Forskjell mellom versjoner av «Bell, C. "The Aesthetic Hypothesis" 2»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
m ("Significant form" og estetisk emosjon)
("Significant form")
 
(15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
   
 
   
Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker som var del av Bloomsburygruppen - en vennekrets bestående av kunstnere, forfattere og kritikere i England fra 1906 og utover. Disse satte den estetiske opplevelsen svært høyt.<ref>Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".</ref> Bell var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren Roger Fry - som også var del av det samme miljøet. Bell er særlig kjent for teorien om "significant form", hvor han understreker betydningen av samspillet mellom linjer og farger i den visuelle kunsten.<ref>Britannica, s.v. "Clive Bell".</ref> Han hadde et kunstsyn som vektla de formalistiske aspektene, og det kan sies at hans teorier bidro til utviklingen av modernismen.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.</ref>
+
Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker. Han var del av Bloomsburygruppen - en vennekrets bestående av kunstnere, forfattere og kritikere i England, som var aktiv fra 1906 og utover. Disse satte den estetiske opplevelsen svært høyt.<ref>Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".</ref> Bell var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren- og kunstneren Roger Fry, som også var del av det samme miljøet. Bell er særlig kjent for teorien om "significant form", hvor han understreker betydningen av samspillet mellom linjer og farger i den visuelle kunsten.<ref>Britannica, s.v. "Clive Bell".</ref> Han hadde et kunstsyn som vektla formalisme, og det kan sies at hans teorier bidro til utviklingen av modernismen.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.</ref>
  
 
== "The Aesthetic Hypothesis"  ==
 
== "The Aesthetic Hypothesis"  ==
  
==="Significant form" og estetisk emosjon  ===
+
==="Significant form"   ===
Tekstutdraget "The Aesthetic Hypothesis" som har sin opprinnelse i boken ''Art'', skrevet av Bell og utgitt i 1914, fremmer et kunstsyn som går ut på at den visuelle kunsten kan muliggjøre en såkalt estetisk emosjon. Det er erfaringen av "significant form" i kunsten som igangsetter denne estetiske emosjonen,<ref name=":1" /> og det er "significant form" som er fellesnevneren mellom all visuell kunst. Det er altså relasjonen mellom- og kombinasjonen av linjer og farger som utgjør en "significant form" i et verk.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 108.</ref> Ifølge Bell er det ikke alle som har mulighet til å utvikle en kunstforståelse som innebærer estetisk emosjon. Han mener at visse mennesker ikke vil kunne klare å oppleve den estetiske ekstasen som kunsten kan gi.<ref name=":1">Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110. </ref> Bell vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Den genuine og dype kunstopplevelsen er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Mennesker som kun klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og deskriptive elementer, er ifølge Bell, som "døve menn på en konsert" i møte med kunsten.<ref name=":0">Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.</ref> Dette kan anses for å være en ekskuderende tendens ved Bells teori. Kunsten blir her kun tilgjengelig for dem som har en slags iboende evne til å kjenne- og har sensitivitet ovenfor dypere og nærmest utenomjordiske emosjoner. Bells kunstsystem kritiseres av visse for å i for stor grad være basert på hans personlige smak og preferanser. For eksempel har modernistisk kunst, ifølge Bell, en annen evne til å frambringe estetisk emosjon, enn for eksempel rent naturalistisk kunst.<ref>McLaughlin, "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form.", 436-437.</ref> Dermed utelukker han en stor mengde kunst fra hva han anser for å være betydningsfull.  
+
Tekstutdraget "The Aesthetic Hypothesis" (1914) har sin opprinnelse i boken ''Art'', skrevet av Bell. Utdraget fremmer et kunstsyn som går ut på at den visuelle kunsten kan muliggjøre en såkalt estetisk emosjon. Ifølge Bell aktiverer erfaringen av "significant form" i kunsten denne estetiske emosjonen,<ref name=":1" /> og han anser "significant form" for å være fellesnevneren mellom all visuell kunst. I dette kunstsynet er det er altså relasjonen mellom- og kombinasjonen av linjer og farger som utgjør "significant form" i et verk, og disse utgjør verkets essensielle kvalitet.<ref>Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 108.</ref>  
 +
 
