Xan Krohn - Portrett av S. I. Shchukin (1915 og 1916)

Bilde nr. 1. Christian Cornelius (Xan) Krohn, Portrett av S. I. Shchukin. (Full lengde), 1916. Olje på lerret, 190 x 86,3 cm. Ermitasjen i St. Petersburg (Vinterpalasset).

Christian (Xan) Krohn (1882-1959) var en norskfødt billedkunstner som oppnådde sin berømmelse i Russland. I følgende oppgave skal jeg ta utgangspunkt i kunstnerlivet og til dels utdannelsen hans i Norge og utlandet, og ta det som utgangspunkt for begrunnelse på hvorfor han ikke ble like anerkjent her som i utlandet. Jeg skal også ta for meg to av hans verker; to portretter av den russiske kunstsamleren Sergei Ivanovitsj Sjtsjukins (1854-1936).

Kunsten i Norge vs. Russland

Den norske kunsten på tidlig 1900-tallet var preget av to dominante kretser, men alle var opptatt av det «norske». Erik Werenskiold og hans krets reiste rundt i Norge og avbildet landet og bøndene på en romantisk måte, mens Christian Krogh malte den harde realiteten i Kristiania. Disse  to gruppene — nyromantikerne og realistene — sloss om makten i kunstmiljøet i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet og helt frem til 1960-årene. Nyromantikken i Norge var et særeget fenomen og kom som en reaksjon mot realismen og naturalismen. Nyromantikerne ville ikke sette vekt på samfunnsproblemene, men heller vende tilbake til og videreføre romantikkens opphøyelse av subjektive opplevelser, følelser og fantasi. På den tiden var det vanlig at unge kunstnere reiste til Paris for utdannelse og inspirasjon, mens Xan derimot reiste øst til St. Petersburg — til den russiske avantgarden.

Begrepet «avantgarde» brukes om eksperimenterende kunstnere eller kunst som går i mot tradisjon, både når det gjelder form og innhold. For Krohn og andre russiske avantgarde-kunstnere var formspråket — malemåten — viktigere enn innholdet. Dette var noe norske kunstnere var sterkt uenig med. Kunstgruppen Mir Iskusstva (Kunstens verden) dominerte kunstmiljøet i Russland fra omkring 1900 til rundt 1920 — da Ruterknektene tok over. Begge gruppene var Xan godt kjent med, og også en del av. Mens Mir Iskusstva tok inspirasjon fra tidligere uttrykksformer på en ironisk måte, var Ruterknektene opptatt av det nonfigurative og fransk kunst. Etter revolusjonen i 1917 var det mange av disse kunstnerene som bosatte seg i vesten, for det var ikke alle som ble godtatt av det nye styret.

Cristian Cornelius Krohn blir Xan Krohn

Krohn reiste masse i løpet av sitt liv, og som ung og lovende kunstner gikk på mange kunstskoler og akademier i mange forskjellige land; Norge, Finland, Russland og Frankrike. Det var i Finnland han først ble introdusert for den russiske malerkunsten, da Russland var det nærmeste kulturelle senteret til Finland. Senere, da han studerte i Paris møtte han den russiske adelskvinnen Julie De Holmberg (1882-1956), og i 1907 giftet de seg. Dette var ganske hendig for Xan som lenge hadde slitt på pengefronten. Julie var også en meget dyktig kunstner, og sammen ble de et radarpar i kunstmiljøet, både i Russland og i Norge. Xans billedrepertoar var klart høyere enn Julies, som malte mye færre bilder enn sin ektemann. Til gjengjeld var Julie sine malerier mye jevnere i kvaliteten enn Xans bilder — noe Xan ofte fikk kritikk for. Grunnen til at han skiftet fornavn fra Christian til Xan var for å distansere seg fra den kjente norske kunstneren Christian Krohg, som han fikk som lærer da han studerte i Paris. Krohn var ikke særlig imponert over Krogh kunst — dog han selv fikk skryt fra Krogh.

Avantgarden i Kiev

Julie, med sine mektige bekjentskaper, lokket Xan inn i det ukrainske og russiske avantgardemiljøet. I Paris fikk han møte Elizaveta Kruglikova (1865-1941) og Aleksandra Ekster (1882-1949), som gjorde stort inntrykk på den norske, unge kunstneren. I Kruglikovas atelier ble han introdusert til ev av de mektigste russiske kunstsamlerne — Sergei Sjtsjukin (1854-1936). Sjtsjukin var en stor beundrer av Matisse, og samlet kun på fransk kunst. De ble godt kjent, og da de med en senere anledning møttes i Moskva, ønsket Sjtsjukin at Xan skulle male et portrett av ham. 

Paret flyttet etterhvert til Kiev, der hans kunstnerkarriere for alvor tok av. Ekster hjalp dem å finne seg til rette i kunstnermiljøet Mir Iskusstva. I 1909 stilte han ut 40 bilder (av norsk natur) på Mir Iskusstva utstillingen. Der ble han godt tatt imot av både kunstnere og kunstkritikere — alle var svært begeistret for den nye norske kunstneren med sin stilistiske og fargeprangende stil. Også norske aviser skrev om utstillingen og Xan Krohn. Xan og Julie bodde i Kiev i åtte år, og i løpet av den tiden hadde Krohn oppnådd kjendisstatus innenfor kunstmiljøet: han var ofte representert på utstillinger og fikk mange godt betalte- og prestisjefylte oppdrag.

