Minimalisme

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Revisjon per 6. okt. 2020 kl. 08:47 av Annybf@uio.no (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Frank Stella, Hyena Stomp, 1962 Tate[1] © ARS, NY and DACS, London 2020
Sol LeWitt, Two Open Modular Cubes/Half-Off, 1972 Tate[2] © The estate of Sol LeWitt

Minimalisme er en ekstrem form for abstrakt kunst som oppstod i USA på begynnelsen av 1960-tallet. Den minimalistiske kunsten kan ses som en reaksjon på det intense, emosjonelle og subjektivt søkende fra den abstrakte ekspresjonismen, og kjennetegnes av kunstverker bestående av enkle, ofte gjentakende, geometriske former og en gjennomgående simpelhet. Maleriene benytter seg gjerne av matematiske gitre og lineære former. Billedhoggere brukte elementer fra industrien som plast og stål for å lage geometriske former som gjerne ble produsert i serier.

Idéen er at kunstverket i seg selv skal kunne ha en egen realitet uten å være en imitasjon av noe annet. Den minimalistiske kunsten forsøker ikke å representere noe fra verden utenfor, den vil at seeren skal respondere kun til det de ser foran seg. Den er helt abstrakt, objektiv, anonym og strippet for følelser (med mindre man selv tilegner kunstverket følelsesmessig verdi). "What you see is what you see" som sagt av den kjente minimalistiske kunstneren Frank Stella.[3]

Minimalismens fødsel og utvikling

Det påstås at minimalismen så sitt første dagslys ved utstillingen "8 young artists" i Hudson River Museum, New York, 1964[4], men man kan også argumentere for at den ble født enda tidligere, da Frank Stella stilte ut sine Black Paintings ved Museum of Modern Art i New York i 1959. Minimalismens utvikling kan også ses som et resultat av de reduksjonistiske tendensene i moderne kunst som først oppstod i den russiske maleren Kasimir Malevichs kunstverk fra 1913 av et sort kvadrat på en hvit bakgrunn.

De enkle linjene og tydelige uttrykkene fra minimalistkunsten var et åpenbart tegn på voksesmerter og et forandringsbehov fra kunstnere som var mettede på avant garde-kunsten som dominerte i USA på 50-tallet. Minimalistene mente at denne kunsten var for personlig og utleverende, og at kunsten ikke burde referere til noe annet enn seg selv.[5] Utviklingen av den minimalistiske kunsten kan også ses i sammenheng med utviklingen av konseptkunsten, som også vokste frem på 1960- og 1970-tallet. Begge kunstbevegelsene utfordret det tradisjonelle synet på hva kunst bør være og hvordan det bør utformes, samtidig som de argumenterer for at viktigheten plassert på kunstobjektet er feilplassert, som igjen leder til en elitistisk og utilgjengelig kunstverden[1]. Den minimalistiske kunsten utfordrer bildet på hva som er kunst og hvem det skal være tilgjengelig for. Estetisk sett kan minimalismen tilby en ren form for skjønnhet samtidig som den representerer ærlighet og åpenhet, enkelhet og harmoni.

Litteratur

https://www.nb.no/items/46cc72c3c1da4afb0af2da549e256cfb?page=509&searchText=minimalisme 06.10.2020 04:45

https://www.britannica.com/art/Minimalism 06.10.2020 03:40

https://snl.no/minimalisme_-_kunst 06.10.2020 02:52

https://www.tate.org.uk/art/art-terms/m/minimalism 06.10.2020 03:13

Referanser

  1. 1,0 1,1 https://www.tate.org.uk/art/art-terms/m/minimalism 06.10.2020 03:03
  2. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/m/minimalism
  3. https://www.tate.org.uk/art/art-terms/m/minimalism 06.10.2020 03:03
  4. https://snl.no/minimalisme_-_kunst 06.10.2020 03:32
  5. https://www.britannica.com/art/Minimalism 06.10.2020 04:23