Profil

Fra hf/imk/sosialemedier
Hopp til: navigasjon, søk

Profilen er et av definisjonskriteriene for at et nettsted skal kunne kalles et sosialt nettverkssted (SNS), som baserer seg på nettverk av andre brukere, og kommunikasjonen mellom disse. Den individuelle brukeren må, etter å ha meldt seg inn i et SNS, fylle ut skjemaer med en rekke spørsmål – som alder, kjønn, lokasjon, interesser og en ”om meg-seksjon” – og i noen tilfeller også politisk og religiøst ståsted samt seksuell legning. De fleste SNS oppfordrer også brukeren til å laste opp et profilbilde[1].

Profilen blir deretter opprettet på bakgrunn av det brukeren har svart i disse spørsmålsskjemaene. Noen sider lar også brukeren pynte på profilen sin eller legge til mer representativt innhold om seg selv, enten i form av valgfrie informasjonsseksjoner eller i form av andre programmer, eller applikasjoner. Profilen er også sentrum for brukerens kontroll over eget innhold på SNS-et[2].
På Facebook blir man oppfordret til å fylle ut informasjon om skolegang og jobb ved registrering, slik at nettverksstedet kan plassere brukerne i nettverk. (Skjermdump: Facebook)

Ut fra hvilket SNS det er, og hva normen er på det gjeldende nettverkssted, kan man enten opprette en profil med sitt virkelige navn, eller med et pseudonym. På førstnevnte SNS-type er normen gjerne å laste opp et profilbilde av seg selv, mens på sistnevnte velger mange å laste opp et bilde av noe annet eller noen andre som representerer dem – ofte kalt en ”avatar".

Identitet på profilen

Som bruker av et sosialt medium, tar man mer eller mindre bevisst stilling til hvordan man vil fremstå[3]. Noen brukere fyller ut den informasjonen som er påkrevd, og utelater ikke-obligatorisk informasjon. Andre skriver lange og fyldige tekster om seg selv, med full oversikt over yrkes- og utdannelsesmessig bakgrunn og lager en helhetlig fremstilling av hvem de er – eller hvem de ønsker å fremstå som.

I mange online-miljøer søker brukerne å individualisere seg, å differensiere seg fra de andre brukerne på nettstedet[4]. På SNS-er der man kan bruke et pseudonym, kan man si at identitetsskapelsen starter med nettopp valg av navn. Kreativ språkbruk og bildevalg sier noe om hvordan en person ønsker å fremstå gjennom en profil: Målet er å bli likt og akseptert av andre[3], og det er ofte slik at de som ønsker å bli oppfattet som attraktive, bruker mange bilder, og lar det være synlig at de omgås andre attraktive mennesker på, nettopp bilder og vegginnlegg. Brukere som vil bli oppfattet som intelligente, legger mer vekt på tekstlig innhold[4].

I sin forskning, har Ida Aalen kommet fram til at kulturelle markører som musikk, filmer, TV-serier, bøker interesser og aktiviteter er noe av det som prioriteres når særlig unge mennesker skal vise hvem de er i sosiale medier.

Aalen forklarer videre at det identitet i det postindustrielle samfunnet i økende grad har blitt knyttet til forbruket vårt.

”Klærne man har på seg, bilen man kjører321, og musikken man hører på, sier noe om hvordan man oppfatter seg selv og vil at andre skal oppfatte en. Det nye er at det å finne ut hvem man er, og hvordan man vil fremstå skjer i en mye mer offentlig form — og at alle vennene får den samme versjonen av personen322. I valgene om hvordan man vil fremstå, blir de klassiske bekymringene om å gjøre og si det "riktige" enda tydeligere.” (Aalen:2012:70)[3]

Imidlertid er Aalen klar på at vi mister kontrollen over hvordan andre oppfatter oss på nett. Selv om vi i stor grad styrer hvordan profilen vår skal se ut, er også lesernes oppfatning påvirket av hva som står på "veggen" på Facebook, eller hva som står i kommentarfeltet på MySpace. Hennes funn i En liten bok om sosiale medier i viser at lesernes oppfatning påvirkes i større rad av nettopp andres kommentarer enn av hva man skriver om seg selv.


