Marx, K. "The fetishism of Commoditites"

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Introduksjon

Utdraget «The Fetischisme of Commodities and the Secret thereof» er fra Das Kapital, første gang publisert i 1867 og senere en av verdens mest berømte bøker. Dette er Marx sitt hovedverk innen politisk økonomi, formet som en kritisk analyse av kapitalismen. Begrepet varefetisjisme introduseres allerede i åpningskapitlet (1.4). Karl Marx hevder at moderne vareproduksjon ikke bare er basert på en vares bruksverdi, men har som grunnlag en ideologisk dimensjon som han refererer til som varens fetisj-karakter: en del av arbeidernes fremmedgjøring fra varene de produserer. Teorien handler om hvordan vareproduksjonen gjør at menneskenes forbindelse med hverandre gjennom varer innenfor nasjonaløkonomien og i hverdagen opptrer som relasjoner mellom ting. I Marx' analyse fikk varen metafysiske kvaliteter. Med metafysiske kvaliteter refererte han til ideen om at en verdi kan være innebygget i en gjenstand, i motsetning til hans mening om at verdi tilføres en gjenstand gjennom arbeid. 

Marxs mening om varer og privatkapitalisme

Varen ser ved første blikk ut til å være en selvfølgelig, triviell ting. I den utstrekning varen har en bruksverdi, er det ikke noe mystisk ved den, enten den tilfredsstiller menneskelige behov eller at den er et produkt av menneskelig arbeid. Det er innlysende at mennesket gjennom sin virksomhet forandrer naturstoffenes form på en måte som er nyttig for mennesket. Treets form bli f.eks. forandret når man lager et bord av det. Og allikevel er bordet fortsatt tre, en ordinær sansemessig ting. Men så snart bordet opptrer som vare, forvandler det seg til en oversanselig metafysisk ting.