Forskjell mellom versjoner av «Pin it button»

Fra hf/imk/sosialemedier
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 61: Linje 61:
 
[[Image:URL henvisning (2).jpg|thumb|right|Figur 4: Skjermdump av ny pin 09.12.12]]  
 
[[Image:URL henvisning (2).jpg|thumb|right|Figur 4: Skjermdump av ny pin 09.12.12]]  
 
<div>
 
<div>
−
Verktøy som ''Pin it button'' innebærer også at Pinterest samler diverse opplysninger om brukerne som kan videreformidles til en tredjepart: For eksempel hvilke nettsider individet har pinnet fra og hvilke interesserer kommersielle aktører på sikt kan markedsføre seg mot. Foreløpig er ikke Pinterest denne typen kommersiell kanal, men dersom tjenesten blant annet åpner opp for reklameinntekter, vil brukerne kunne oppleve personrettet markedsføring slik man nå er kjent med gjennom blant annet&nbsp;[http://abcnews.go.com/Technology/facebook-put-sponsored-ads-timeline-newsfeed-january-2012/story?id=15205346#.UMgoVoMmbSh Facebook].&nbsp;Det er likevel flere muligheter for virksomheter å profilere seg gjennom Pinterest på det nåværende tidspunkt<ref>Pinterest (2012): "We want to help your business get the most out of Pinterest". Tilgjengelig fra: http://business.pinterest.com/ (besøkt 04.12.12).</ref>;&nbsp;''Pin it button''&nbsp;er en av dem.
+
Verktøy som ''Pin it button'' innebærer også at Pinterest samler diverse opplysninger om brukerne som kan videreformidles til en tredjepart: For eksempel hvilke nettsider individet har pinnet fra og hvilke interesserer kommersielle aktører på sikt kan markedsføre seg mot. Foreløpig er ikke Pinterest denne typen kommersiell kanal, men dersom tjenesten blant annet åpner opp for reklameinntekter, vil brukerne kunne oppleve personrettet markedsføring slik man nå er kjent med gjennom blant annet&nbsp;[http://abcnews.go.com/Technology/facebook-put-sponsored-ads-timeline-newsfeed-january-2012/story?id=15205346#.UMgoVoMmbSh Facebook].&nbsp;Det er likevel flere muligheter for virksomheter å profilere seg gjennom Pinterest på det nåværende tidspunkt<ref>Pinterest (2012): "We want to help your business get the most out of Pinterest". Tilgjengelig fra: http://business.pinterest.com/ (besøkt 04.12.12).</ref>;&nbsp;''Pin it button''&nbsp;er en av dem.  
 
<div>
 
<div>
−
Jess Loren og Ed Swiderski skriver i boka «Pinterest for business: How to pin your company to the top of the hottest social media network» (2012)<ref name="L & S">Loren, J. og E. Swiderski (2012): «Pinterest for business: How to pin your company to the top of the hottest social media network». Indianapolis: Que Publishing.</ref> at bedrifter og nettbutikker kan dra nytte av å bruke ''Pin it button''. Verktøyet betraktes som sentralt for økt trafikkhenvisning til bedrifters nettsider – noe som kan bidra til store gevinster for liten eller ingen investering: «(...) as everyone who views or repins the pin will have a direct link to a product and the ability to purchase it by clicking from Pinterest» (Loren og Swiderski 2012:17-18). På en annen side kan det ikke påstås at&nbsp;''kjøp'' er en direkte konsekvens av den økte henvisningstrafikken verktøyet kan bidra til.&nbsp;
+
Jess Loren og Ed Swiderski skriver i boka «Pinterest for business: How to pin your company to the top of the hottest social media network» (2012)<ref name="L & S">Loren, J. og E. Swiderski (2012): «Pinterest for business: How to pin your company to the top of the hottest social media network». Indianapolis: Que Publishing.</ref> at bedrifter og nettbutikker kan dra nytte av å bruke ''Pin it button''. Verktøyet betraktes som sentralt for økt trafikkhenvisning til bedrifters nettsider – noe som kan bidra til store gevinster for liten eller ingen investering: «(...) as everyone who views or repins the pin will have a direct link to a product and the ability to purchase it by clicking from Pinterest» (Loren og Swiderski 2012:17-18). Det kan imidlertid ikke påstås at&nbsp;økonomisk gevinst er en selvfølgelig konsekvens av henvisningstrafikk. Det kan likevel argumenteres for at henvisningstrafikk kan bidra til økt kjennskap til firmanavn, produkter eller nettsted.
  
 
<br>  
 
<br>  

Revisjonen fra 13. des. 2012 kl. 10:22

Denne wikiartikkelen presenterer og analyserer Pin it button som digitalt delingsverktøy, sosialt programtillegg og som pådriver for trafikk fra Pinterest til eksterne nettsider. Gjennom drøfting av Pin it button søker teksten å vise hvordan verktøyet kan ha påvirkning på delingmønstre blant brukere og markedsføring av kommersielle nettsider.


