Harald Sohlberg - Vinternatt i Rondane 2

Selvportrett fra 1896 Harald Sohlberg Av Harald Sohlberg.

"Vinternatt i Rondane ble skapt av Harald Sohlberg etter en påsketur i Rondane i 1889.

Biografi - Harald Sohlberg

Harald Sohlberg var en norsk maler, som var født i Oslo i 1869-1935. Han var en sentral kunstmaler i nyromantikkens gjennombrudd i Norge.

Sohlberg hadde sin særegen stil, der han la stor vekt på tegning og detaljer i bildene sine, men de var som regel ikke en ren kopi av naturen. Han likte å uttrykke naturopplevelsene sine og tilpasset tegningne og fargene for å få frem sin opplevelse av naturen. Symmetrisk komposisjon er et nøkkelord som passer til mange av hans verk, dette gjorde at bildene hadde en overnaturlig stemning i bildene hans, nesten religiøst

Maleriet

Sohlberg oppdaget motivet til maleriet "en vinternatt i Rondane" etter en påsketur i Rondane i 1889. Han begynte allerede på tur hjem å lage den aller første skissen til maleriet på toget, bak en konvolutt. Dette var bare en av mange andre rekke tegninger, skisser, og flere maleri av dette maleriet. Men det ferdig stilte maleriet ble ferdig 15 år senere i 1914. I mellomtiden hadde han flere ganger reist tilbake til de samme omgivelsene og tatt bilder for å bruke dem som studiematerialer.

Da han var ferdig hadde han et stort maleri på 160x180 som var malt på et lerret med oljemaling. Fremstilling av et snødekt vinterfjell i Rondane en kald og stjerneklar natt. Et typisk norsk motiv.

Teknikk og stil

Teknikken var svært annerledes. Presis og svært detaljfokusert er stikkordene til Sohlbergs teknikk. Trolig hadde hans tidligere kunstutdannelse noe med det å gjøre. Han gikk i lære hos en dekorasjonsmaler først. Så det kan ha noe med innvirkningen på den tekniske tilnærmingen hans.

Lasurteknikk er å skape dybde av fargene. En har en underliggende farge som skinner igjennom lasuren. Disse to lagene lager en optisk effekt, men blir ikke blandet fysisk sammen. Denne teknikken gjør at maleriet "Vinternatt i Rondane" åpner rommet i maleriet. Skaper en illusjon om at det er mye mer plass bak overflaten. Han har mange detaljer. Trærne er malt med veldig tynne strøk. Denne teknikken ga han mulighet til å være original, men like vel uttrykke storhet gjennom detaljene, samt at den oppnår denne fargeeffekten.

Komposisjonen er delt i tre deler: Forgrunnen som er trærne, fjellene og himmelen.

I forgrunnen har vi noen symboler, som de råtne trene i kors, også i fjellet har vi et kors som han hadde malt for det naturlige sår i terrenget.

Han har også jobbet med komposisjonene, for fjellene i Rondane er mer spredt utover, men i dette maleriet har han presset fjellene sammen. Samtidig er det som han har trukket fra gardinene (som er trærne) og inviterer oss inn i landskapet. Trærne blir trukket til siden som en inngangsport. Ser vi mer på det isdekkene fjellenetoppene, kan de se ut som et ansikt. Han har menneskeliggjort naturen, noe som var vanlig på denne tiden.

Vinternatt i Rondane Av Harald Sohlberg.

Et annet trekk som som er tatt i bruk, er at vi kan ikke se et eneste menneske. Et virkemiddel som gjør at vi som betrakter er de eneste menneskene som befinner oss i maleriet. 

Tema

I første øyekast kan dette maleriet minnes om det storslåtte naturen, at naturen og høyremakter (med tanke på at korsene i maleriet) kan være så vakker og mektig. En ser på bilde som om at "det gløder i mørket", det virker som en evig stillhet.

MEN Sohlberg hadde skrevet brev til en annen kunstner i deres tid, Ludvig Ravensberg i 1905, der Sohlberg hadde skrevet om dette maleriet:

"En kveld sto jeg på ski et vilt og dystert område. Himmelen glitret av tusenvis av blinkende brennende stjerner. Jeg har sjeldent sett himmelen så strålende pyntet, så levende.

alle spørsmålene strømmet inn i meg, om solsystemet, om det er andre verdener der oppe, om det kan være en del av noe større og om døden vil gi svar på det.

Jeg følte meg så liten og svak, som et insekt som kryper rundt her,

i hverdagens elendighet og trivialiteter;

dumskap og tomhet.

Jeg ble engstelig for hva det kunne være, og alt jeg ikke vet.

"Jeg må male dette", tenkte jeg.

Dette er sant. Dette er døden. En lang reise igjennom noe stygt, noe lite tiltrekkende. Noe skremmende. Et forferdelig tomrom."

Dersom en tar utgangspunkt i dette brevet så var dette ikke bare et sted i Rondane, men det handlet grunnleggende spørsmål rundt det å være et menneske. Det å leve, og om det finnes en evighet. På et vis handler det om en grunnleggende angst.

Skrik fra 1893 er regnet som Munchs ekspresjonistiske gjennombruddsverk.

Dersom vi trekker kort inn en annen kunstner på denne tiden, altså Edvard Munch, så har han malt "skrik" som også om handler om angst. Men han har malt det på en helt annen måte, og teknikk. Med grove pensel strøk og masse farger. Sohlberg har malt det mer beroligende. Han har romantisert det mer, gjemt det mer. Det har mer en kosmisk dimensjon. Kanskje også litt mer aktuell i dagens samfunns problemer, der vi gjemmer oss bak angsten og lager et "perfekt" liv i sosiale medier.