Forskjell mellom versjoner av «Bell, C. "The Aesthetic Hypothesis" 2»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
m
m (→‎"The Aesthetic Hypothesis" og konseptet om estetisk emosjon)
Linje 5: Linje 5:
 
== "The Aesthetic Hypothesis" og konseptet om estetisk emosjon ==
 
== "The Aesthetic Hypothesis" og konseptet om estetisk emosjon ==
  
−
I "The Aesthetic Hypothesis" fremmer Bell en kunstsyn som bygger på at kunsten kan muliggjøre en såkalt estetisk emosjon. Ifølge Bell er det ikke alle som har mulighet til å utvikle en slik kunstforståelse. Han mener at visse mennesker ikke vil kunne klare å oppleve den estetiske ekstasen han mener at kunsten kan gi.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110. </ref> Han vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Den genuine kunstopplevelsen er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Mennesker som kun klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og beskrivende elementer, vil ifølge Bell, være som døve menn på en konsert.<ref name=":0">Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.</ref> Dette kan anses for å være en ekskuderende tendens ved Bells teori. Kunsten blir her kun tilgjengelig for dem som har en slags iboende evne til å kjenne og sensitivitet ovenfor dypere og nærmest utenomjordiske emosjoner. Bells kunstsystem kritiseres av visse for å i for stor grad være basert på hans personlige smak og preferanser. For eksempel har modernistisk kunst, ifølge Bell, en annen evne til å frambringe estetisk emosjon, enn eldre og rent figurativ kunst.<ref>McLaughlin, "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form.", 436-437.</ref> Dermed utelukker han en stor mengde kunst fra hva han anser som viktig kunst.  
+
I "The Aesthetic Hypothesis" fremmer Bell en kunstsyn som bygger på at den visuelle kunsten kan muliggjøre en såkalt estetisk emosjon. Ifølge Bell er det ikke alle som har mulighet til å utvikle en slik kunstforståelse. Han mener at visse mennesker ikke vil kunne klare å oppleve den estetiske ekstasen han mener at kunsten kan gi.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110. </ref> Han vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Den genuine kunstopplevelsen er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Mennesker som kun klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og beskrivende elementer, vil ifølge Bell, være som døve menn på en konsert.<ref name=":0">Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.</ref> Dette kan anses for å være en ekskuderende tendens ved Bells teori. Kunsten blir her kun tilgjengelig for dem som har en slags iboende evne til å kjenne og sensitivitet ovenfor dypere og nærmest utenomjordiske emosjoner. Bells kunstsystem kritiseres av visse for å i for stor grad være basert på hans personlige smak og preferanser. For eksempel har modernistisk kunst, ifølge Bell, en annen evne til å frambringe estetisk emosjon, enn eldre og rent figurativ kunst.<ref>McLaughlin, "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form.", 436-437.</ref> Dermed utelukker han en stor mengde kunst fra hva han anser som viktig kunst.  
  
 
== Relevans i forhold til norsk kunst: Thorvald Erichsens poetiske lys  ==
 
== Relevans i forhold til norsk kunst: Thorvald Erichsens poetiske lys  ==

Revisjonen fra 24. mar. 2021 kl. 17:47

Kort om Clive Bell

Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker som var del av Bloomsburygruppen - en gruppe bestående av kunstnere, forfattere og teoretikere.[1] Bell var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren Roger Fry - som også del av det samme miljøet. Bell er særlig kjent for teorien kalt "The Aesthetic Hypothesis", hvor han understreker betydningen av sammspillet mellom linje og form i et kunstverk.[2] Han hadde et kunstsyn som vektla de formmessige aspektene, og det sies at hans teorier bidro til utviklingen av modernismen.[3]

"The Aesthetic Hypothesis" og konseptet om estetisk emosjon

I "The Aesthetic Hypothesis" fremmer Bell en kunstsyn som bygger på at den visuelle kunsten kan muliggjøre en såkalt estetisk emosjon. Ifølge Bell er det ikke alle som har mulighet til å utvikle en slik kunstforståelse. Han mener at visse mennesker ikke vil kunne klare å oppleve den estetiske ekstasen han mener at kunsten kan gi.[4] Han vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Den genuine kunstopplevelsen er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Mennesker som kun klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og beskrivende elementer, vil ifølge Bell, være som døve menn på en konsert.[5] Dette kan anses for å være en ekskuderende tendens ved Bells teori. Kunsten blir her kun tilgjengelig for dem som har en slags iboende evne til å kjenne og sensitivitet ovenfor dypere og nærmest utenomjordiske emosjoner. Bells kunstsystem kritiseres av visse for å i for stor grad være basert på hans personlige smak og preferanser. For eksempel har modernistisk kunst, ifølge Bell, en annen evne til å frambringe estetisk emosjon, enn eldre og rent figurativ kunst.[6] Dermed utelukker han en stor mengde kunst fra hva han anser som viktig kunst.

