Action painting

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Revisjon per 9. okt. 2020 kl. 08:03 av Maritbkv@uio.no (diskusjon | bidrag) (Jakob Weidemann)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Action painting er en amerikansk betegnelse for en form for maleri, og er tett knyttet til kunstbevegelsen abstrakt ekspresjonisme. Innenfor betegnelsen fremkommer metoder for action painting, som å dryppe maling og bevege seg over lerretet. Action henvender både til kunstnerens bevegelse utad verket, men også action som en handling som skjer imellom kunstner og verk. Kunstkritiker Harold Rosenberg (1906-1978), sammen med Clement Greenberg (1909-1994), spilte en viktig rolle i å definere trekk i den abstrakte ekspresjonismen, og det var Rosenberg som først omtalte action painting. Begrepet ligger tett opp mot den amerikanske kunstneren Jackson Pollocks verker.

Harold Rosenbergs The American Action Painters

Art News publiserte i 1952 Rosenbergs tekst om amerikanske action painters, som et av de første tilfellene som forklarer denne metoden å uttrykke kunst. I teksten formulerer Rosenberg begrepet action painting som et brudd med maleriet som en sjanger for å formidle et bilde, og at det heller har blitt et verktøy for å uttrykke en handling, eller et event. Det vil i kunstnerens spontane møte med lerretet skapes en spenning som fører til handlingen som skaper maleriet.X Gjennom denne handlingen blir ifølge Rosenberg skillet mellom kunst og kunstner helt brutt, og verket blir en biografi av kunstneren i det øyeblikket det skapes.X

Kan det i en amerikansk kontekst diskuteres at verket må frasi seg alle referanser til det figurative for å være et ordentlig action painting?

Jakob Weidemann

Jakob Weidemann, Vår, 1967. Tempera på papir montert på plate, 88 x 62 cm.

Formale trekk ved Weidemanns verker kan likne action painters etc. Weidemanns verk er formalt sett liknende et action painting, med et beveget, malerisk formspråk som virker å ha blitt skapt av en impulsiv og spontant handling. Det skiller seg mer fra Pollocks verker ved at det ikke fornekter sitt eget innhold. (Hellandsjø, s. 144) I Weidemanns verker beholder han en viss figurativitet, med referanser til naturen og sine subjektive opplevelser av den. Weidemanns verk Vår fra 1967 er ett eksempel på hans bevegelse mot et mer ekspressivt uttrykk. Strøkene i store deler av bildet er korte og virker påvirket av penselen, og de lengre strøkene er kraftige i kontrast. Penselens tilstedeværelse i verket fremkaller en fornemmelse av at kunstneren selv er tilstede (s. 147). Denne tilstedeværelsen er med på å skape inntrykket av at malerprosessen har vært en handling eller event, og dermed tett knyttet opp til action painting slik Rosenberg formulerer det. Likevel kan ikke Weidemanns verk regnes som et rent action painting slik som Jackson Pollocks verker, fordi han likevel beholder en viss figurativitet med sin henvisning til årstiden og den sanselige opplevelsen av den.  

Litteratur

Referanser