Munch, E. "Wagnerian Art: Painting"

Hva er det fra malerkunsten som skaper følelser i oss? Det åpenbare samt overflatiske svaret er, de virkemidler som påvirker bevisstheten vår. I Wagnerian Art: Painting (1886) oppmuntrer Théodor de Wyzewa til å innbefatte denne funksjonen og ta den virkelig i bruk. Hans inspirasjon og analogi er musikken til komponisten Richard Wagner som "calls for the fusion of all forms of art under a common idea. [...] And he has also shown them the proper means by which, and the ultimate ends for which, art, in all of its forms, must be renewed." De Wyzewa føler at Wagner, som flere andre også synes om hans verker, er første som manipulerer virkemidler man utgir i et verk for å vise mer enn en kvintessens, hvor man heller fører alle egenskaper og aksidenser i verket i tråd med én samstemmig essens. Verkets sjel som den råde tråd.

De Wyzwea fortsetter da: "Even among his fellow idealists in the Symbolist movement he was remarkable for the strength of his belief that it was by human feeling and imagination that 'reality' was properly defined." -Det er en romantisk tanke om sinnet og dets fantasi- og oppfattelsesfakulitet som reiste seg med G.W. Friedrich Hegel; det ('nåværende') psykiske som det absolutt definerende (e.g. av alt det fysiske), og repetert igjen hos Nietzsche--en fan av både Wagner og Edvard Munch. I Wagners musikk manipulerer/forsterker man mediet og musikkens egenskaper; det setter deg i en mer enn auditivt opplevelse: det gir en påvirkning til sinnet ikke gjennom toner og det representative-musikologiske aspektet, men i oppfinnelsen av en slags 'kombinasjon' av ikketoner-lyder (tembre) som hjelper musikkens utfoldelse på sinnet. Så Wagner sier kunst skal skape liv.

Når de Wyzewa begynner å analysere denne sinnligheten legemliggjort og som en besjeling på natur begynner vi å gjenkjenne preg av Munchs som maler. "The spirit cannot ever escape from itself; and the things which it believes to be exterior to itself are actually only its own ideas. [...] [Det er som sinnet prøver å forstå sin egent tilstand:] But the funereal character of these same creations has caused us to forget the blissful consciousness of our own creative powers. We have taken these dreams, which we give birth to, for real, and we have taken this personal I, limited as it is by things, to be subservient to those things we ourselves have conceived." På samme måte 'usinnlige' deler av verden kan påvirke oss, uttrykke noe, kan vi manipulere dem ved våre sinnstemninger; på samme måte Wagner uttrykker sin musikk gjennom en ny form uten hjelp av toneblandinger, og Munch omformer annet enn det som skal uttrykke det menneskelige uttrykket til å være i en koherent form med sinnet til mennesket.

Uten å nå fortsette i indirekte eufemismer, la oss lese Knut Bergs ord om Munch: "Han søker her å gi malerisk form til en dypt personlig opplevelse, ikke å gjengi et motiv han hadde foran seg, men skape et uttrykk for et erindringsbilde han hadde inni seg. [...] Det var ikke den ytre virkelighet han ønsket å gjengi, men å formidle en opplevelse, mer på det sjelelige enn det legemlige plan. For å nå dette mål strakk ikke naturalismens virkemidler og formspråk til." Det gøye med dette er at det egentlig er første merknaden til Berg om formen og filosofien til Munchs stil når det går vekk fra det tekniske og motiver han nevner. Det bemerker især fantasiens sitt tak på naturen og at å male i stil som naturalismen, realismen og selv impresjonistisk med sine subjektive forestillinger ikke er tilstrekkelig for å vise det som går utenfor det mekanistiske--reaksjoner komponert av handlinger rundt i bilde, blikk malt til å føle seeren til å føle seg sett. Hos Munch er det en stemning.

"Det viktigste er imidlertid at alle disse elementene ikke først og fremst er brukt som uttrykk for en ny stil, men som midler til å uttrykke en stemning, gi bildet dets symbolinnhold."Fordi Wagner forsøker heller ikke først og fremst og lage en ny form, men det er nødvendigheten for å lage den ultimate (humanistiske) appell. [Mulig jeg nevner Wagner som en abstrakt figur selv om kanskje ikke så integrert i et musikkprosjekt (og andre uttrykksformer) som prøvde å nå frem til den rene mening]