Forskjell mellom versjoner av «Modernistisk maleri»
(Ny side: Clement Greenberg har vært en av de mest innflytelsesrike tenkerne når det gjelder forståelsen av det modernistiske maleriet. I essayet ‘Det modernistiske maleriet’ identifiserer...) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Greenberg skriver at den realistiske, illusjonistiske kunsten ‘anvendte kunst for å skjule kunsten’. Begrensningene som konstituterer maleriet som medium - ‘den flate overflaten, støttens form, pigmentenes egenskaper’ - hadde tidligere blitt holdt i bakgrunnen, men trer nå i framgrunnen av utforskningen. | Greenberg skriver at den realistiske, illusjonistiske kunsten ‘anvendte kunst for å skjule kunsten’. Begrensningene som konstituterer maleriet som medium - ‘den flate overflaten, støttens form, pigmentenes egenskaper’ - hadde tidligere blitt holdt i bakgrunnen, men trer nå i framgrunnen av utforskningen. | ||
| + | [[Kategori:1945-til samtid]] | ||
| + | [[Kategori:Begreper]] | ||
| + | [[Kategori:Høst 2020 kun2063 4063]] | ||
Revisjonen fra 5. okt. 2020 kl. 16:38
Clement Greenberg har vært en av de mest innflytelsesrike tenkerne når det gjelder forståelsen av det modernistiske maleriet. I essayet ‘Det modernistiske maleriet’ identifiserer han denne epokens maleri innenfor en større tradisjon, som historisk sett strekker seg tilbake til Immanuel Kants filosofi. Den modernistiske tradisjon, med Kant som opphavsmann, defineres som “å anvende de karakteristiske metodene til en disiplin for å kritisere disiplinen selv”. Immanuel Kant anvendte logikken for å tegne opp logikkens egne grenser, det man kaller en immanent kritikk.
Når kunsten så begynner, en god stund etter Kants død, å utforske sine egne unike egenskaper foretas ikke en generell utforskning av kunst med stor k, derimot avgrenser hvert medium seg til den rene utforskningen av sine særegne egenskaper. Mediumene låner ikke fra hverandre.
Greenberg skriver at den realistiske, illusjonistiske kunsten ‘anvendte kunst for å skjule kunsten’. Begrensningene som konstituterer maleriet som medium - ‘den flate overflaten, støttens form, pigmentenes egenskaper’ - hadde tidligere blitt holdt i bakgrunnen, men trer nå i framgrunnen av utforskningen.
