriet som et utrykk i seg selv, men som et middel for å etterlikne verden de så. De tidligere kunstnerne var slaver av naturen.[9] Det er kun i vår egen samtid, hvor kunstneren ikke kopierer naturen for å skape et bilde, men bruker primitive konsepter i kombinasjon med med moderne kreativ tankegang: hva kuntneren ser + hva han vet + hva han husker, osv. Ved å male prosjekterer kunstneren sin egen bevissthet på lerretet, og det er dette som er det viktigste i kunsten. Malerie som maleri, og det verdi i se selv, kan kun oppnås under disse forholdene.[10]
Litteratur
Rozanova, Olga. "The Bases of the New Creation and the Reasons Why it is Misunderstood" i Art in Theory, 1900-2000, An Anthology of Changin Ideas, redigert av Harrison, Charles og Paul Wood. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
