Forskjell mellom versjoner av «Kommentarfelt»

Nåværende revisjon fra 13. des. 2012 kl. 09:53

Hva er kommentarfelt?

Kommentarfelt er et verktøy for at folket kan ta del i diverse debatter, avisinnlegg, ulike diskusjonsforum. Videre brukes kommentarfelt til å skrive om tips og råd, blant annet sport, fritid, mat og helse. Her skrives meninger, tips og råd.  Kommentarfelt kan sies at det er nærmere et objekt som finnes i ulike nettsamfunn, hvor det skapes sahandling mellom folket i den virtuelle verden. ^[1](Som bildet illustrer kommenterer leserne av aviser gjerne innlegg av spesielle saker, hvor kommentarene lagres slik at alle kan henge med i konteksten å ta del i det eventuelle diskusjonen). 

“A more commonly used tool for public encounters are the commenting
features that display conversations on a person’s profile (a.k.a. “The Wall” on Facebook
and “Comments” on MySpace). Comments are visible to anyone who has access to that
person’s profile and participants use this space to interact with individuals and cohorts.”(Boyd, 2010:6.). ^[2]

Hva er bakgrunnen?

Ved Internettsutviklingen, med overgangen fra web 1.0-web2.0 skjedde det en enorm endring i internett, og bruken. Interaktiviteten kom inn for fult. Folk ble mer enn bare mottakere i en enveiskanal, nå ble folk engasjert og fikk, som venvt innledningsvis, mulighet til å delta og yre sin menig. Ved sosiale medier har interaktiviteten vokst med kommentarfelt som hovedverktøy. ^[3] 

Funksjonen

Kommentarfelt får ulike funksjon eller "betydning" Hvilket sosialt medie man velger, hvilket nettsamfunn, spiller en vesentlig foler for bruken av kommentarfel. hvordan brukerne tar i bruk og hvordan det brukes. ^[4] Facebook som er rettet mot privatbruk, deling av personlige interesser, venneliste, bilder av familie osv, har kommentarfeltfunksjonen et annet fokus/plass en for eksempel LinkedIn som er et sosialt medium med fokus på arbeidskollegaer, deling av felles arbeidsfelt. Hensikten er å skape og utvikle nettverk i feltet. Kommentarfelt funksjonen vil dermed få en annen betydning. Blogg som er en annerledes form en fokus på profil, er dette en dagbok å nett. Kommentaren her inneholder respons til blogginnlegg.

Videre i forskning har Ruth.e page funnet forskjell på menn og kvinner i kommentarfelt-funksjonen.
I følge Ruth E.Pages ^[4] viser hun til forskning som er blitt gjort på hvordan og hvem som deltar i kommentarfelt. Statistisk og vist i diagram finnes det ulike fordelinger mellom kjønn. Jenter tar mer bruk i sosiale medier enn gutter, og jenter kommenterer hyppigst på sosiale medier. Det vises at kvinner fra 25-29 kommenterer og er mest aktive. Videre beskriver Page, at kvinner (41%) kommenterer oftere på andre kvinners innlegg, og det samme gjør også menn med hverandre (30%). Dermed er det kun 12%av kvinnene som kommenterer på menn og 17% av menn som kommenterer på kvinner. Dette skyldes, som hun videre skriver, interesser, hva kvinner og menn er opptatt av. bruk kommentarfelt hvor det kommenterer på andre kvinner, Etter statistisk fremstilling er det kvinner fra 25-29 som er mest aktive og som kommenter hyppigere enn menn, og det er jenter fra 13-18 som er mest aktive.^[4] Som forskningen viser er det kvinner som bruker sosiale medier mest; de er aktive på Facebook hvor de er mer interessert i hverdagslige ting, mote, sminke, venner osv.
Videre i de ulike sosiale medienes funksjon tar Ida Alen ^[5] opp denne aktiviteten. Adferden, aktiviteten og kommunikasjonen vår, i det virkelige liv, gjenspeiler seg i bruken av sosiale medier; oppmerksomhet, nysgjerrighet, samhandle med andre, dele kunnskap og bilder ligger til grunn i de menneskelig relasjonene til hverandre. Dette skriver hun videre som gjenspeiler i måten folk kommenterer og svarer hverandre på.Fatisk kommunikasjon er en del av kommunikasjonen i sosiale medier. I følge Maliniwski, 1923 henvist av Ida Aalen,^[5] er Fatisk kommunikasjon en definisjon på småprat, som går igjen og igjen mellom kommentarfeltene Videre beskriver Aalen “social grooming” som er en måte hvor folk skapere sosiale relasjoner til hverandre og dette gjøres både “in real life” og på online – kommentarfelt.
“Noe av motivasjonen for å sende eller skrive noe til en annen bruker er nettopp
håpet om at mottakeren vil gi respons.” ^[5]

