Abstrakt ekspresjonisme 3

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Den abstrakte ekspresjonismens utspring

Abstrakt ekspresjonisme er et kunsthistorisk begrep som ble introdusert i 1950-årene i USA.[1] Clement Greenberg beskriver retningen som en reduksjon av fargenes rolle gjennom en vilkårlig påføring av farger i ulik tetthet, samt at dette bidrar til at maleriet mister sin åpenhet.[2] Stilretningen deles inn i to grupper; kalligrafisk og ikonisk. Jackson Pollock (1912-1956) regnes som en typisk representant for den kalligrafiske stilen, hvor maleriene preges av et gjennomgående fritt linjespill over billedflaten, mens Mark Rothko (1903-1970) representerer den ikoniske formen. [1]

I After Abstract Expressionism fokuserer Greenberg spesielt på tre av Willhelm de Koonings (1904-1997) etterfølgere; Clyfford Still (1904-1980), Barnett Newmann (1905-1970) og Mark Rothko (1903-1970). Greenberg poengterer at både Still, Newman og Rothko har beveget seg et stykke utenfor den abstrakte ekspresjonismen da de jobber for å gjeninnføre fargenes rolle og maleriets åpenhet i sin kunst. Dette understreker at kunstnerne innenfor abstrakt ekspresjonisme preges av svært ulike uttrykk, og at begrepet heller betegner en holdning enn en spesifikk stil. [3]

Abstrakt ekspresjonisme utenfor USA

Abstrakt ekspresjonisme er den første amerikanske kunstretningen som har fått internasjonal innflytelse. Retningen markerer en slutt for Paris som den vestlige verdens kunsthovedstad, og åpner opp for et nytt kunstsentrum i New York.[3] Den abstrakte ekspresjonismen hadde paralleller i Europa, som for eksempel den franske tachisme, som tar inspirasjon av kritikeren Harold Rosenbergs begrep "Action Painting" hvor både Pollock og de Kooning var sentrale utøvere.[4] En parallell til den amerikanske kunstretningen var den nordeuropeiske kunstnergruppen COBRA.

Jakob Weidemann, Skogbunnsbilder

Jakob Weidemann (1923-2001) regnes i dag å være en av de mest sentrale kunstnerne innen abstrakt ekspresjonisme i Norge. Weidemann var elev av Eivind Lundboe ved formiddagskurset i frihåndstegning på Kunsthåndverkskolen i Bergen (1939), Kunstakademiet (1941), samt lærer Sven Erixson ved Kunsthögskolan i Stockholm (1944).[5] Hans tidlige motiver viser innflytelse fra både Kai Fjell og Edvard Munch. Weidemanns maleriske utvikling med tanke på motiv, fargeforhold samt ekspressive malermåte som senere utviklet seg til en form for abstrakt ekspresjonisme kom ikke frem før hans utstilling hos Blomqvist Kunsthandel i Oslo i 1946.[5]

Weidemanns fargebruk, impulsivitet og ekspressive penselstrøk kom til stor fascinasjon for publikum, og ved hans store utstilling på Kunstnernes Hus i 1950 utviklet Weidemann et formspråk som preget han gjennom det kommende tiåret. Med inspirasjon fra kunstnergruppen COBRA og det som foregikk i den internasjonale kunstnerverden utviklet Weidemann en sterkt ekspressiv, lyrisk-abstrakt stil i bildeserien sin Skogbunnsbilder.[5] Et av disse skogbunnsbildene er Furustubbe fra 1960.

Litteratur

Her listes bøkene opp.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Mørstad Erik, Malerileksikon, 7.
  2. Greenberg Clement, "After Abstract Expressionism" i Art in Theory 1900-2000, s. 785-787. Redigert av Charles Harrison & Paul Wood
  3. 3,0 3,1 Store norske leksikon, Abstrakt ekspresjonisme, hentet 5. oktober 2020. URL: https://snl.no/abstrakt_ekspresjonisme
  4. Mørstad Erik, Malerileksikon, 8.
  5. 5,0 5,1 5,2 Hellandsjø Karin, Jakob Weidemann i Norsk kunstnerleksikon. URL: https://nkl.snl.no/Jakob_Weidemann