Forskjell mellom versjoner av «Riegl, A. "Problems of style"»
(→Sammendrag) |
(→Sammendrag) |
||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Alois Riegl (1858-1905) var en østerriksk kunsthistoriker. I 1893 ga han ut boken "Stilfragen", senere oversatt til "problems of style", som kritiserer samtidens tekniske og materialistiske tilnærming av stil. Riegl avviser i boken sin kunst som et produkt av materielle og tekniske omstendigheter, men argumenterer for at all form for kunst er drevet av en indre kraft. | Alois Riegl (1858-1905) var en østerriksk kunsthistoriker. I 1893 ga han ut boken "Stilfragen", senere oversatt til "problems of style", som kritiserer samtidens tekniske og materialistiske tilnærming av stil. Riegl avviser i boken sin kunst som et produkt av materielle og tekniske omstendigheter, men argumenterer for at all form for kunst er drevet av en indre kraft. | ||
== Sammendrag == | == Sammendrag == | ||
| + | |||
Teksten som utgjør dette sammendraget er basert på utdrag av innledningskapittelet i Riegls "Problems of style". De samlede utdragene er gitt ut i boken "Art in theory" av C. Harricon, P. Wood og J. Gaiger. | Teksten som utgjør dette sammendraget er basert på utdrag av innledningskapittelet i Riegls "Problems of style". De samlede utdragene er gitt ut i boken "Art in theory" av C. Harricon, P. Wood og J. Gaiger. | ||
| − | Innledningsvis starter Riegl med å kommentere undertittelen på boken: "Foundations for a History of Ornament". Det var nemlig ikke en selvfølge da boken ble gitt ut at ornamenter også kunne ha en historie. Selv i disse tider, som Riegl skriver, hvor lidenskapen til historisk forskning ligger i fremsetet er ornamentets historie utelatt.<ref>Riegl, "Problems of Style", 730.</ref> Det var kun noe | + | Innledningsvis starter Riegl med å kommentere undertittelen på boken: "Foundations for a History of Ornament". Det var nemlig ikke en selvfølge da boken ble gitt ut at ornamenter også kunne ha en historie. Selv i disse tider, som Riegl skriver, hvor lidenskapen til historisk forskning ligger i fremsetet er ornamentets historie utelatt.<ref>Riegl, "Problems of Style", 730.</ref> Det var kun noe få akademikere som så ornamentet i lys med en progressiv utvikling, men de fleste så dekorasjon som original og "satt" av materialet og hensikten med dekorsjonen. |
Akademikere har tidligere ikke lagt noe særlig verdi i ornamentets kunstneriske, og ofte geometriske former. Det gjelder særlig den kreative tiltroen til ulike kulturer gjennom historien, og deres variasjon av ornamenter. Til og med ikke den mimetiske likheten på tvers av landene, som Riegl utdyper, kunne akademikere godta- som forhastet presiserte seg med at de ikke kunne være "so foolish an naive as to belive, for example, that one culture could have ever copied a 'simple' meander band from another"<ref>Riegl, "Problems of Style, 731.</ref>. Disse likhetene kunne Riegl derimot ikke overse. | Akademikere har tidligere ikke lagt noe særlig verdi i ornamentets kunstneriske, og ofte geometriske former. Det gjelder særlig den kreative tiltroen til ulike kulturer gjennom historien, og deres variasjon av ornamenter. Til og med ikke den mimetiske likheten på tvers av landene, som Riegl utdyper, kunne akademikere godta- som forhastet presiserte seg med at de ikke kunne være "so foolish an naive as to belive, for example, that one culture could have ever copied a 'simple' meander band from another"<ref>Riegl, "Problems of Style, 731.</ref>. Disse likhetene kunne Riegl derimot ikke overse. | ||
| + | |||
| + | Videre utfordrer Riegl samtidens teknisk-materialistiske teori om kunstens opphav. Han mener nemlig at det menneskelige behovet for å smykke kroppen er mer elementær enn behovet for å dekke den med vevde klær. Ornamentet stammer derfor ikke fra en teknisk prosess, men noe fundamentalt i menneskets natur. | ||
