Forskjell mellom versjoner av «Chernyshevsky, N.G. "The Aesthetic Relation of Art to Reality"»
(Teori-del) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Den estetiske relasjonen mellom kunsten og virkeligheten''' | |
| + | |||
| + | Chernyshevsky argumenterer for at kunstteorien skal gjennomgå den samme realitetsorienteringen som de andre kunnskapsområder er gjennomgått i tråd med den vitenskapelige impulsen. I tekstens andre del utvikles det et slags argument for realisme basert på psykologisk moral, ved å vise hvordan en realistisk sinnsinnstilling moderer menneskets begjær (i kontrast virker fantasien opphissende på begjæret). I tekstens tredje del konstaterer han hvordan mennesket skiller seg fra de ideelle og imaginære vesener som ofte er representert i kunsten, men ved hjelp av menneskeformen. Videre konstateres det at om begjærets høyeste mål er det absolutte kan bare kunsten tilfredsstille den estetiske sans ved kunstens evne til løsrivelse fra naturen og livets mangler. Chernyshevsky plasserer derimot, i tråd med den vitenskapelige impulsen, det reelle over det imaginære. Kunstens relasjon til livet ligner historiens relasjon til livet (en relasjon som kan betegnes som beskrivelsesakt) men der historien tar for seg det sosiale livet tar kunsten for seg det individuelle. Kunsten beskjeftiger seg med gjengivelsens detaljrikdom, og om kunstnerens individuelle vurderinger og dommer fremheves i gjengivelsen av fenomenene, da opphøyes det kunstneriske arbeidets betydning og nærmer seg en vitenskapelig betydning. Skjønnheten ligger altså ikke i det imaginære, men i det relle livet. Chernyshevsky vender seg mot en estetikk som anser det sublime i kunsten for å være kunstverk der det uendeliges ide fremtrer, hvilket betyr at ideens betydning vektlegges fremfor formens betydning (man kan si at formen agerer på vegne av ideen i dette tilfellet). Chernyshevsky likestiller relasjonen mellom kunsten og realiteten, og gjør relasjonen til samme art som den som er mellom vitenskapen og realiteten. Videre anses ikke dette for å være en nedverdigelse eller en reduksjon av kunstens vesen. Derimot ligger kunstens verdi i sin tjeneste for menneskeheten, for den sanne poesien og kunsten blir en slags lærebok for livet, en lærebok som studeres med glede, til og med av de som ikke studerer andre lærebøker. | ||
| + | |||
[[Kategori:1870-1900]] | [[Kategori:1870-1900]] | ||
[[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | [[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | ||
Revisjonen fra 4. mar. 2022 kl. 19:17
Den estetiske relasjonen mellom kunsten og virkeligheten
Chernyshevsky argumenterer for at kunstteorien skal gjennomgå den samme realitetsorienteringen som de andre kunnskapsområder er gjennomgått i tråd med den vitenskapelige impulsen. I tekstens andre del utvikles det et slags argument for realisme basert på psykologisk moral, ved å vise hvordan en realistisk sinnsinnstilling moderer menneskets begjær (i kontrast virker fantasien opphissende på begjæret). I tekstens tredje del konstaterer han hvordan mennesket skiller seg fra de ideelle og imaginære vesener som ofte er representert i kunsten, men ved hjelp av menneskeformen. Videre konstateres det at om begjærets høyeste mål er det absolutte kan bare kunsten tilfredsstille den estetiske sans ved kunstens evne til løsrivelse fra naturen og livets mangler. Chernyshevsky plasserer derimot, i tråd med den vitenskapelige impulsen, det reelle over det imaginære. Kunstens relasjon til livet ligner historiens relasjon til livet (en relasjon som kan betegnes som beskrivelsesakt) men der historien tar for seg det sosiale livet tar kunsten for seg det individuelle. Kunsten beskjeftiger seg med gjengivelsens detaljrikdom, og om kunstnerens individuelle vurderinger og dommer fremheves i gjengivelsen av fenomenene, da opphøyes det kunstneriske arbeidets betydning og nærmer seg en vitenskapelig betydning. Skjønnheten ligger altså ikke i det imaginære, men i det relle livet. Chernyshevsky vender seg mot en estetikk som anser det sublime i kunsten for å være kunstverk der det uendeliges ide fremtrer, hvilket betyr at ideens betydning vektlegges fremfor formens betydning (man kan si at formen agerer på vegne av ideen i dette tilfellet). Chernyshevsky likestiller relasjonen mellom kunsten og realiteten, og gjør relasjonen til samme art som den som er mellom vitenskapen og realiteten. Videre anses ikke dette for å være en nedverdigelse eller en reduksjon av kunstens vesen. Derimot ligger kunstens verdi i sin tjeneste for menneskeheten, for den sanne poesien og kunsten blir en slags lærebok for livet, en lærebok som studeres med glede, til og med av de som ikke studerer andre lærebøker.