Falske profiler

Når man ikke ser hverandre i virkeligheten, og bygger relasjoner over nett via profilen, kan man presentere seg som en annen enn den man er, og leve ut fra en annen identitet[4]. Ved å bygge relasjoner med personer man bare har kommunisert med gjennom internett, og aldri har sett eller møtt i virkeligheten, kan man aldri stole hundre prosent på autentisiteten hos brukeren[4]. Imidlertid stopper ikke dette folk fra å bruke og kommunisere med falske identiteter på nett.

I august 2012 avslørte Facebook at rundt 83 millioner av profilene på nettstedet var falske. Det er hele 8,7 prosent av alle
I august 2012 var det 83 millioner falske profiler på facebook, noe det sosiale nettverksstedet likte svært dårlig. (Illustrasjons-skjermdump: Facebook)
brukerne på nettstedet (som per august 2012 hadde 955 millioner profiler)[5]. Facebook deler disse falske profilene opp i tre grupper:
1) ”Duplikatprofiler” (14 millioner, og 4,8 prosent av alle profilene på Facebook) En ekstraprofil i tillegg til den ekte profilen en bruker har.
'
2) ”Bruker-misklassifiserte profiler” (23 millioner, 2,4 prosent av alle profilene på Facebook): Bedrifter, organisasjoner og foreninger som er satt som egne brukerprofiler, fremfor ’sider’.
3) "Uønskede profiler" (14 millioner): Profiler som stred imot Facebooks regler på en eller annen måte.

Facebook ser det som negativt at deres brukere har falske profiler, og oppfordrer sine brukere til å identifisere navn som ekte eller ei (R). De vil ha et helhetlig og "ekte" nettsamfunn, der alle brukerne presenterer seg ved navn og bilde (R).

Det er mange grunner til at folk er noen andre på nett. For eksempel sier en tenåringsgutt i fokusgruppe hos forskerne Amanda Lenhart og Mary Madden at det er lettere å bli tatt på alvor når han oppgir en høyere alder enn han egentlig har[6]:

“I use a pseudonym, who is 24. Because I regard myself as an intellectual, it's easier to be taken seriously if people don't know they're talking to a 16 year old. You'd be surprised what respect 8 years buys you.”
– Boy, Late High School"

I undersøkelsen forsøkte Lenhart og Madden å komme frem til hvordan tenåringer verner om privatlivet sitt på sosiale medier. Ovennevnte gutt oppholdt seg på MySpace, og det kom frem i undersøkelsen at gutter og yngre tenåringsjenter er de som i størst grad lager falske profiler. 64 prosent av guttene i undersøkelsen postet falsk informasjon. 50 prosent av jentene gjorde det samme. Da det kom til alder, postet 69 prosent av de yngre tenåringene falsk info, i likhet med 49 prosent av de eldre tenåringene i alderen 15 til 17[6].


Begrensede profiler

En profils synlighet i søkemotorer varierer ut fra hvilket nettverkssted det er og hvor mye diskresjon brukeren utviser. Standarden er at profiler på SNS-er som Friendster, Tribe.net og Facebook blir fanget opp av søkemotorer, slik at de blir synlige for alle - uansett om søkeren har en brukerkonto på nettverksstedet eller ikke[1].

Andre nettverkssteder, som LinkedIn, kontrollerer hva søkeren ser ut fra om han eller hun har en betalt konto eller ikke. MySpace lar innehaveren av profilen styre om profilen skal dukke opp i søk fra søkemotorer eller om de bare skal være synlige or "venner". Slike strukturelle variasjoner er en av metodene nettverkssteder differensierer seg fra hverandre[1].


Et "avkroppet selv"

The disembodied self eller det "avkroppede selv" er kort sagt manifestasjonen av vår personlighet, interaksjonen og våre aktiviteter på internett[4]. Flere forskere har stilt spørsmålstegn ved hva dette gjør med oss. Hva er et selv, hvis ikke det er i en kropp? Hva er egentlig forskjellen mellom privat og offentlig, og hva betyr det egentlig å være ekte? Fysisk sett er vi mentalt og følelsesmessig fraværende, selv om vi er til stede i et rom, av den enkle grunn at vi er inne på et sosialt medium og kommuniserer med andre personers "avkroppede selv" eller utfolder oss interaktivt via vår profil[4].

Mister vi bakkekontakten og tilstedeværelsen ved å bruke mer og mer tid på sosiale medier? 


