Forskjell mellom versjoner av «Konseptkunst 1»
| (38 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Konseptkunst som begrep == | == Konseptkunst som begrep == | ||
| − | Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket<ref>Mørstad, "Konseptkunst", s.150.</ref> . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i | + | Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket<ref name=":0">Mørstad, "Konseptkunst", s.150.</ref> . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i kunstnerens og betrakterens hode. Betrakterens oppfatning av kunstverket blir like viktig som kunstnerens egen intensjon, og betrakteren blir en slags medskaper av kunstverket<ref name=":0" />. |
| − | == Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica | + | Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen for første gang på 1960-tallet, og ble anerkjent som en retning etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" som ble publisert første gang i 1967<ref name=":1">''A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed),'' s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600</ref>. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunstnerens ferdigheter blir lite vektlagt, fordi verkets form ikke er vesentlig for realiseringen av ideen. LeWitt beskriver selv at ideen blir en maskin som lager kunsten<ref>LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.</ref>. |
| + | |||
| + | Marcel Duchamps sine "readymades", og dadaismen blir gjerne sett på som konseptkunsten sine forgjengere<ref name=":3">Ustvedt, ''Ny norsk kunst etter 1990 ,'' s.194.</ref>. Marcel Duchamp tok fra gjenstandene han brukte sine opprinnelige funksjoner og stilte dem ut som kunstverk. Hva som ble kalt for kunst ble da avhengig av sammenheng og situasjon. Dette var ett tydelig brudd med tidligere kunstoppfatninger, og var en inspirasjon for konseptkunstnerne<ref name=":3" />. | ||
| + | ==Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden». == | ||
| + | [[Fil:Gerd Tinglum, Gerd Tinglum,Fjellsolblo, Arnica Alpina, sjelden.jpg|miniatyr|Tinglum, Gerd. ''Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden.'' 1991/2005. Fotografi. 54,7 x 38 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. | ||
| + | © Tinglum, Gerd M./BONO. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523 | ||
| + | ]] | ||
| + | |||
| + | Gerd Tinglum er en betydelig figur innenfor den norske konseptkunsten. Tinglum har ofte en konseptuell fremgangsmåte i sine verk, og det bakenforliggende konseptet kan som oftest sees i det ferdige verket<ref>''Store norske leksikon'', s.v. "Gerd Tinglum", av Kamilla Freyr. 28.09.2020. </ref>. Hun jobber i medier som maleri, tegning, fotografi, lyd og tekstil, og er en av pionerne innenfor konseptkunsten i Norge. | ||
| + | |||
| + | "Gerd Tingulm, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden" (1991/2005) er en del av fotoserien ''Usynliggjorte, utryddede og truede arter,'' som består av portretter av kjente kvinner, delvis dekket av utrydningstruede planter<ref name=":2">Gjessing og Godø, "Gerd Tingulm, Fjelsolblom, Arnica Alpina, sjelden". ''Nasjonalmuseet.no.'' https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523</ref>. Kunstneren har tatt for seg kvinner som har vært med å prege kulturhistorien, som for eksempel Vanessa Bell og Charlotte Brontë, i tillegg til portretter av seg selv og sin egen mor. Alle portrettene er dekket, eller delvis dekket, av en utrydningstruet, sjelden eller utryddet plante, for å understreke mangelen på annerkjennelse og usynligheten av mange kvinnelige bidragsytere gjennom historien. Kunstneren bruker tildekking som ett virkemiddel for å understreke ufrihet og usynlighet i flere av sine verker. <ref name=":2" /> | ||
| + | |||
| + | == Litteratur == | ||
| + | Mørstad, Erik. "Konseptkunst", i ''Malerileksikon''. Bergen: Fagbokforlaget, 2007. | ||
| + | |||
| + | LeWitt, Sol. "Paragraphs on Conceptual Art", i ''Art in Theory 1900-2000, An Anthology og Changing Ideas,'' redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s.846-849. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 2003. | ||
| + | |||
| + | Chilvers, Ian, John Glaves-Smith, red. ''A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3.ed)''. Oxford University Press, 2015. 30.09.2020, https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600. | ||
| + | |||
| + | Gjessing, Steinar og Randi Godø, "Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden", ''Nasjonalmuseet.no,'' 26.09.2020, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523 | ||
| + | |||
| + | Freyr, Kamilla, red. ''Store norske leksikon'' på snl.no, 2020. 28.09.2020 https://snl.no/Gerd_Tinglum | ||
| + | |||
| + | Ustvedt, Øystein. ''Ny norsk kunst etter 1990.'' Bergen: Fagbokforlaget, 2012. | ||
| + | |||
| + | === Referanser === | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori:1945-til samtid]] | [[Kategori:1945-til samtid]] | ||
[[Kategori:Begreper]] | [[Kategori:Begreper]] | ||
[[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] | [[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] | ||
Nåværende revisjon fra 6. okt. 2020 kl. 20:44
Innhold
Konseptkunst som begrep
Konseptkunst er en kunstform og teori, hvor ideen bak ett kunstverk legges mer vekt på enn det ferdige kunstverket[1] . Kunstnerens intensjoner settes høyere enn det synlige verket, og det "egentlige" kunstverket eksisterer kun i kunstnerens og betrakterens hode. Betrakterens oppfatning av kunstverket blir like viktig som kunstnerens egen intensjon, og betrakteren blir en slags medskaper av kunstverket[1].
