Surrealisme 1

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Revisjon per 6. okt. 2020 kl. 19:11 av Jennyba@uio.no (diskusjon | bidrag) (Begrepsinnhold)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Begrepsinnhold

Surrealisme er et begrep som omfavner en bevegelse innen kunst, litteratur og film som gjorde seg bemerket rundt 1920- årene. Surrealismen kan både forstås om det som er rart og drømmeaktig, knyttet til det som er uvirkelig. Eller det kan forstås som forbindelsen til de filosofiske, ideologiske og politiske manifestasjonene av den surrealistiske bevegelsen med André Breton i spissen. Franskmannen André Breton skrev i sitt manifest av surrealismen (1924) om hvordan surrealismens ideologi kunne overføres, først og fremst til litteraturen, men også billedkunsten. I følge Breton skulle kunstneriske uttrykk være fri estetisk og moralsk hensikt. Han ville bekjempe fornuften og mente det var underbevisstheten som har størst betydning for vår personlighetsutvikling.[1] Breton sine manifester og tekster om surrealismen ble svært viktig for bevegelsen. Breton definerer begrepet surrealisme slik:

"Psychic automatism in its pure state, by which one proposes to express - verbally, by means of the written word, or in any other manner - the actual functioning of thought. Dictated by thought, in the absence of any control exercised by reason, exempt from any aesthetic or moral concern.""Surrealism is based on the belief in the superior reality of certain forms of previously neglected associations, in the omnipotence of dream, in the disinterested play of thought. It tends to ruin once and for all all other psychic mechanisms and to substitute itself for them in solving all the principal problems of life."[2]

Charles Harrison og Paul Wood skriver at surrealismen begynte som en litterær bevegelse og at den raskt fikk en politisk kultur rolle. Den internasjonale surrealistiske bevegelsen var en svært politisk kunstretning. Selv om den surrealistiske bevegelsen i starten rettet seg mer mot litteraturen, ble maleri og billedkunst den mer dominerende kunstformen fra ca. 1925. Sentrale kunstnere på den tiden var Salvador Dalí, Réne Magnite, Yves Tanguy, Joan Miró, Hans Arp, Alberto Gialometti og Marx Ernst. Sistnevnte regnes som en av de viktigste kunstnerne innen bevegelsen sammen med Salvador Dalí.

Surrealisme i Norge

Surrealisme fikk aldri så stor plass i den norske kunstnerverden. Selv om denne retningen ikke var så populær blant norske kunstnere, finner vi flere trekk hos noen norske kunstnere som kan rettes mot den surrealistiske bevegelsen, deriblant Olav Strømme, Kai Fjell, Hannah Ryggen, Arne Ekeland, Bjarne Riis, Karen Holtsmark, Else Christie Kielland og Erik Harry Johannessen. De arbeidet med drøm og virkelighet, det ubeviste og det beviste, og de utviklet et formspråk av en symbolverden. En av grunnene til at surrealismen ikke ble framtredende hos norske kunstnere og i den norske kunstnerverden på 1930- tallet, har å gjøre med de politiske aspektene knyttet til bevegelsen. De fleste surrealistiske kunstnerne i Norge var eller hadde en sterk tilknytning til kommunistene og den kommunistiske bevegelsen. Dette i tillegg til deres forbindelse til tysk kunst og innflytelse fra tysk kunst, gjorde deres posisjon noe svekket hos det norske publikum. Det var en stor skepsis til en tysk innflytelse på den norske kunsten på 30- tallet.

Kai Fjell (1907- 1989) ble på slutten av 1930- tallet en sentral og viktig norsk kunstner. Han utviklet gjennom sin kunst var et formspråk der erotiske temaer kommer til uttrykk gjennom en symbolverden hentet fra den norske landsbygda.

Et surrealistisk verk fra 1930- årene

Kai Fjell, Kloke Koner, 1935. Olje på lerret 150 x 180 cm.
Kai Fjell sitt maleri med tittel Kloke Koner er et eksempel på et surrealistisk maleri. Vi ser i maleriet hvordan Fjell trekker frem det ubeviste og drømmeaktige som kan kjennetegnes gjennom surrealismen. Hos Fjell finner vi en mer personlig surrealisme som distanserer seg fra den internasjonale surrealismen og dens sterke politiske ideologi. Han var mer opptatt av det ubeviste, noe som kommer til uttrykk i hans maleri Kloke Koner. Surrealismen kommer til uttrykk gjennom det mer dystre, drømmeaktige, bruken av symboler og vilkårlige størrelsesforhold. Bildet som tilhører Rolf E. Steinersens samling/ Munch- museet deltok på utstillingen Kunst og politikk på Lillehammer Kunstmuseum i 2012.

Litteratur

Harrison, Ch., Wood, P. Art in Theory 1900- 2000. An Anthology of Changing Ideas. Malden, Mass: Blackwell, 2002.

Oscar Thue: "Kai Fjell" i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 5. oktober 2020 fra https://nkl.snl.no/Kai_Fjell.

Haverkamp, Frode Ernst, Bjerke, Øivind Storm og Øyvind Reisegg: "1900- tallet" i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 6. oktober 2020 fra https://snl.no/Norsk_kunsthistorie

Erik Dæhlin. Norsk samtidskunst. Teknologisk Forlag: Oslo, 1990.

Referanser

  1. Norsk samtidskunst, 77
  2. Art in Theory 1900- 2000, 452