Forskjell mellom versjoner av «Surrealisme 1»
m (Annybf@uio.no flyttet siden Surrealisme til Surrealisme 1) |
|||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
===Et surrealistisk verk fra 1930- årene === | ===Et surrealistisk verk fra 1930- årene === | ||
| − | [[Fil:Kloke koner.jpg|miniatyr|Kai Fjell'', Kloke Koner,'' 1935. Olje på lerret 150 x 180 cm. ]]Kai Fjell sitt maleri med tittel ''Kloke Koner'' er et eksempel på et surrealistisk maleri. Kunstneren har tatt utgangspunkt i ... og vi ser i maleriet hvordan Fjell trekker frem det ubeviste og drømmeaktige som kan kjennetegnes gjennom surrealismen. Hos Fjell finner vi en mer personlig surrealisme som distanserer seg fra den internasjonale surrealismen og dens sterke politiske ideologi. Han var mer opptatt av det ubeviste, noe som kommer til uttrykk i hans maleri ''Kloke Koner''. Det er ikke mange fellestrekk vi finner hos surrealistiske kunstnere. Det som var viktig var ..., men vi det er noen ting som vi kan se går igjen hos den surrealistiske kunsten som ... Dette kan vi se i verket ... der surrealismen kommer til uttrykk gjennom ... Bildet som tilhører . | + | [[Fil:Kloke koner.jpg|miniatyr|Kai Fjell'', Kloke Koner,'' 1935. Olje på lerret 150 x 180 cm. ]]Kai Fjell sitt maleri med tittel ''Kloke Koner'' er et eksempel på et surrealistisk maleri. Kunstneren har tatt utgangspunkt i ... og vi ser i maleriet hvordan Fjell trekker frem det ubeviste og drømmeaktige som kan kjennetegnes gjennom surrealismen. Hos Fjell finner vi en mer personlig surrealisme som distanserer seg fra den internasjonale surrealismen og dens sterke politiske ideologi. Han var mer opptatt av det ubeviste, noe som kommer til uttrykk i hans maleri ''Kloke Koner''. Det er ikke mange fellestrekk vi finner hos surrealistiske kunstnere. Det som var viktig var ..., men vi det er noen ting som vi kan se går igjen hos den surrealistiske kunsten som ... Dette kan vi se i verket ... der surrealismen kommer til uttrykk gjennom ... Bildet som tilhører Rolf E. Steinersens samling/ Munch- museet deltok på utstillingen ''Kunst og politikk'' på Lillehammer Kunstmuseum i 2012. |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 6. okt. 2020 kl. 18:11
Innhold
Begrepsinnhold
Surrealisme er et begrep som omfavner en bevegelse innen kunst, litteratur og film som gjorde seg bemerket rundt 1920- årene.
Store norske leksikon skriver at surrealistene skulle «med intellektets hjelp, skape en syntese av drøm og virkelighet, av bevissthet og ubevissthet.»
André Breton sine manifester av surrealismen ble viktig for bevegelsen. Det Breton vektla i sine tekster var hvordan ... Den internasjonal surrealistiske bevegelsen knyttes opp mot André Breton og var en politisert kunstretning.
Breton definerer begrepet surrealisme slik:
“Psychic automatism in its pure state, by which one proposes to express – verbally, by means of the written word, or in any other manner – the actual functioning of thought. Dictated by thought, in the absence of any control exercised by reason, exempt from any aesthetic or moral concern.” “Surrealism is based on the belief in the superior reality of certain forms of previously neglected associations, in the omnipotence of dream, in the disinterested play of thought. It tends to ruin once and for all all other psychic mechanisms and to substitute itself for them in solving all the principal problems of life.” [1]
«surrealismen hadde som hensikt og revolusjonere den menneskelige erfaring ved å forkaste en rasjonell visjon av livet til fordel for en som var opptatt av drømmer og det underbevisste.»[2]
Charles Harrison og Paul Wood skriver at surrealisme begynte som en litterær bevegelse og at raskt fikk en politisk kultur rolle. (en egen setning selv) Det kan være vanskelig å helt klart plassere surrealisme inn i kunsthistorie. Dens rolle i kunsten kan være noe uklart. Men det er aspektet om «dream imagenary seen as an idosyncratic modern ‘art style’».[3]
Surrealismen kan både forstås som noe som er rart og drømmeaktig; knyttet til det som er uvirkelig. Eller det kan forstås som forbindelsen til de filosofiske, ideologiske og politiske manifestasjonene av den surrealistiske bevegelsen med André Breton i spissen.