 +
=== Estetisk emosjon ===
 +
Ifølge Bell har ikke alle mulighet til å utvikle en kunstforståelse som innebærer estetisk emosjon. Han mener at visse mennesker ikke klarer å oppleve den estetiske ekstasen som kunsten kan gi.<ref name=":1">Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110. </ref> Bell vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Den genuine og dype kunstopplevelsen er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Mennesker som bare klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og deskriptive elementer, er ifølge Bell, som "døve menn på en konsert" i møte med kunsten.<ref name=":0">Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.</ref>    
 +
 
 +
Dette kan anses for å være en ekskuderende tendens ved Bells teori. Kunsten blir alene tilgjengelig for dem som har en slags iboende evne til å kjenne- og har sensitivitet ovenfor dypere og nærmest utenomjordiske emosjoner. Bells kunstsystem kritiseres av visse for å i for stor grad være basert på hans personlige smak og preferanser. For eksempel har modernistisk kunst, ifølge Bell, en annen evne til å frambringe estetisk emosjon, enn for eksempel rent naturalistisk kunst.<ref>McLaughlin, "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form.", 436-437.</ref> Slik utelukker han en stor mengde kunst fra hva han anser for å være betydningsfull, og dette kan fremstå som et begrensende trekk ved hans ståsted.
  
 
== Relevans i forhold til norsk kunst  ==
 
== Relevans i forhold til norsk kunst  ==
[[Fil:Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933.jpg|miniatyr|800x800px|ill. 1. Thorvald Erichsen, ''Kirken og banken. Lillehammer'', 1933. Olje på lerret, 60x73 cm.  
+
[[Fil:Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933.jpg|miniatyr|500x500px|ill. 1. Thorvald Erichsen, ''Kirken og banken. Lillehammer'', 1933. Olje på lerret, 60x73 cm.  
 
Hentet fra: Grev Wedels Plass Auksjoner  
 
Hentet fra: Grev Wedels Plass Auksjoner  
  
 
https://gwpa.no/nb/lots/13142
 
https://gwpa.no/nb/lots/13142
 
]]
 
]]
 +
===Thorvald Erichsens forenklede formspråk ===
 +
Thorvald Erichsens (1868-1939) kunstproduksjon har relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at man kun behøver en sanselig forståelse av farge, form og tredimensjonalitet, for å kunne erfare et verk.<ref name=":0" />
  
=== Thorvald Erichsens forenklede formspråk ===
+
Erichsen omtales gjerne som en pioner og fornyer innen norsk billedkunst i tiden rundt forrige århundreskifte.<ref>Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 11.</ref> Innen "det rene maleri" hvor det er selve behandlingen av formen heller en motivvalget som står sentralt, er Erichsen av stor betydning. Jan Askeland anser Erichsens berømte maleri ''Fra Kviteseid'' fra 1900 for å være et portalverk inn i en ny era. Han poengterer dog at han ikke ser det som fullstendig toneangivende for de overordnede tendensene i norsk billedkunst i tiden etter. Han trekker frem ''Skoginteriør,'' også fra 1900, som det egentlige portalverket, i og med at i dette kommer abstraksjonsprosessen tydeligere fram.<ref>Askeland, "Året 1900 i norsk billedkunst", 12-13 og 16-17.</ref>  
Thorvald Erichsen (1868-1939) kan trekkes frem som en norsk kunstner som har relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at man kun behøver en sanselig forståelse av farge, form og tredimensjonalitet, for å kunne erfare et verk.<ref name=":0" /> Erichsen omtales gjerne som en pioner og fornyer innen norsk billedkunst i tiden rundt forrige århundreskifte.<ref>Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 11.</ref> Innen "det rene maleri" hvor det er selve behandlingen av formen heller en motivvalget som står sentralt, er Erichsen av stor betydning. Jan Askeland anser Erichsens berømte maleri ''Fra Kviteseid'' fra 1900 for å være et portalverk inn i en ny era. Han poengterer dog at han ikke ser det som fullstendig toneangivende for de overordnede tendensene i norsk billedkunst i tiden etter. Han trekker frem ''Skoginteriør,'' også fra 1900, som det egentlige portalverket, i og med at her kommer abstraksjonsprosessen tydeligere fram.<ref>Askeland, "Året 1900 i norsk billedkunst", 12-13 og 16-17.</ref>  
 