Boyd^[2] tar også blant annet opp innholdet i kommentarfeltene og betydningen av “social grooming”
“Looking at the content, one might argue that there is little value to the conversations that
take place, especially since teen conversations can often be boiled down to, “Yo!
Wazzup?” “Not much… how you?” “Good… whatcha doing?” “Nothing… you?”
“Nothing.. I’m bored.” “Me too.” While this typed conversation may appear to have
little communicative efficacy, the ritual of checking in is a form of social grooming.”(boyd, d, 2010:6). ^[2]

Videre tar Aalen^[5] opp eksempler på innholdet av kommentarfeltene og dens betydning for blogging,
“Fotobloggere ser på kommentarer fra andre brukere221 som den største belønningen.
Bloggere forteller at det å kommentere på andres bloggposter er vel så viktig som å
oppdatere sin egen blogg, om man ønsket å få kommentarer fra andre.”(Aalen, 2012:53. ^[5]

Kommentarfelt og Anonymitet

Det er ofte lett å si sin mening online. Kommentarfelt kan ofte vise kommentatoren som anonym, og dermed er det lettere å si sin mening og delta i diskusjonsforum. Anonymitet sier Alen, 2012 får en “deindividualering”, som dette kan føre til høy negativ tone. Videre kan andre komme inn i denne diskusjonen sog dermed ikke få med konteksten, slik at misforståelser og støy kan medføres ^[3]

Artikkel i dagbladet, mandag 7.mai.2012, ble det skrevet om en gruppe som vil ta kommentarfeltene tilbake i funksjon. “Derfor starter vi kommentarfeltdugnad. Gjennom gruppen «Kommentarfeltdugnad på Facebook»(Dagbladet.no.7 mai 2012) og nettsiden kommentarfeltdugnad.no inviterer vi alle til å delta i debatter, finne fakta, diskutere innlegg og være med på å ta kommentarfeltene tilbake” ^[6]

I henhold til dette har det vært debatt om kommentarfelt “nedleggelse”, da det har vært mye, som Aalen nevner, “dritt-slenging” da brukerne er anonym. Spydighet, “dritt-slenging” og krangling over kommentarfeltene, førte til at enkelte nettaviser og nettsamfunn sluttet bruken av kommentarfelt.
Kommentarfelt-dugnaden er en gruppe som skriver i dette innlegget i dagbladet.no hvor ivrige de er å vinne tilbake kommentarfelt-funksjonen, og vise hvordan folk kan kommentere saklig og ryddig uten at det blir “kvalme”.
"Nettavisenes kommentarfelt oversvømmes av uopplyste og hatefulle meldinger. Vårt inntrykk er at de av oss som er uenige, stort sett holder seg unna debatten. Dermed blir en rekke unyanserte påstander om innvandring, likestilling og andre viktige samfunnstemaer stående uimotsagt. Det er mange grunner til å holde seg utenfor debatten. Seriøse svar, spørsmål og argumenter møtes ofte med hets, sjikane og, i noen tilfeller, trusler. Men dette er nettopp grunnen til at flere må engasjere seg i debatten.” (Daglabdet.no 7 mai 2012).^[6]