Anerkjennelse i Norge

Xan og Julie reiste så til Kristiania. Dog ikke alle var like begeistret for deres Kiev-avantgardiske kunst, fikk de mange gode kritikker da de stilte ut verker på Blomquist Kunsthandel i 1911. Kunstkritikeren Jappe Nilssen ble en stor tilhenger av Krohn-parets kunst, og forsvarte dem titt og ofte i norske aviser. Motivene varierte og viste byene de hadde oppholdt seg i, som blant annet Paris, Kiev og Kristiania. Både stedene og malestiler var ikke noe norske kunstkjennere visste noe særlig om, men etter denne utstillingen var Nilssen sikker på at de også hadde slått gjennom i Norge. Paret ble ikke lenge i Norge. Xan reiste også rundt i Europa og malte mange bilder på veien. De returnerte snart til Kiev hvor det var duket for nok en utstilling. Igjen skrev norske aviser stolt om nordmannen Xan som gjorde det så stort i utlandet.

Den russiske avantgarden

Kunstnerparet reise så tilbake til Russland, hvor de fort fant seg til rette i kunstmiljøet der. De begynte å henge rundt kunstnerforbundet «Ruterknekt». Med i forbundet var blant annet Vasilij Kandinskij og Vladimir Tatlin — kunstnere som Xan så smått hadde opplevd i Paris. Kasimir Malevitsj, som var forbundets leder, ble Xan og Julie godt kjent med. Dermed tok det ikke land tid før de også i Russland ble sett på som dyktige og anerkjente kunstnere. Her videreførte de stilen sin, og viste frem sine bilder på en rekke utstillinger.

Portretter av Sergei Sjtsjukin

Xan ble en viktig portrettmaler i Moskva før 1917-revolusjonen. Og den berømte kunstkritikeren Sergei Sjtsjukin likte godt stilen til ruterknektene, selv om han ikke eide ett eneste bilde laget av en russisk kunstner. Snart fikk Xan Krohn et oppdrag av Sjtsjukin om å lage et portrett av han, da hans plan om å få Henri Matisse til å lage ett gikk i vasken.

Krohn derimot lagde ikke bare ett, men to. Disse portrettene er prakteksempler på hvor anerkjent han var i Russland. Krohn begynte i desember 1915 og ble ferdig januar 1916. Det første han lagde var et formelt representasjonsportrett i halvfigur (bilde nr. 1). Han har malt forenklet, med sterke farger og tydelige omriss — åpenbart inspirert av Matisse. Bakgrunnen er knallrosa, som står i kontrast til den mørkegrønne dressen Sjitsjukin har på seg. Håret og barten er grå, og ansiktet nærmest oransje. Barten og øynene er overdimensjonert. Og til tross for grove penselstrøk har Krohn virkelig fanget Sjtsjukins karakter. Portrett nr. 2 er Sjtsjukin i helfigur. Her er det noen ting som ikke ser helt riktig ut: hodet er alt for stort, kroppen spinkel, og hendene og føttene er alt for små, barten virker også større her— dimensjonene stemmer ikke. Posituren er stiv, og blikket er avvikende. Fargene i dette portrettet er ikke like prangende; det er kun bakgrunnen som har sterke farger: gul og oransje. Men til tross for dette likte Sjtsjukin bildene svært godt, og de ble hengt opp i hans kunstsamling.

Flukten fra Russland

Revolusjonen i 1917 satte en brå stopper på kunstnermiljøet der Xan og Julie Krohn blomstret. Paret flyttet så tilbake til Norge, hvor de bodde mesteparten av sitt resterende liv — men på utsiden av kunstnermiljøet. Tidvis slet de både med penger og med helse. Julies familie kunne ikke lenger hjelpe dem etter at det nye styret kom, fordi de slet selv i Russland.

Deres berømmelse i utlandet og i Norge svant hen, og færre og færre aviser skrev om dem. Etter deres død ble de rett og slett glemt — mye på grunn av revolusjonen i Russland, sin farting frem og tilbake, og på grunn av deres unorske og moderne stil.

Glemt i historebøkene

Xan og hans kone, Julie Krohn, var viktige aktører for den russiske avantgarden før revolusjonen i 1917. Verkene deres ble representert på mange utstillinger i de landene de oppholdt seg i etter sin utdannelse, spesielt i Kiev og i Russland. Xans moderne og stilistiske kunst ble godt tatt i mot, og verkene ble stilt ut på lik linje med andre avantgardekunstnere. Paret flyttet ofte og reiste mye rundt i hele verden. Kunsten deres ble synlig påvirket av alle stedene de besøkte, og stilen deres utviklet seg stadig. Men da de flyktet til Norge etter 1917-revolusjonen havnet de på utsiden av det dominerende kunstnermiljøet i Norge. Dog han var godt kjent i sin samtid, både i utlandet og i Norge, er han i dag havnet i glemmeboken. Den russiske avantgarden var noe norske kunstnere og kunstkritikere visste og brydde seg lite om, og den eneste som introduserte dem for det var Krohnparet. Men de alene var ikke i stand til å innføre denne stilen til Norge — det var rett og slett ikke plass til Xans og Julie som kunstnere i Norge.

Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Tredje utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009

Lien, Kari. Xan og Julie Krohn - liv og kunst. Kosmopolitter i medgang og motgang. Bergen: Bodoni Forlag, 2015.

Store Norske Leksikon online. S.v. «avantgarde» oppsøkt 20.04.17. https://snl.no/avantgarde

Norsk Kunstnerleksikon online. S.v. «Julie De Holmberg Krohn» oppsøkt 10.04.17. https://nkl.snl.no/Julie_De_Holmberg_Krohn

Store Norske Leksikon online. S.v. «kunst i Russland» oppsøkt 20.04.17. https://snl.no/kunst_i_Russland

Norsk Kunstnerleksikon online. S.v. «Xan Krohn» oppsøkt 10.04.17. https://nkl.snl.no/Xan_Krohn