  
Erichsens kunstneriske utvikling gikk altså i løpet av hans kunstnerskap fra en naturalistisk fremstilling til et mer forenklet og konsentrert formuttrykk preget av en dekorativ karakter,<ref>Malmanger, ''Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel'', 35.</ref> og det er nettopp denne vektleggingen av den dekorative formen som gjør Erichsen interessant i forhold til "The Aesthetic Hypothesis". Fargen og formen uttrykker lys, og er i seg selv nok.<ref>Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 17.</ref> Komposisjonene behøver ingen større narrativer eller detaljbeskriveler. Formene utgjør motivet, og dette er et sentralt modernistisk trekk, som er helt i tråd med Bells tankegang.
+
Erichsens kunstneriske utvikling gikk altså i løpet av hans kunstnerskap fra en naturalistisk fremstilling til et mer forenklet og konsentrert formuttrykk preget av en dekorativ karakter,<ref>Malmanger, ''Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel'', 35.</ref> og det er nettopp denne vektleggingen av den dekorative formen som gjør Erichsen interessant i forhold til "The Aesthetic Hypothesis". Fargen og formen uttrykker lys, og er i seg selv nok.<ref>Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 17.</ref> Komposisjonene behøver ingen større narrativer eller detaljbeskriveler. Formene utgjør motivet, og dette er et sentralt modernistisk trekk, som er i tråd med Bells tankegang.
  
 
=== Thorvald Erichsen, ''Kirken og banken. Lillehammer'', 1933 ===
 
=== Thorvald Erichsen, ''Kirken og banken. Lillehammer'', 1933 ===
Erichsens verk ''Kirken og banken. Lillehammer'' fra 1933 (ill. 1), er et godt eksempel på kraftfull bruk av lysvirkninger og vektlegging av form. Her er det lyset, fargen og formen som dominerer. Erichsen benyttet seg tidlig av en nyskapende tendens hentet fra Frankrike, som innebar det å la lyset ligge i selve fargen, heller enn å la det komme fra en forestilt lyskilde utenfor bildet.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 249.</ref>  Denne typen fargebruk kan omtales som lyskraftig og poetisk vibrerende.<ref>Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.</ref> Hans Jakob Brun skriver: ''"Indirekte eller direkte har også Thorvald Erichsens maleri, hvor lyset er konkretisert som selve innholdet i bildet, hatt en virkning på norsk kunst som knapt kan overvurderes."''<ref>Brun, "Etterkrigstiden", 209.</ref> Erichsens lysvirkninger har altså ifølge Brun hatt stor innflytelse på norsk kunst. ''Kirken og banken. Lillehammer'' (ill. 1) fremstår kontemplativt, innadvendt og nærmest voldsomt på en og samme tid. Det innehar et poetisk innhold, som hvis man tar utgangspunkt i Bells teori, kun kan dechiffreres av en betrakter med evne til å erfare verket gjennom estetisk emosjon.
+
Erichsens verk ''Kirken og banken. Lillehammer'' fra 1933 (ill. 1), er et godt eksempel på en kraftfull bruk av lysvirkninger og vektlegging av form. Her er det lyset, fargen og formen som dominerer. Erichsen benyttet seg tidlig av en nyskapende tendens hentet fra Frankrike, som innebar å la lyset ligge i selve fargen, heller enn å la det komme fra en forestilt lyskilde utenfor bildet.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 249.</ref>  Denne typen fargebruk kan omtales som lyskraftig og poetisk vibrerende.<ref>Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.</ref> Hans-Jakob Brun skriver: ''"Indirekte eller direkte har også Thorvald Erichsens maleri, hvor lyset er konkretisert som selve innholdet i bildet, hatt en virkning på norsk kunst som knapt kan overvurderes."''<ref>Brun, "Etterkrigstid", 209.</ref> Erichsens lysvirkninger har altså ifølge Brun hatt stor innflytelse på norsk kunst. ''Kirken og banken. Lillehammer'' (ill. 1) fremstår kontemplativt, innadvendt og nærmest voldsomt på en og samme tid. Det innehar et poetisk innhold, som hvis man tar utgangspunkt i Bells teori om "significant form", kun kan dechiffreres av en betrakter med evne til å erfare verket gjennom estetisk emosjon.
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
 
Askeland, Jan. "Året 1900 i norsk billedkunst". ''Kunst og Kultur'' 65, no. 1 (1982): 3-17.
 
Askeland, Jan. "Året 1900 i norsk billedkunst". ''Kunst og Kultur'' 65, no. 1 (1982): 3-17.
Linje 28: Linje 34:
 
Britannica, s.v. "Clive Bell". 13.09.2020. https://www.britannica.com/biography/Clive-Bell
 
Britannica, s.v. "Clive Bell". 13.09.2020. https://www.britannica.com/biography/Clive-Bell
  
Brun, Hans Jakob. "Etterkrigstid". I ''Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk''. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 201-346. Oslo: Gyldendal, 2000.
+
Brun, Hans-Jakob. "Etterkrigstid". I ''Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk''. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 201-346. Oslo: Gyldendal, 2000.
  
