Castagnary, J.A. "The Three Contemporary Schools" 5

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Salon de 1863

Den franske journalisten Jules-Antoine Castagnary (1830-1888) står for ettertiden som en av de mest sentrale stemmene innenfor 1800-tallets kunst- og tradisjonskritikk. I sin åpningsartikkel «The Three Contemporary Schools» fra utgivelse Salon de 1863 belyser Castagnary de tre dominerende skolene innenfor datidens franske malerkunst samt problematiserer deres ulike kvaliteter og tradisjoner.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [1]] Artikkelen er forfattet som en del av den større omtalen av den svært kjente årlige salong-utstillingen i Paris hvor europeiske kunstnere ble gitt muligheten til å stille ut og fremvise sine nye arbeider for publikum. Innenfor 1800-tallets andre halvdel er fransk malerkunst i stor grad formet av akademiets rådende makt og klassisisme med røtter i renessansen samt strømninger fra romantikkens litteratur og kunst.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [2]] I sin søken etter et formspråk som vil kunne overgå disse to etablerte og dominerende tradisjonene og på sin side heller reflektere tiden man levde i vendte Castagnary seg til hollandsk og spansk kunst.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [3]] Castagnary var i sin tid en særskilt sterk tilhenger av den fortsatt gryende naturalistiske tradisjonen etter å ha besøkt Courbets atelier i 1860 og gir i sin artikkel uttrykk for hvordan naturalisme i maleriet må ses som en sentral del av den nye bevisstheten innenfor kunsten og således samfunnet.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [4]]

1800-tallets billedkunst og dets formål 

Castagnary innleder sin tekst med å artikulere kunstens oppdrag og målsetning ved å fremheve de feilslåtte oppfatninger som eksisterer i tiden. Kritikeren noterer at billedkunstens ideal er å skulle være et fritt produkt med opphav i individet bevissthet når satt i kontakt med de ytre realiteter av verden og slik sett være et særegent konsept fra kunstner til kunstner.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [5]] Det er dermed ikke relevant å tale om «det skjønne» etter Castagnarys oppfatning, ettersom dette begrepet gir rom for uendelig tolkninger og hviler på forholdene og oppfatningene innenfor gitt tid og kontekst.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [6]]Den eneste rimelig definisjon man kan gi billedkunstens hensikt er å skulle være en refleksjon av samfunnet kunstneren lever i, og slik anser Castagnary kunsten å være på lik linje med alt annet åndsverk og skapende virksomhet innenfor en periode som bidrar til å definere den.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [7]] Kunsten er ikke et fenomen eller en tradisjon som lever videre ubundet og upåvirket av historien og samfunnets progresjon, men etter Castagnary forståelse har ikke dette blitt realisert og fremhevet innenfor den franske salongens kunstsystem.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [8]]

Klassisistene, romantikerne og naturalistene

Castagnary deler i sin artikkel inn de gjeldene billedkunstnere og deres formspråk i tre dominerende grupper eller tradisjoner; klassisistene, romantikerne og naturalistene. Felles for de tre skolene er deres utgangspunkt for kunsten, hvor naturen eller virkeligheten og det man gjerne kaller «mimesis» er det vesentlige grunnlaget for maleriet uavhengig av formspråk. 

Siden renessansen hadde klassisismen i stor grad hersket innenfor billedkunsten med sin beskyttelse fra akademiet, Ecole des Beaux-Arts, og vært det foretrukne formspråket hva det gjaldt offentlige arbeidet helt fra monarkiet og frem til republikkens dager.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [9]] I sin artikkel understreker dog Castagnary at protester mot dette har funnet sted fra offentligheten, uten at akademiet og deres klassisisme har ønsket å gi rom for noe annet.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [10]] Deres syn på naturen og kunsten bygger på behovet for å forskjønne og korrigere etter kanonene satt av antikken og renessansens store skikkelser.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [11]] I møte med realisme idealiserer klassisismens tilhengere og evner dermed å gjøre sin kunst fjern og «svak» etter Castagnarys standard.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [12]] Klassisismens svakheter underbygges av dets strenge formale stiltrekk og målsetningen om å opprettholde det «noble» og slik sett det «hederlige» innenfor fransk kunst.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [13]] Dette trekket ved tradisjonen bidrar til å eliminere all særegenhet og det Castagnary omtaler som «spontanitet» i kunsten gjennom en sparsommelig palett og iboende forutsigbarhet.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [14]]

