Nonfigurativ

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Arne Ekeland: Apokalypse(1969)

Begrepsinnhold

Nonfigurativ kunst har fokus på simple, nøytrale former, frie linjer og rene farger. Det kan lettere fri seg selv fra subjektets dominans enn det figurativ kunst kan.[1] Nonfigurasjon kan defineres som en ren plastisk kultur som ekskluderer alle elementer av fortelling, naturalisme, anekdoter etc [2]

I Norge har nonfigurativitet vært en erstatning for konkretisme, et begrep som kom ettter utstillingen Art Concrete på Galerie Drouin i Paris i 1945, der blant annet Piet Mondrian, Hans Arp og Vasilij Kandiskij var representert. Etter denne utstillingen fikk retningen i Sverige betegnelsen konkretisme, og ble av maleren Olle Bonnier definert slik: ”I det konkrete maleriet er gjenstandene blitt borte. Bevisstheten har trekst seg vekk fra den ytre(gjenkjennelige) formen som den før hadde konsentrert seg om, og gått inn i seg selv”. Konkretistene satt det konkrete i bildet, linjene og fargene, som det vesentlige heller enn hva det sto for, eller ville vise til utenfor bildet. [3]

Arne Ekeland: Apokalypse(1969)

Et eksempel på et nonfigurativt maleri er Apokalypse(1969) av Arne Ekeland

Litteratur

Her lister dere opp litteraturen dere bruker.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det norske samlaget, 2015.

Harrison, Charles og Paul Wood. Art in Theory 1900-2000. Oxford: Blackwell Publishing, 2003

Referanser

  1. Harrison og Wood, Art in Theory, 374.
  2. Harrison og Wood, Art in Theory, 388.
  3. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 313-314.