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 2018.
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag''. Oslo: Det norske samlaget, 2018.
Linje 42: Linje 48:
 
Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen" av Kristian Smidt. 04.10.2019. https://snl.no/Bloomsburygruppen
 
Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen" av Kristian Smidt. 04.10.2019. https://snl.no/Bloomsburygruppen
  
== Referanser ==
+
=== Referanser ===
 
[[Kategori:1900-1945]]
 
[[Kategori:1900-1945]]
 
[[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]]
 
[[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]]
 
<references />
 
<references />

Nåværende revisjon fra 28. mar. 2021 kl. 17:30

Clive Bell (1881-1964) var en sentral britisk kunstkritiker. Han var del av Bloomsburygruppen - en vennekrets bestående av kunstnere, forfattere og kritikere i England, som var aktiv fra 1906 og utover. Disse satte den estetiske opplevelsen svært høyt.[1] Bell var gift med kunstneren Vanessa Bell og var nær venn med kunstkritikeren- og kunstneren Roger Fry, som også var del av det samme miljøet. Bell er særlig kjent for teorien om "significant form", hvor han understreker betydningen av samspillet mellom linjer og farger i den visuelle kunsten.[2] Han hadde et kunstsyn som vektla formalisme, og det kan sies at hans teorier bidro til utviklingen av modernismen.[3]

"The Aesthetic Hypothesis"

"Significant form"

Tekstutdraget "The Aesthetic Hypothesis" (1914) har sin opprinnelse i boken Art, skrevet av Bell. Utdraget fremmer et kunstsyn som går ut på at den visuelle kunsten kan muliggjøre en såkalt estetisk emosjon. Ifølge Bell aktiverer erfaringen av "significant form" i kunsten denne estetiske emosjonen,[4] og han anser "significant form" for å være fellesnevneren mellom all visuell kunst. I dette kunstsynet er det er altså relasjonen mellom- og kombinasjonen av linjer og farger som utgjør "significant form" i et verk, og disse utgjør verkets essensielle kvalitet.[5]

Estetisk emosjon

Ifølge Bell har ikke alle mulighet til å utvikle en kunstforståelse som innebærer estetisk emosjon. Han mener at visse mennesker ikke klarer å oppleve den estetiske ekstasen som kunsten kan gi.[4] Bell vektlegger på denne måten det personlige og det individuelle i møtet med kunsten. Enkeltmennesket får i hans kunstsyn en sentral plass. Den genuine og dype kunstopplevelsen er altså for Bell noe som kun visse mennesker kan oppnå. Mennesker som bare klarer å føle engasjement for kunst som innebærer figurativ representasjon og deskriptive elementer, er ifølge Bell, som "døve menn på en konsert" i møte med kunsten.[6]

Dette kan anses for å være en ekskuderende tendens ved Bells teori. Kunsten blir alene tilgjengelig for dem som har en slags iboende evne til å kjenne- og har sensitivitet ovenfor dypere og nærmest utenomjordiske emosjoner. Bells kunstsystem kritiseres av visse for å i for stor grad være basert på hans personlige smak og preferanser. For eksempel har modernistisk kunst, ifølge Bell, en annen evne til å frambringe estetisk emosjon, enn for eksempel rent naturalistisk kunst.[7] Slik utelukker han en stor mengde kunst fra hva han anser for å være betydningsfull, og dette kan fremstå som et begrensende trekk ved hans ståsted.

Relevans i forhold til norsk kunst

ill. 1. Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933. Olje på lerret, 60x73 cm. Hentet fra: Grev Wedels Plass Auksjoner https://gwpa.no/nb/lots/13142

Thorvald Erichsens forenklede formspråk

Thorvald Erichsens (1868-1939) kunstproduksjon har relevans i forhold til Bell's tekst "The Aesthetic Hypothesis". Det forenklede forspråket som kan sees i mange av Erichsens malerier kan knyttes til Bells holdning om at man kun behøver en sanselig forståelse av farge, form og tredimensjonalitet, for å kunne erfare et verk.[6]