| + | |||
| + | Når det kommer til geometriske- og plantebaserte motiver ser Riegl en særlig resistans i den akademiske verden. Disse "enkle" motivene, som for eksempel lotusblomsten, var ikke sett på i en historisk sammenheng. De samme motivene er sett i kunsten fra antikken, gamle Egypt og i romertiden, uten særlig variasjon, og kun med noen få plantearter i repertoaret. Dette tyder altså på kulturell utveksling og lån av motiver, hvor Riegl understreker med at det også er "easier to imitate than to invent"<ref>Riegl, "Problems of Style", 733.</ref>. | ||
| + | |||
| + | Riegls bok er altså ikke basert på kritiske distinksjoner, men prøver å sammenfatte en ornamentets historie. Ting som tidligere ikke har hatt noe til felles setter Riegl i en historisk sammenheng. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Nåværende revisjon fra 18. mar. 2020 kl. 12:43
Innledning
Alois Riegl (1858-1905) var en østerriksk kunsthistoriker. I 1893 ga han ut boken "Stilfragen", senere oversatt til "problems of style", som kritiserer samtidens tekniske og materialistiske tilnærming av stil. Riegl avviser i boken sin kunst som et produkt av materielle og tekniske omstendigheter, men argumenterer for at all form for kunst er drevet av en indre kraft.
Sammendrag
Teksten som utgjør dette sammendraget er basert på utdrag av innledningskapittelet i Riegls "Problems of style". De samlede utdragene er gitt ut i boken "Art in theory" av C. Harricon, P. Wood og J. Gaiger.
Innledningsvis starter Riegl med å kommentere undertittelen på boken: "Foundations for a History of Ornament". Det var nemlig ikke en selvfølge da boken ble gitt ut at ornamenter også kunne ha en historie. Selv i disse tider, som Riegl skriver, hvor lidenskapen til historisk forskning ligger i fremsetet er ornamentets historie utelatt.[1] Det var kun noe få akademikere som så ornamentet i lys med en progressiv utvikling, men de fleste så dekorasjon som original og "satt" av materialet og hensikten med dekorsjonen.
Akademikere har tidligere ikke lagt noe særlig verdi i ornamentets kunstneriske, og ofte geometriske former. Det gjelder særlig den kreative tiltroen til ulike kulturer gjennom historien, og deres variasjon av ornamenter. Til og med ikke den mimetiske likheten på tvers av landene, som Riegl utdyper, kunne akademikere godta- som forhastet presiserte seg med at de ikke kunne være "so foolish an naive as to belive, for example, that one culture could have ever copied a 'simple' meander band from another"[2]. Disse likhetene kunne Riegl derimot ikke overse.
Videre utfordrer Riegl samtidens teknisk-materialistiske teori om kunstens opphav. Han mener nemlig at det menneskelige behovet for å smykke kroppen er mer elementær enn behovet for å dekke den med vevde klær. Ornamentet stammer derfor ikke fra en teknisk prosess, men noe fundamentalt i menneskets natur.
Når det kommer til geometriske- og plantebaserte motiver ser Riegl en særlig resistans i den akademiske verden. Disse "enkle" motivene, som for eksempel lotusblomsten, var ikke sett på i en historisk sammenheng. De samme motivene er sett i kunsten fra antikken, gamle Egypt og i romertiden, uten særlig variasjon, og kun med noen få plantearter i repertoaret. Dette tyder altså på kulturell utveksling og lån av motiver, hvor Riegl understreker med at det også er "easier to imitate than to invent"[3].
Riegls bok er altså ikke basert på kritiske distinksjoner, men prøver å sammenfatte en ornamentets historie. Ting som tidligere ikke har hatt noe til felles setter Riegl i en historisk sammenheng.
Litteratur
Riegl, Alois. "Problems of Style". I Art in Theory 1815 - 1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gagier, 730-735. USA: Blackwell Publishing, 2019.