Franskmannen André Breton skrev i sitt manifest av surrealismen (1924) om hvordan surrealismen ideologi kunne overføres, først og fremst til litteraturen, men også til billedkunsten. I følge Breton skulle kunstneriske uttrykk være fri estetisk og moralsk hensikt. Han ville bekjempe fornuften og mente det var underbevisstheten som har størst betydning for vår personlighetsutvikling.[1]
Surrealisme i Norge
Surrealisme fikk aldri så stor plass i den norske kunstnerverden. Selv om denne retningen ikke var så populær blant norske kunstnere, finner vi flere trekk hos noen norske kunstnere deriblant Olav Strømme, Kai Fjell, Hannah Ryggen, Arne Ekeland, Bjarne Riis, Karen Holtsmark, Else Christie Kielland og Erik Harry Johannessen. De arbeidet med drøm og virkelighet, det ubeviste og det beviste, og de utviklet et formspråk av en symbolverden. (kilde: https://snl.no/Norsk_kunsthistorie)
Kai Fjell (1907- 1989) ble sentral og det han utviklet gjennom sin kunst var et formspråk som ... Arne Ekeland (1908- 1994) var opptatt av surrealismen og forholdet mellom det psykologiske og politiske innholdet i bildet.
En av grunnene til at surrealismen ikke ble framtredende hos norske kunstnere og i den norske kunstnerverden på 1930- tallet, har å gjøre med de politiske aspektene knyttet til bevegelsen. De fleste surrealistiske kunstnerne i Norge var eller hadde en sterk tilknytning til kommunistene og den kommunistiske bevegelsen. Dette i tillegg til deres forbindelse til tysk kunst og innflytelse fra tysk kunst, gjorde deres posisjon noe svekket hos det norske publikum. Det var en stor skepsis til en tysk innflytelse på den norske kunsten på 30- tallet.
Et surrealistisk verk fra 1930- årene
Kai Fjell sitt maleri med tittel Kloke Koner er et eksempel på et surrealistisk maleri. Kunstneren har tatt utgangspunkt i ... og vi ser i maleriet hvordan Fjell trekker frem det ubeviste og drømmeaktige som kan kjennetegnes gjennom surrealismen. Hos Fjell finner vi en mer personlig surrealisme som distanserer seg fra den internasjonale surrealismen og dens sterke politiske ideologi. Han var mer opptatt av det ubeviste, noe som kommer til uttrykk i hans maleri Kloke Koner. Det er ikke mange fellestrekk vi finner hos surrealistiske kunstnere. Det som var viktig var ..., men vi det er noen ting som vi kan se går igjen hos den surrealistiske kunsten som ... Dette kan vi se i verket ... der surrealismen kommer til uttrykk gjennom ... Bildet som tilhører Rolf E. Steinersens samling/ Munch- museet deltok på utstillingen Kunst og politikk på Lillehammer Kunstmuseum i 2012.
Litteratur
Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory 1900- 2000. An Anthology of Changing Ideas. Malden, Mass: Blackwell, 2002.
Oscar Thue: "Kai Fjell" i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 5. oktober 2020 fra https://nkl.snl.no/Kai_Fjell.
Referanser
- ↑ Norsk samtidskunst, 77