Erichsen omtales gjerne som en pioner og fornyer innen norsk billedkunst i tiden rundt forrige århundreskifte.[8] Innen "det rene maleri" hvor det er selve behandlingen av formen heller en motivvalget som står sentralt, er Erichsen av stor betydning. Jan Askeland anser Erichsens berømte maleri Fra Kviteseid fra 1900 for å være et portalverk inn i en ny era. Han poengterer dog at han ikke ser det som fullstendig toneangivende for de overordnede tendensene i norsk billedkunst i tiden etter. Han trekker frem Skoginteriør, også fra 1900, som det egentlige portalverket, i og med at i dette kommer abstraksjonsprosessen tydeligere fram.[9]

Erichsens kunstneriske utvikling gikk altså i løpet av hans kunstnerskap fra en naturalistisk fremstilling til et mer forenklet og konsentrert formuttrykk preget av en dekorativ karakter,[10] og det er nettopp denne vektleggingen av den dekorative formen som gjør Erichsen interessant i forhold til "The Aesthetic Hypothesis". Fargen og formen uttrykker lys, og er i seg selv nok.[11] Komposisjonene behøver ingen større narrativer eller detaljbeskriveler. Formene utgjør motivet, og dette er et sentralt modernistisk trekk, som er i tråd med Bells tankegang.

Thorvald Erichsen, Kirken og banken. Lillehammer, 1933

Erichsens verk Kirken og banken. Lillehammer fra 1933 (ill. 1), er et godt eksempel på en kraftfull bruk av lysvirkninger og på vektlegging av form. Her er det lyset, fargen og formen som dominerer. Erichsen benyttet seg tidlig av en nyskapende tendens hentet fra Frankrike, som innebar å la lyset ligge i selve fargen, heller enn å la det komme fra en forestilt lyskilde utenfor bildet.[12] Denne typen fargebruk kan omtales som lyskraftig og poetisk vibrerende.[13] Hans-Jakob Brun skriver: "Indirekte eller direkte har også Thorvald Erichsens maleri, hvor lyset er konkretisert som selve innholdet i bildet, hatt en virkning på norsk kunst som knapt kan overvurderes."[14] Erichsens lysvirkninger har altså ifølge Brun hatt stor innflytelse på norsk kunst. Kirken og banken. Lillehammer (ill. 1) fremstår kontemplativt, innadvendt og nærmest voldsomt på en og samme tid. Det innehar et poetisk innhold, som hvis man tar utgangspunkt i Bells teori om "significant form", kun kan dechiffreres av en betrakter med evne til å erfare verket gjennom estetisk emosjon.

Litteratur

Askeland, Jan. "Året 1900 i norsk billedkunst". Kunst og Kultur 65, no. 1 (1982): 3-17.

Bell, Clive. "The Aesthetic Hypothesis". I Art in Theory. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 107-110. Malden: Blackwell Publishing, 1998.

Britannica, s.v. "Clive Bell". 13.09.2020. https://www.britannica.com/biography/Clive-Bell

Brun, Hans-Jakob. "Etterkrigstid". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 201-346. Oslo: Gyldendal, 2000.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2018.

Lange, Marit, og Nils Messel. "Inn i et nytt århundre 1900-1914". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 9-54. Oslo: Gyldendal, 2000.

Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel: Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Vol. 1. Kunst og Kulturs Serie. Oslo: Universitetsforlaget, 1985.

McLaughlin, Thomas M. "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form." The Journal of Aesthetics and Art Criticism 35, no. 4 (1977): 433-443.

Nergaard, Trygve. "Mellomkrigstiden". I Norges Malerkunst: Bd. 2: Vårt eget århundre: Med presentasjon av norsk grafikk. 2. Utg, redigert av Knut Berg, 55-200. Oslo: Gyldendal, 2000.

Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen" av Kristian Smidt. 04.10.2019. https://snl.no/Bloomsburygruppen

Referanser

  1. Store norske leksikon, s.v. "Bloomsburygruppen".
  2. Britannica, s.v. "Clive Bell".
  3. Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 107.
  4. 4,0 4,1 Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 110.
  5. Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 108.
  6. 6,0 6,1 Bell, "The Aesthetic Hypothesis", 109.
  7. McLaughlin, "Clive Bell's Aesthetic: Tradition and Significant Form.", 436-437.
  8. Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 11.
  9. Askeland, "Året 1900 i norsk billedkunst", 12-13 og 16-17.
  10. Malmanger, Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel, 35.
  11. Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 17.
  12. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 249.
  13. Nergaard, "Mellomkrigstiden", 159.
  14. Brun, "Etterkrigstid", 209.