Henrik Lund - Frokost i haven
Innhold
Henrik Lund, Frokost i haven, 1906
Henrik Lund bruker motivet fra det moderne liv, familie samlet rundt frokostbordet i et grønt hagehjørne. Mennesker som er opptatte med daglige aktiviteter ble et vanlig motiv igjen etter århundreskiftet, 1900. Christian Krohgs realistiske tradisjon ble tatt opp igjen. I norsk kunst ses det spesielt i "munchianeres" bilder. En flokk unge kunstnere som beundret Edvard Munchs ekspressive kunst. I motsetning til Munch som i sine ekspressive bilder uttrykte den indre virkelighet, det moderne menneskes sjeleliv, ville "munchianere" fange øyeblikets stemning. I sin kunst forholdet seg "munchianere" til virkeligheten rund seg. Det var Munchs maleriske formspråk, den ekspressive og umiddelbare uttrykk, og den subjektive utforming av naturens egne former som interesserte "munchianere". De motivene Munch hadde behandlet i realistisk periode ble tatt opp igjen. Det var vanlig i periodens maleri å fange intime naturalistiske scener og anvende sterk lokal koloritt. Munch hadde en annen tilnærming til motivet enn kunstnere i hans samtid, det ses i maleri Tete-a-Tete, 1885. Bilde fremstiller venner samlet rundt bordet, der ansiktene trer frem fra uklare omgivelser. Formen skapes av fri malerisk behandling og fanger essensen av scenariet. Det spesielle er at Munch omformer noen detaljer til dekorative formasjoner, som for eksempel røyken som understreker det flyktige. Den tendensen at enkeltformer får en dekorativ utforming er noe som Lund synes å ha overført til sine malerier. I Lunds "Frokost i haven" fremstår den hvite koppen som er loftet opp som en mer avgrenset, dekorativ form. Denne stille aktiviteten gir asossiasjoner til morgenstunds friske drag, som i tillegg understrekes av bildets friske koloritt. Det som er karakteristisk for Lunds bilde er at selve motivet har en fast oppbygning. Mens figurene formes av mer spontane korte, brede fargestrøk, der formene virker stedsvis noe uklare. Lysets skapte fargespill blir satt sammen av enkelte grove fargestrøk, det tyder på en stadig registrering og analyse av fargeinntrykk. Lunds analyserende teknikk med stykkevis påsatte brede, ujevne og parallelle strøk skaper en noe uklar form, men danner noe mindre urolig inntrykk en bildet "Tæring", malt av samtidskunstneren Ludvig Karsten. Der lysets innvirkning på overflater splitter fargestrøk i en urolig dans.
Komposisjon og fargebruk
I komposisjonen i Lundes "Frokost i haven" ses det en søken etter å oppnå en fast form og monumental klarhet. Oppbygning av komposisjonen er symetrisk, to personer på hver sin side av frokostbordet og en frontalt stilt kvinne midt i bakgrunnen. Formene er forenklet og omgivelsene bare vagt antydet, bygd opp av store fargestrøk hvor de grønne farge nyansene dominerer. Det er enkelte vagt definerte grener som flettes inn den grønne tone klynge. Denne faste komposisjons oppbygningen står i kontrast til tidligere impresjonist periodes komposijon. Der en tilfeldig utsnitt av naturen underbygget den spontane og ledige farge behandling og understreket det flyktige i den moderne tid. Derimot i Lunds og de andre "munchianernes" interesse for det ekspressive maleriske uttrykk som skaper en mer uklar form av enkeltformene, ses det på en overordnet nivå en mer bevist streben etter en fastere komposisjons struktur. Der forenkling av maleriske virkemidler påført med brede, parallelle strøk understreker den formale enkelheten. Lund forsøker i "Frokost i haven" å forene det maleriske med det faste form. Den dekorative tendens i 1890- årene ses også i Munchs kunstneriske intensjon å oppnå en helhetssyn av motivet for å øke intensitet i uttrykket, der han skaper en syntese av forenklede linjer, former og farger. Den formale enkelheten og streben etter en fast form i Lunds bilde tyder også på innflytelse fra symbolismens og syntetismens formspråk. Samtidig ses det i Lunds bilde, i måten farge blir behandlet, de løse, brede og spontant påførte fargestrøkene, synlig innflytelse fra Manets kunst. Men også Krohgs tilnærming til det rent maleriske uttrykk, hans frie og ledige overflatebehandling med bruk av brede, presise strøk synes å ha hatt en innvirkning på Lunds malerisk frie utforming. I "Frokost i haven" er det brukt frisk og kraftig koloritt, komplementær fargene rødt og grønt, i tillegg innslag av blått og hvitt. Det grønne i omgivelsene ses som refleksjoner i de ulike overflater. Den hvite fargen understreker det horisontale og vertikale i den faste strukturen. De maleriske virkemidler i Lunds bilde er typiske også for Karstens kust fra samme periode. Allerede i 1901 tok Karsten i bruk kraftig koloritt. Nils Messel har gitt karakteristikk av Karstens ekspressive fargebruk: "Som en Sanger gir Stemningen Udtrykt i Toner (...) gir (...) denne Maler sine Stemninger Udtrykt i Farver og Linjer". I Karstens bilde "Tæring", 1907, har konturene fått en mindre fast karakter.
Lunde og Lysakerkretsen
Streben etter en dekorativ holdning var enda mer betonet i Lysaker kretsen, som førte videre den nasjonale strømning med tanke på å utvikle en spesiell norsk kunst. I den utslagsgivende historiske situasjon Norge var i 1905, ble det å manifestere en norsk kultur, et uttrykk for den unge nasjon og det nye samfunn. Munthe med sin dekorative kunst utvidet perspektivet for kunstens posisjon i samfunnet ved å søke tilbake til motiver fra norsk middekalder og folke kunst og videre utforme de som integrert del i arkitektoniske bygg og håndverk. I likhet med "munchianere" søkte også Munthe å øke motivets stemning med ekspressiv fargebruk. Etterhvert ble det dekorative en estetisk norm. Werenskiold mente at det dekorative er noe som kan overføres både den enkelte form og den komposisjonelle organisering. En slik utvikling ses i hans kunst, der forenkling og formale strenghet i hans illustrasjoner blir etterhvert overført til hans malerier, som for eksempel "Lysakerfjorden". Denne perioden i Europeisk kunst i stil og målsetning har en klar utvikling mot en stadig økende betoning av abstraksjonen. Dette forklarer at de dekorative tendensene mot en mer fast form i norsk kunst har både en norsk og internasjonal opphav.