Videre beskriver de:
“Vi oppfordrer alle til å ta seg bryet med å argumentere saklig, stille spørsmål og utfordre de fordomsfulle innleggene. Hvis vi er mange nok som gjør dette, kan vi kanskje lykkes i å gjøre kommentarfeltene om til en arena for seriøs samfunnsdebatt, der alle vil delta.” (Dagbladet.no7 mai 2012).^[6]

En artikkel på NRKbeta^[7] ble det skrevet om mangel på folkeskikk i kommentarfeltene, hvor det blant annet ble tatt opp:
“Dette er synd av flere grunner. For den enkelte nettsak er det synd når kommentarfeltene drar ned kvaliteten. Men det største problemet er at mange temaer ikke blir drøftet offentlig og dermed blir det både endel sannheter og usannheter som ikke møter dagens lys, men får vokse seg store og betente utenfor almenheten. Det er likevel slik at på grunn av tonen som alt for lett oppstår, unngår nettredaksjoner å legge kommentarfelt på saker som kan skape ufin debatt – rett og slett fordi det koster meningsløst mye ressurser å holde debatten renslig, og fordi debatten som kommer ut av det ofte er verdiløs for andre enn en håndfull av dem som deltar.”(nrkbeta.no 24 juni 2011). ^[7]

Som det sies er det ofte anonymitet, og ved at man er "bak noe”: sms, mail eller nettdiskusjon som gjør at det ofte er lett å gå over streken, delta som usaklig og ofte bidra til "kvalme" og dårlig tone.

“For leseren er det bra at kommentarskriveren fremstår med konsistent navn og gravatar-profilbilde – man ser hvem som snakker. Dette har også vist seg å ha en tendens til å dempe aggressiv atferd, og det at man trenger en konto etellerannet sted for å kunne kommentere reduserer også antallet hit-and-run-artigpettere.” (nrkbeta.no 24 juni 2011).^[7]

Fordeler

Kommentarfelt bidrar ofte til deling. Ved kommentar har man mulighet til å dele innlegget på ulike nettsteder slik som Facebook, Google+ og div sosiale meder, slik bildet illustrerer nedenfor.
I enkelte debatter kan kommentarene være til hjelp og fordel, og dermed dele dette videre. Viktige saker kan være med på å endre oppslutningene.
Som den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown, forklarer i et videoklipp på ted.com, med sosiale medier, tilgang til å delta og si sin mening styrker demokrati og et globalt samfunn på kryss og tvers.^[8]

1. ↑ Dagbladet.no. (2012). Høyre og FRP varsler mer Israel-vennlig politikk: http://www.dagbladet.no/2012/12/07/nyheter/politikk/israel/palestina/innenriks/24717585/
2. ↑ ^{2,0 2,1 2,2} boyd, d. (2010) Social Network Sites as Networked Publics: Affordances, Dynamics, and Implications, In: Papacharissi, Z. (ed.) Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites. London and New York: Routledge: http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf
3. ↑ ^{3,0 3,1} Schwebs, T & Østbye, H .(2007). Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget
4. ↑ ^{4,0 4,1 4,2} Pages, R.E. (2012). Stories and Social Media. New York: Routledge.
5. ↑ ^{5,0 5,1 5,2 5,3 5,4} Aalen, I. (under publisering) En liten bok om sosiale medier. Fagbokforlaget (et utvalg)
6. ↑ ^{6,0 6,1 6,2} Dagbladet.no. (2012). Ta kommentarfeltet tilbake: http://www.dagbladet.no/2012/05/07/kultur/debatt/debattinnlegg/nettdebatt/kommentarfelt/214789/
7. ↑ ^{7,0 7,1 7,2 7,3 7,4} NRKbeta.no. (2011). Hvordan få folkeskikken inn i kommentarfeltet?: http://nrkbeta.no/2011/06/24/hvordan-fa-folkeskikken-inn-i-kommentarfeltet/
8. ↑ Ted.com. (2009). Gordon Brown: Wiring a web for global good: http://www.ted.com/talks/gordon_brown.html
9. ↑ ndla.no. (2012). Fra monolog til toveiskommunikasjon: http://ndla.no/nb/node/69908