Forskjell mellom versjoner av «Chernyshevsky, N.G. "The Aesthetic Relation of Art to Reality"»

Nåværende revisjon fra 5. mar. 2022 kl. 13:55

Christian Krogh, Syk pike

Den estetiske relasjonen mellom kunsten og virkeligheten

Chernyshevsky argumenterer for at kunstteorien skal gjennomgå den samme realitetsorienteringen som de andre kunnskapsområder er gjennomgått i tråd med den vitenskapelige impulsen. I tekstens andre del utvikles det et slags argument for realisme basert på psykologisk moral, ved å vise hvordan en realistisk sinnsinnstilling moderer menneskets begjær (i kontrast virker fantasien opphissende på begjæret). I tekstens tredje del konstaterer han hvordan mennesket skiller seg fra de ideelle og imaginære vesener som ofte er representert i kunsten, men ved hjelp av menneskeformen. Videre konstateres det at om begjærets høyeste mål er det absolutte kan bare kunsten tilfredsstille den estetiske sans ved kunstens evne til løsrivelse fra naturen og livets mangler. Chernyshevsky plasserer derimot, i tråd med den vitenskapelige impulsen, det reelle over det imaginære. Kunstens relasjon til livet ligner historiens relasjon til livet (en relasjon som kan betegnes som beskrivelsesakt) men der historien tar for seg det sosiale livet tar kunsten for seg det individuelle. Kunsten beskjeftiger seg med gjengivelsens detaljrikdom, og om kunstnerens individuelle vurderinger og dommer fremheves i gjengivelsen av fenomenene, da opphøyes det kunstneriske arbeidets betydning og nærmer seg en vitenskapelig betydning. Skjønnheten ligger altså ikke i det imaginære, men i det relle livet. Chernyshevsky vender seg mot en estetikk som anser det sublime i kunsten for å være kunstverk der det uendeliges ide fremtrer, hvilket betyr at ideens betydning vektlegges fremfor formens betydning (man kan si at formen agerer på vegne av ideen i dette tilfellet). Chernyshevsky likestiller relasjonen mellom kunsten og realiteten, og gjør relasjonen til samme art som den som er mellom vitenskapen og realiteten. Videre anses ikke dette for å være en nedverdigelse eller en reduksjon av kunstens vesen. Derimot ligger kunstens verdi i sin tjeneste for menneskeheten, for den sanne poesien og kunsten blir en slags lærebok for livet, en lærebok som studeres med glede, til og med av de som ikke studerer andre lærebøker.

Til oppsummering ser vi en estetikk som forholder seg til et vitenskapelig ideal om realitetsorientering. Begrepet om en psykologisk moral vi kan anvende i betraktning av kunstverk, der den moralske valøren legges på den samme realitetsorienteringen. Samt et forsvar for skjønnheten i en billedlig gjengivelse av verden som vektlegger virkelighet framfor idealisering. Og i alt dette et begrep om kunsten som en livets lærebok.

Syk pike av Christian Krohg

Chernyshevsky sitt teoretiske rammeverk kan knyttes til Krohgs maleri Syk pike fra 1881. Maleriets komposisjon er enkelt og realistisk. Bildet viser en syk pike sittende i en stol. Hun lener seg mot en stor pute, og har et teppe trukket over seg. I fanget holder hun en rose. Pikens blikk møter betrakterens blikk. Pikens uttrykk er tungt, nedstemt og tappet for energi. Gjengivelsen av pikens sinnstilstand er ikke utført slik at betrakteren settes i en sterk patostilstand. Istedenfor fremkaller gjengivelsen en mer rolig og alvorlig betraktning av den sykes sinnstilstand. Et realistisk maleri med en sosial tendens. Vi skal ikke utforske motivets betydning som sosial kommentar, men knytte det til Chernyshevskys teoretiske innhold.

I motsetning til en ideell forskjønning av ungdommelige kvaliteter konfronteres vi med et vordende liv svekket og truet av sykdom i en hverdagslig situasjon strippet for en religiøs kontekst og dermed håpet om overnaturlig helbredelse. Bare sykdommens realitet og den syke pikes psykologiske tilstand gjenstår. Muligheten for en ‘psykologisk moral’ i betraktningen av motivet kan være en dannelse av empatien for medmenneskelig lidelse og eventuelt en refleksjon rundt de sosiale kår som frembringer slik lidelse. Her finnes det og en politisk kime. All mulighet for løsrivning naturen og livets realiteter muliggjøres. Kunstnerens individuelle vurdering viser seg i pikens psykologiske kvaliteter. Motivet inneholder ingen skjønnhet i klassisk forstand.

Kilder

Art in Theory: 1815-1900 An Anthology of Changing Ideas. Red: Charles Harrison, Paul Wood & Jason Gaiger. Blackwell Publishing. 1998.