De tilhørende romantikkens billedkunsttradisjon blir fremstillet i et enda mindre flatterende lys og omtales regelrett som å ha forlengs utspilt sin rolle.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [15]] Forlatt av sin litteratur og det tankegods de en gang baserte sin følelse- og naturdyrkende kunst på, er det ikke lenger mulig å unngå kapitulasjon slik Castagnary skildrer det.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [16]] Deres oppfatning og fortolkninger av naturen hviler på kunstnerens genistatus som gir mulighet for å tillegge og projisere sine egne fantasier, med eller uten rot i virkeligheten.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [17]] Castagnary beskriver de ikke som fryktende de naturalistiske tendensene, men at de derimot evner å unnslippe dette gjennom å legge vekt på imaginasjon og det subjektive.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [18]] Han skildrer blant annet en «tankeløs individualisme» som med tiden har bidratt til å degradere og bryte ned den status malerkunsten tidligere har hatt.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [19]] Dette er en ugjerning han tilskriver formspråket, med sin overvekt på farge, landskap og det pittoreske, den konstante innlemmelsen av litteratur i kunsten samt samlerne av romantisk kunst med deres uverdige kommersialisme og innflytelse.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [20]]

Naturalismens forfektere presenteres som det avantgarde og den skolen som kan gi naturen og virkeligheten den portrettering som sårt behøves innenfor samtidens kunst.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [21]] Naturalismens formspråk søker å fremstille naturen med all sin intensitet og illustrere dets realiteter til det ytterste potensiale, fritt for idealisering og subjektivitet.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [22]] Slik mestrer den naturalistiske tradisjonen å gjenopprette denne forbindelsen mellom kunstneren, mennesket og naturen eller virkeligheten i kraft av sine fremstillinger av byen og livet på landet innenfor billedkunsten.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [23]] Castagnary beskriver hvordan denne nye skolen adopterer alle former for liv i den synlige verden og gjør det til sitt motiv, men det mest sentrale er unektelig dets plassering av kunstneren i sentrum for sin epoke, noe som dermed gjør han nødt til å ta kunstens hensikt og således moralen i betraktning.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [24]] Dette forestående paradigmeskiftet gir etter kritikerens oppfatning den franske kunsten muligheten å fostre en ny og betydelig tradisjon som ikke lenger aspirerer etter å skape en kunst tuftet på fremstillinger og kanoner skapt av og for mennesker tilhørende fortiden.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [25]] Slik som klassisismen og romantikkens kunst bærer preg av og er uttrykk for den storhetstid de en gang hadde er det nå nødvendig å gi denne nye skolen sin rettmessig plass ettersom samfunnets modning tilsier det. 

