Forskjell mellom versjoner av «Castagnary, J.A. "The Three Contemporary Schools" 3»
(→Kilder) |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Et av de første eksemplene på det særnorske stemningspregede landskapsmaleriet blir malt av Kitty Kielland sommeren 1886. Motivet består av et stille skogstjern i skumringstimene, der det stille og relativt dempede motivet står i kontrast til de lyssterke og fargepregede landskapsmaleriene til de tidligere friluftsmalerne. | Et av de første eksemplene på det særnorske stemningspregede landskapsmaleriet blir malt av Kitty Kielland sommeren 1886. Motivet består av et stille skogstjern i skumringstimene, der det stille og relativt dempede motivet står i kontrast til de lyssterke og fargepregede landskapsmaleriene til de tidligere friluftsmalerne. | ||
| − | == | + | == Litteratur == |
| + | Her skrives bøker og artikler inn. Bruk chicago-malen. | ||
=== Referanser === | === Referanser === | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | [[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | ||
<references /> | <references /> | ||
| − | |||
| − | |||
Revisjonen fra 3. mar. 2022 kl. 16:26
Jules Antoine Castagnary var en fransk kunstkritiker i siste halvdel av 1800-tallet, og var innflytelsesrik igjennom sine liberale kritikker og tekster som ofte fremmet det avant-garde i kunsten. Med sitt essay "The Three Contemporary Schools", publisert i 1863 som en åpning til sin anmeldelse av årets salong, definerer Castagnary ideene bak de tre prominente kunstretningene i hans samtid: klassisismen, romantikken og naturalismen, og oppfordrer naturalismens videre fremvekst i den franske kunstscenen(KILDE). I Norge tyve år senere, vokser et kunstnerkollektiv frem på gården Fleskum i Bærum sommeren 1886. I løpet av denne sommeren vokser det nye tendenser frem i dette kollektivet, en form for nyromantikk(KILDE). Kitty Kielland sitt "Sommernatt" ifra denne sommeren 1886, illustrerer hvordan Castagnary sine definisjoner av romantikken og naturalismen, når en form for syntese i det norske stemningsmaleriet.
Innhold
Kunstens formål
Påstanden om at kunstens formål er var å fremstille det idelle eller det skjønne, var akseptert blant kunstakademiene og mye av kunsten i Paris rundt midten av århundret. Nyklassisismen og romantikken sitt formspråk og motiv fremmer en forstand om at kunsten skal fremstille en forhøyet natur - enten det er basert på klassiske idealer eller en fri kunstner sine inntrykk og følelser (KILDE)- en forstand som Castagnary bryter med. "The Beautiful is not a reality that exists outside man"(KILDE), det skjønne blir påstått av Castagnary som noe som ikke kan eksistere utenfor menneskets subjektive persepsjon, og kan slik ikke fungere som et allment ideal for kunsten. Det at noe kan anses i allmenhet som skjønt eller ikke, er videre bestemt av verdier og normer i en større gruppe eller samfunn, ikke en konkret rangering av stil eller motiv. Slik fremstiller Castagnary et likt utgangspunkt for disse tre retningene, naturen. Nyklassisk, romantisk og naturalistisk kunst tar, grunnet i reduksjonen av det skjønne eller idelle, utgangspunkt i det eneste felles for enhver kunstner, naturen selv.
Klassikerne, romantikerne og naturalistene
Castagnary påstar at: "Nature is the foundation of art[1]", og at de tre relevante kunstretningene kun tolker og fremstiller denne naturen gjennom forskjellige synspunkt og ideologier.
Den klassiske tradisjonen fremstiller naturen gjennom et nåløye av idealer og konvensjoner basert på renessansen og antikkens tradisjoner. Slik blir virkeligheten fordreiet og endret til å kunne tilegnes egenskaper som ikke konkret og objektivt eksisterer i naturen selv. Castagnary tilegner slik det klassiske en reduserende egenskap, der dens formål om å forhøye, ender opp med å fordreie og deformere.
Den romantiske kunsten fremstiller naturen gjennom den frie kunstnerens subjektive filter. Virkeligheten blir anerkjent som noe opplevd, men den individuelle opplevelsen blir vektlagt over det konkrete og absolutte[2][3]. Romantikerne danner slik en virkelighet som ikke reflekterer det rent virkelige, men heller inntrykket virkeligheten gir kunstneren, der stiluttrykket også reflekterer denne dramatiseringen og individualiteten som blir tilegnet det opplevde. Romantikkens innførsel av kunstnerens opplevelse fører slik til at kunsten rømmer ifra virkeligheten i fordel for kunstnerens egen fremstilling av den. Naturalistene i motsetning til det klassiske og romantiske, fremstiller naturen uten å tilegne en idealisering eller en opplevelsesbasert subjektivitet. Virkeligheten blir avbildet slik den er, med ingen eller tilnærmet null tilsløring; eller det Castagnary ville beskrevet som fordreining. Reproduseringen av naturen oppfyller Castagnary sitt syn på skjønnhet og ideale, i mangel av det subjektive ender naturalistisk kunst opp som en kulminasjon av Castagnary sitt søken etter den konkrete kunsten, separat ifra det subjektive og fabrikkerte.
"Sommernatt" - Kitty Kielland
Et av de første eksemplene på det særnorske stemningspregede landskapsmaleriet blir malt av Kitty Kielland sommeren 1886. Motivet består av et stille skogstjern i skumringstimene, der det stille og relativt dempede motivet står i kontrast til de lyssterke og fargepregede landskapsmaleriene til de tidligere friluftsmalerne.
Litteratur
Her skrives bøker og artikler inn. Bruk chicago-malen.