Begrepet ble brukt om teorien og bevegelsen for første gang på 1960-tallet, og ble anerkjent som en retning etter Sol LeWitt sin artikkel "Paragraphs on Conceptual Art" som ble publisert første gang i 1967[2]. Sol LeWitt beskriver konseptkunst som en type kunst hvor planleggingen og beslutningene blir gjort på forhånd, og at selve utførelsen av verket er en ettertanke. Kunstnerens ferdigheter blir lite vektlagt, fordi verkets form ikke er vesentlig for realiseringen av ideen. LeWitt beskriver selv at ideen blir en maskin som lager kunsten[3].
Marcel Duchamps sine "readymades", og dadaismen blir gjerne sett på som konseptkunsten sine forgjengere[4]. Marcel Duchamp tok fra gjenstandene han brukte sine opprinnelige funksjoner og stilte dem ut som kunstverk. Hva som ble kalt for kunst ble da avhengig av sammenheng og situasjon. Dette var ett tydelig brudd med tidligere kunstoppfatninger, og var en inspirasjon for konseptkunstnerne[4].
Gerd Tinglum, «Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden».
Gerd Tinglum er en betydelig figur innenfor den norske konseptkunsten. Tinglum har ofte en konseptuell fremgangsmåte i sine verk, og det bakenforliggende konseptet kan som oftest sees i det ferdige verket[5]. Hun jobber i medier som maleri, tegning, fotografi, lyd og tekstil, og er en av pionerne innenfor konseptkunsten i Norge.
"Gerd Tingulm, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden" (1991/2005) er en del av fotoserien Usynliggjorte, utryddede og truede arter, som består av portretter av kjente kvinner, delvis dekket av utrydningstruede planter[6]. Kunstneren har tatt for seg kvinner som har vært med å prege kulturhistorien, som for eksempel Vanessa Bell og Charlotte Brontë, i tillegg til portretter av seg selv og sin egen mor. Alle portrettene er dekket, eller delvis dekket, av en utrydningstruet, sjelden eller utryddet plante, for å understreke mangelen på annerkjennelse og usynligheten av mange kvinnelige bidragsytere gjennom historien. Kunstneren bruker tildekking som ett virkemiddel for å understreke ufrihet og usynlighet i flere av sine verker. [6]
Litteratur
Mørstad, Erik. "Konseptkunst", i Malerileksikon. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.
LeWitt, Sol. "Paragraphs on Conceptual Art", i Art in Theory 1900-2000, An Anthology og Changing Ideas, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s.846-849. Malden, Mass: Blackwell Publishing, 2003.
Chilvers, Ian, John Glaves-Smith, red. A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3.ed). Oxford University Press, 2015. 30.09.2020, https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600.
Gjessing, Steinar og Randi Godø, "Gerd Tinglum, Fjellsolblom, Arnica Alpina, sjelden", Nasjonalmuseet.no, 26.09.2020, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523
Freyr, Kamilla, red. Store norske leksikon på snl.no, 2020. 28.09.2020 https://snl.no/Gerd_Tinglum
Ustvedt, Øystein. Ny norsk kunst etter 1990. Bergen: Fagbokforlaget, 2012.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Mørstad, "Konseptkunst", s.150.
- ↑ A Dictionary of Modern and Contemporary Art (3. ed), s.v. "Conceptual Art" av Ian Chilvers og John Glaves-Smith. 30.09.2020 fra https://www-oxfordreference-com.ezproxy.uio.no/view/10.1093/acref/9780191792229.001.0001/acref-9780191792229-e-572?rskey=02Swsv&result=600
- ↑ LeWitt, "Paragraphs on Conceptual Art", s. 846-849.
- ↑ 4,0 4,1 Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990 , s.194.
- ↑ Store norske leksikon, s.v. "Gerd Tinglum", av Kamilla Freyr. 28.09.2020.
- ↑ 6,0 6,1 Gjessing og Godø, "Gerd Tingulm, Fjelsolblom, Arnica Alpina, sjelden". Nasjonalmuseet.no. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NMK.2005.0523