Bakgrunnen for realismens og naturalismens utfoldelse i Norge 

Den norske guldalder innenfor billedkunst innledes av den sagnomsuste gruppen av fremdragende norske kunstnere med tilhold i Düsseldorf og München i 1870-årene.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [26]] Denne begavede generasjonen av norske malere besto av Gerhard Munthe, Eilif Petterson, Harriet Backer, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold. Hans Heyerdahl, Theodor Kittelsen, Kitty Kielland, Fritz Thaulow og Christian Krohg.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [27]] Deres læretid og virke i Tyskland finner sted nokså samtidig og nordmennene mottar viktige impulser under deres tid på kontinentet, spesielt fra det som ble tidenes ledende sentrum for kunst Paris.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [28]] Realismen hadde på denne tiden utvilsomt gjort sitt inntog i München og var under ledelse av Carl von Piloty (1826-1886) og hans elever den gjeldende tradisjonen med inspirasjon fra de italienske, hollandske og tyske gamle mestere.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [29]] Foruten deres dannelse ved akademiet var kontakten med fransk-realisme og den skole Castagnary så triumferende feiret tidligere samme århundre helt avgjørende for de unge kunstnerne.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [30]] Wilhelm Leibl (1844-1900) brakte med sin billedkunst, sterkt påvirket av hans beundring for Courbet, franske realisme og naturalisme til München da han returnerte i 1873.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [31]] Hans motiver minner oss i stor grad om de verk som kom til å bli en epokedefinerende for de nevnte norske malere og Leibls introduksjon av scener man tidligere kun hadde sett i 1600-tallets genre-maleriet vitner om en annen realisme enn den forfektet av Piloty. Fundamentet av dannelse innenfor det akademiske så vell som omgangen med periodens nye tendenser, ble i stor grad lagt i München før kunstnerne reist til Paris og bygget videre på dette.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [32]]

Erik Werenskiold og «Et møte» 

En elev av München-skolen som med tiden adopterte den nye franske stilen er Erik Werenskiold (1855-1938).[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [33]] Hans første møte med fransk realisme og naturalisme forekommer under den internasjonale kunstutstillingen i München året 1879 samt gjennom kontakt med det pulserende kunstnermiljøet i byen, hvorav det er vesentlig å nevne Max Liebermann (1847-1935).[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [34]] Blant de mest betydningsfulle eksempler på Werenskiolds fortolkning av naturalismens tendenser og formspråk finner man maleriet «Et møte», malt i to versjoner i henholdsvis 1879-80 og 1880-81. Verket ble til under Werenskiolds opphold i Paris fra nyåret 1881 og demonstrerer hans bearbeidelse av den overbærende ideen om å produsere en realistisk og sannferdig fremstilling i tråd med sine franske inspiratorer.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [35]] Maleriet illustrerer en bonde og to piker hentet fra den europeiske landsbygden stående i et åpent landskap med sletter og trær i bakgrunnen. Deres fremtoning er nøktern og beskjeden og underbygger sammen med motivvalget de franske tendensene kunstneren ønsket å tilegne seg. Verket vitner om en slags overgangsperiode for Werenskiold innenfor hans realisme og naturalisme, der de tydelige omrissene av trær og figurer samt definerte og detaljerte gjengivelser av de tre menneskene fortsatt tyder på at bildet er produsert i et atelier og ikke i friluft.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [36]] I denne hverdagslige scenen finner man derimot at landskapspartiene er mer preget av naturalismens krav om raskere og maleriske strøk, noe som ble vektlagt i deres avvisning av behovet for skisser og møysommelige studier.[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [37]]


[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [1]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 410.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [2]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 410.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [3]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 410.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [4]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 410.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [5]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 411.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [6]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 411.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [7]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 411. 

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [8]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 411.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [9]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [10]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [11]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [12]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [13]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [14]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [15]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [16]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [17]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [18]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [19]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 413.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [20]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 413.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [21]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [22]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [23]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [24]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 412.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [25]] Harrison mfl., Art in Theory 1815-1900, 413.  

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [26]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 351. 

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [27]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 352.

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [28]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 352.

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [29]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 352.

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [30]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 354.

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [31]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 354.

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [32]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 356. 

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [33]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 367. 

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [34]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 367. 

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [35]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 370.

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [36]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 370. 

[Applewebdata://C42FF84C-61A4-4A99-B946-B35F5FE73707 [37]] Berg mfl., Norges malerkunst bind 1, 389. 

Litteratur

Harrison, Charles, Paul, Wood, Jason, Gaiger. (red.). Art in Theory 1815-1900 - An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell Publishing Ltd, 1998.

Wickstrøm, Anne, Sigrid, Christie, Peter, Anker, Magne, Malmberg, Knut, Berg. (red.). Norges malerkunst Bind I. Fra høymiddelalderen til 1900. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag ASA, 1993.