Relevans i forhold til norsk kunst: Thorvald Erichsens poetiske lys

Ill. 1. Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933. Olje på lerret, 60x73 cm. Hentet fra: Grev Wedels Plass Auksjoner https://gwpa.no/nb/lots/13142
Thorvald Erichsen (1868-1939) kan trekkes frem som en norsk kunstner som har relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at man kun behøver sanselig forståelse av farge, form og tredimensjonalitet, for å kunne verdsette et verk.[5] Erichsen omtales gjerne som en pioner og fornyer innen norsk billedkunst i tiden rundt forrige århundreskifte.[7] Innen "det rene maleri" hvor det er selve behandlingen av formen heller en motivvalget som står sentralt, er Erichsen av stor betydning. Jan Askeland anser Erichsens berømte maleri Fra Kviteseid fra 1900 for å være et portalverk inn i en ny era, heller enn fullstendig toneangivende for norsk billedkunst. Han fremhever Skoginteriør fra 1900 som det egentlige portalverket, i og med at her kommer abstraksjonsprosessen tydeligere fram.[8]

Erichsens maleri Kirken og banken. Lillehammer fra 1933 (Ill. 1), er et godt eksempel på kraftfull bruk av lysvirkninger og vektlegging av form. Her er det lyset, farget og formen som dominerer. Ifølge Gunnar Danbolt benyttet Erichsen seg tidlig av en nyskapende tendens hentet fra Frankrike, som innebar det å la lyset ligge i selve fargen, heller enn å la det komme fra forestilt lyskilde utenfor bildet.[9] Trygve Nergaard omtaler Erichsens fargebruk som lyskraftig og poetisk vibrerende.[10] Hans Jakob Brun skriver: "Indirekte eller direkte har også Thorvald Erichsens maleri, hvor lyset er konkretisert som selve innholdet i bildet, hatt en virkning på norsk kunst som knapt kan overvurderes."[11]

Erichsens kunstneriske utvikling gikk fra en naturlistisk fremstilling til et mer forenklet og konsentrert formuttrykk preget av en dekorativ karakter,[12] og det er nettopp denne vektleggingen av den dekorative formen som gjør Erichsen interessant i forhold til "The Aesthetic Hypothesis". Fargen og formen uttrykker lys, og er i seg selv nok.[13] Komposisjonene behøver ikke noen større narrativ eller detaljbeskriveler. Formene utgjør motivet, og dette er et sentralt modernistisk trekk, som er helt i tråd med Bells tankegang. Kirken og banken. Lillehammer (Ill. 1) fremstår kontemplativt, innadvendt og nærmest voldsomt på en og samme tid. Det innehar et poetisk innhold som hvis man tar utgangspunkt i Bells teori, kun kan dechiffreres av en betrakter med evne til å erfare verket gjennom estetisk emosjon.

Litteratur

Askeland, Jan. "Året 1900 i norsk billedkunst". Kunst og Kultur 65, no. 1 (1982): 3-17.

Bell, Clive. "The Aesthetic Hypothesis". I Art in Theory. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 107-110. Malden: Blackwell Publishing, 1998.

Brun, Hans Jakob. "Etterkrigstid". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 201-346. Oslo: Gyldendal, 2000.

Lange, Marit og Nils Messel. "Inn i et nytt århundre 1900-1914". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 9-54. Oslo: Gyldendal, 2000.

Nergaard, Trygve. "Mellomkrigstiden". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 55-200. Oslo: Gyldendal, 2000.

Britannica, s.v. "Clive Bell". 13.09.2020. https://www.britannica.com/biography/Clive-Bell

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2018.

Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Vol. 1. Kunst og kulturs Serie. Oslo: Universitetsforlaget, 1985.

McLaughlin, Thomas M. "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form." The Journal of Aesthetics and Art Criticism 35, no. 4 (1977): 433-443.

Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen" av Kristian Smidt. 04.10.2019. https://snl.no/Bloomsburygruppen

Referanser

  1. ↑ Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".
  2. ↑ Britannica, s.v. "Clive Bell".
  3. ↑ Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.
  4. ↑ Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110.
  5. ↑ 5,0 5,1 Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.
  6. ↑ McLaughlin, "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form.", 436-437.
  7. ↑ Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 11.
  8. ↑ Askeland, "Året 1900 i norsk billedkunst", 12-13 og 16-17.
  9. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 249.
  10. ↑ Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.
  11. ↑ Brun, "Etterkrigstiden", 209.
  12. ↑ Malmanger, Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel, 35.
  13. ↑ Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 17.
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/norskbilledkunst/index.php?title=Bell,_C._%22The_Aesthetic_Hypothesis%22_2&oldid=5490»