Stedsspesifikk kunst / Site Specifity

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Richard Serra, Tilted Arc. Skulptur i Corten-stål. Federal Plaza, New York, 1981. Foto: Susan Swider. Hentet fra tate.org.uk

Stedsspesifikk kunst er kunst som er tiltenkt et spesifikt sted. Dette utgjør som ofėtest installasjoner og skulptur. I et foredrag på Yale University i januar 1990, ga den amerikanske kunstneren Richard Serra et innblikk i hans virke med stedspesifikke stålskulpturer. Foredraget ble gitt i vaken av kontroversene rundt den offentlige kunstinstallasjonen Tilted Arc (1981). Installasjonen utgjorde en 3,7 m høy, 37 m lang frittstående mur i corten-stål, plassert på tvers av Federal Plaza i Manhattan. Ved å engasjere omgivelsene rundt skulpturen ønsket han å omfatte mennesker som beveget seg over plassen med skulpturens volum.[1] I Yale-foredraget gir Serra følgende definisjon på stedsspesifikk kunst:

"Site-specific works deal with the environmental components of a given place. The scale, size and location of site-specific works are determined by the topography of the site, whether it be urban or landscape og architectural enclosure."[2]

Han understreker videre at stedsspesifikke verks eksplisitte intensjon er å endre omgivelsene og konteksten verket er tiltenkt.[3] Dette kan være å gi stedet en nye meninger, form eller uttrykk. Ifølge Britannica var Serras stedsspesifikke skulpturer et uttrykk for en fenomenologisk erfaring av rom, vekt og tid.

I artikkelen "The Allegorical Impulse: Towards a Theory of Postmodernism" gir Craig Owens en mer begrensende definisjon av stedsspesifikk kunst. For Owens er midlertidighet et sentralt aspekt ved stedsspesifikk kunst: "Site-specific works are impermanent, installed in particular locations for a limited duration. (...) Yet, they are are rarely dismantled but simply abandoned to nature (...) it is the memento mori of the twentieth century."[4] Serras og Owens ulike tilnærminger til begrepet kan være et resultat av at Serra uttaler seg primært som utøvende kunstner, mens Owens skriver en artikkel med formål å belyse allegoriens funksjon i postmoderne teori.
Odd Tandberg, Utsmykning i Hydroparken, Conglo-mur, 1960-1965. Foto: Teigens Fotoatelier, 1963. Hentet fra najsonalmuseet.no

Odd Tandbergs utsmykning i Hydroparken

Hydroparken med Tandbergs conglo-murer. Ukjent fotograf, mellom 1960 og 1965. Hentet fra nasjonalmuseet.no

I sin stedlige karakter er stedsspesifikk kunst ofte overlappende med begreper som offentlig kunst og integrert kunst. I norsk sammenheng kan denne typen verk eksemplifiseres med Odd Tandbergs utsmykning i Hydroparken ved Solli plass i Oslo, mellom 1959 og 1962, som også utgjør både et offentlig og et integrert kunstverk. Tandbergs utsmykningsbidrag består av to frittstående rektangulære murer, utført i conglo-teknikk. Murene fremhever parkens modernistiske, geometriske karakter, samtidig som de definerer parkens område. Sett i lys av Owens definisjon, er Tandbergs murer nærmere arkitektur å regne, som en permanent, romskapende installasjon. Owens definisjon må samtidig ses i lys av hans formål med definisjonen han gir: å belyse fotografiets allegoriske potensiale.[5] Der Serras stedsspesifikke skulpturer, som Tilted Arc, utgjør frittstående installasjoner tiltenkt et bestemt sted for å endre opplevelsen av stedet, er Tandbergs murer uløselig tilknyttet sine omgivelser, både Hydrobygget og parken, og bidrar til å gi stedet en opphøyet estetisk karakter og romlig avgrensning.

I artikkelen "Offentlig skulptur i Norge" trekker Erik Mørstad frem Tandbergs mosaikkmurer i Hydroparken, samt Ramon Iserns Tetraeder utenfor Oslo Helseråd (1969) som eksempler på "den helt eller delvis integrerte arkitekturskulpturen."[6] Med sin sentrale tilknytning til arkitekturen som stedet, ble disse verkene nødvendigvis også stedsspesifikke. Mørstad trekker dem også frem som eksempler på integrerte skulpturer. I norsk offentlig sammenheng er den integrerte kunsten primært eksemplifisert ved veggkunst, det fremste eksempelet vil være utsmykningene i regjeringskvartalet, tegnet av Erling Viksjø, hvor Tandberg hadde en sentral rolle i den integrerte ustmykningen.

Om ikke murene inngår direkte som integrert kunst i forbindelse med Viksjøs høyblokk, utgjør de en integrert del av landskapsarkitekturen som utgjør parken, der Tandbergs murer har en sentral rolle som stedsspesfikk kunst ved å forme parken, i tillegg til å fungere som utsmykning. Parken er videre en forlengelse av bygningen, den trekker Viksjøs modernistiske, geometriske og betongpregete formspråk ut i omgivelsene, og definerer området rundt bygget. Tandberg har bidratt i administrasjonsbygget med et integrert verk i mer tradisjonell forstand, i form av abstrakt veggdekorasjon utført i natursten i betong, som utgjør en del av veggen. Naturstenen tar opp igjen Viksjøs materialbruk, og beriker med dette veggenes estetiske uttrykk. Disse arbeidene er utført i samme conglo-teknikk som de frittstående murene, og materialbruken her bidrar til å forbinde hovedbyggets interiør med parkanlegget.

Litteratur

Dosch, Mya. "Richard Serra, Tilted Arc." https://www.khanacademy.org/humanities/art-1010/post-war-american-art/minimalism-and-earthworks/a/richard-serra-tilted-arc hentet 5.10.2020.

Harrison, Charles og Paul Wood. Art in Theory 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas. Malden, Mass: Blackwell, 2003.

Mørstad, Erik. "Offentlig Skulptur i Norge". Kunst og Kultur 69, nr 2, 1986.

Referanser

  1. Dosch, Mya. "Richard Serra, Tilted Arc". https://www.khanacademy.org/humanities/art-1010/post-war-american-art/minimalism-and-earthworks/a/richard-serra-tilted-arc
  2. Serra, Richard. "From The Yale Lecture". I Art in Theory 1900-2000 , redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s. 1096-1099. Malden, Mass: Blackwell, 2003.
  3. Serra, "Yale Lecture", 1098
  4. Owens, Craig. "The Allegorical Impulse: Towards a theory of Postmodernism". I Art in Theory 1900-2000, redigert av Charles Harrison og Paul Wood, s. 1025-1032. Malden, Mass: Blackwell, 2003.
  5. Owens, "The Allegorical Impulse", 1026
  6. Mørstad, Erik. "Offentlig skulptur i Norge". Kunst og Kultur 69, nr. 2, 1986.