Frontstage backstage

Hogan legger Goffmans teorier[7] til grunn da han forklarer at Facebook ikke utelukkende er et backstage-miljø. Ved å beskrive et (online) samfunn som backstage, impliserer det at deltakerne eller brukerne er avslappet og private, at masken er av og at de er seg selv. Backstage er stort sett alltid også et frontstage for et annet publikum[7] – for eksempel for
journalister, som vi vise at de er flittige og konsentrerte ovenfor kollegene, og dermed unngår surfing og tydelig fordyper seg i arbeidet når de er på jobb. Denne situasjonen er frontstage, siden de spiller en rolle ovenfor kollegene, mens den oppfattes som backstage for leseren av avisen, hvis eneste inntrykk av journalisten er da han eller hun presenterer sin sak på trykk. Denne allusjonen kan dras over i de fleste yrker og i mange situasjoner. Poenget er at man vil gjøre et visst inntrykk på omgivelsene, og siden man har et publikum bestående av både nære og perifere bekjentskaper på et sosialt nettsted, vil de aller fleste ikke slippe alle hemninger i statusoppdateringer, publiserte bilder og tekstlig innhold i beskjeder de slipper på et sosialt nettsted – de er oppmerksomme på hvordan det kan bli oppfattet av andre[7].


Profil, privatliv og personvern

“We rarely fight for privacy simply for its own sake; we fight for its underlying
values.” (Papacharissi, Z. og Gibson, P: 2011)

I forhold til privacy, eller personvern og privatliv, er selvbestemmelse et nøkkelord. Konseptet privacy koker ned til hvor mye kontroll vi egentlig har over vår egen informasjon, og i teknologisk kontekst assosierer vi gjerne dette med det fryktede tapet av denne kontrollen over personlig informasjon[8]. Muligheten til å dele informasjon er oppfattet som evolusjonært motstridende da det kommer til deling av personalia, tanker, dialog og bilder via profilen på et sosialt nettsted[8].

Folk legger ut mye om seg selv på nett, og terskelen for å dele personlig informasjon for et stort publikum på for eksempel Facebook er svært lav for mange brukere. For profilens vedkommende later det til at man blir ansett som mer komplett og autentisk om man deler mye personlig innhold og viser en klar identitet. Dermed er dette kanskje også i ferd med å bli et premiss for selve profilen - på bekostning av mer eller mindre god beskyttelse av privatliv og personvern.


  1. 1,0 1,1 1,2 boyd, dana og Ellison, Nicole B. (2007). Social Network Sites: Definiton, History and Scholarsip http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/boyd.ellison.html Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «boyd_ellison» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «boyd_ellison» er definert flere steder med ulikt innhold
  2. boyd, danah (2010). 'Social Network Sites as Networked Publics: Afordances, Dynamics, and Implications'. I Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Networked Sites (ed. Zizi Papacharissi), pp. 39-58 http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf
  3. 3,0 3,1 3,2 Aalen, I. (under publisering). En liten bok om sosiale medier. Fagbokforlaget (et utvalg).
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Baym, Nancy K. (2010) Personal connections in the digital age. Cambrigde:Polity Press
  5. Sweney, Mark (2012). ‘Facebook quarterly report reveals 83m profiles are fake’. The Guardian http://www.guardian.co.uk/technology/2012/aug/02/facebook-83m-profiles-bogus-fake
  6. 6,0 6,1 Lenhart, Amanda og Madden, Mary (2007). 'Teens, Privacy and Online Social Networks'. Pew Internet and American Life Project http://www.pewinternet.org/Reports/2007/Teens-Privacy-and-Online-Social-Networks/1-Summary-of-Findings.aspx
  7. 7,0 7,1 7,2 Hogan, Bernie (2010) ’The Presentation of Self in the Age of Social Media: Distinguishong Performances and Exhibitions Online. Sage http://bst.sagepub.com/content/30/6/377.full.pdf
  8. 8,0 8,1 Papacharissi, Z. og Gibson, P. (2011). 'Fifteen Minutes of Privacy: Privacy, Sociality, and Publicity on Social Network fckLRfckLRSites.' I: Trepte, S. og Reinecke, L. (red.) Privacy Online. Perspectives on Privacy and Self-Disclosure in the Social Web. Berlin: Springer Verlag. http://www.springerlink.com/content/h4458034j5076877