Bakgrunn

Utover fellestrekk som profiler, venner, kommentarer og private samtaler, varierer sosiale medier i både innhold og funksjoner, skriver danah boyd og Nicole Ellison i artikkelen «Social network sites: Definition, history and scholarship» (2007:214)[1]. Pinterest.com er et gratis sosialt nettverk hvor samling og deling av bilder og video står i fokus. Navnet Pinterest er satt sammen av ordene pin og interest hvor førstnevnte ord betyr "å feste" eller "sikre" en gjenstand (Merriam-Webster Dictionary 2012)[2]. Tjenesten blir derfor gjerne omtalt som en virtuell korktavle[3] eller et digitalt bokmerkingssystem hvor man samler favorittbildene sine ut ifra hvilke interesserer man har. 

Pin it button er et av verktøyene som Pinterest tilbyr for muliggjøring og forenkling av innholdsdeling blant brukerne. I denne sammenheng er det snakk om den utgaven av Pin it button som man kan installere som «bokmerke» i nettleseren[4] (se figur 1). Ved å installere denne vil Pinterest automatisk fange opp bilder på den aktuelle nettsiden slik at man kan dele disse på Pinterest. «Pinning» eller «å pinne» betyr her publisering eller å publisere på Pinterest. En «pin» er dermed forstått som de objektene man legger ut på profilen, og «pin it» som å feste eller å dele et objekt i form av bilde, video eller artikkel. Det er i all hovedsak bilder som deles på Pinterest og derfor vil også ordet "bilde" brukes der det referers til alle slags objekter (bilder, videoer og artikler).

Figur 1: Skjermdump av Pin it button i nettleseren Chrome 09.12.12


Deling via Pin it button

Deling av medieinnhold er selve hovedprinsippet bak dagens sosiale medier, skriver boyd og Ellison: «Furthermore, as the social media and user-generated content phenomena grew, websites focused on media sharing began implementing SNS features and becoming SNSs themselves» (2007:216)[1]. Det kan argumenteres for at det med tjenester som Pinterest har oppstått en lavere terskel for deling. Dette fordi verktøy som Pin-knappen imøtekommer et stadig voksende krav om hastighet i sosiale medier; deling skal gå raskt og deling skal være enkelt. 


Deling av andres innhold

Figur 2: Bilde av Jeffery Turner (CC-lisensiert)

Det er først og fremst deling av andres innhold som er hovedaktiviteten på Pinterest – noe som skiller tjenesten fra de fleste andre sosiale medier. Dette innebærer at brukerne finner og laster opp bilder fra andre nettsider og legger disse til på egen Pinterest-profil. I undersøkelsen «Photos and videos as social currency online» av Pew Internet kalles denne type brukere curators som betyr at de laster opp innhold laget av andre (Rainie, Brenner og Purcell 2012:2)[5]. Creators er derimot personer som publiserer egenprodusert innhold. På Pinterest havner dermed de aller fleste brukerne innunder den førstnevnte karakteristikken.  

I artikkelen «Social networking sites as networked publics: Affordances, dynamics, and implications» skriver danah boyd at man må forstå sosiale medier som «offentligheter» (publics) fordi de både samler mennesker og fordi de tilbyr et rom for informasjon og interaksjon (2010:2-3)[6]. Samtidig er sosiale medier her ansett som «nettverksoffentligheter» (networked publics) fordi nettverksteknologien former og konfigurerer dem (ibid.). Pin it button kan sies å være «enkleste utvei» for å publisere parallelt med nettsurfingen, og verktøyet er slik med på å forme bruken av Pinterest. I tråd med boyd fremstår deling av bilder via pin-knappen som offentlig innhold også for alle andre brukere i nettverket; innholdet kan både kommenteres på, «likes» og «repinnes» videre.


Opphavsrett på internett

Det er i følge Åndsverkloven (paragraf 1) kun den som skaper et åndsverk som har enerett til verket, men via verktøy som Pin-knappen er det mange som publiserer andres bilder uten samtykke. Mange hevder at internett står i en opphavsrettslig særstilling da det er brukerne, og ikke nettsiden selv, som publiserer andres innhold. Retningslinjene sier dessuten at Pinterest-medlemmer skal kreditere sine kilder[7], og eiere av åndsverk oppfordres til å kontakte tjenesten dersom eventuelle lovbrudd forekommer[8].


Digitale verktøy og teknologiforståelse

For å kunne analysere digitale verktøy hevder Tarleton Gillespie, i artikkelen «The stories digital tools tell», at man må ta hensyn til at verktøyene innehar en "skjult politikk" (2003:2)[9]. Han argumenterer for at digitale verktøy må ses som en rekke artefakter - laget av designere som søker å oppnå en bestemt brukeratferd. Sett fra den ene siden kan man si at Pin it button er laget med tanke på at innholdsdeling kan forenkles og kombineres med generell nettsurfing. Det kan på en annen side argumenteres for at digitale verktøy også kan by på problemer for enkelte brukere. Dette blant annet på grunn av brukernes manglende teknologiforståelse eller «intuisjonsproblemer» (Gillespie 2003:10-11). Utfordringer kan her være selve installeringen av Pin it button eller forståelsen av denne som verktøy.


Sosiale programtillegg og affordances

Figur 3: Skjermdump Triwa.com via Pin it button 09.12.12

Dagens internettbrukere er gjerne vant med å forholde seg til en rekke ulike digitale verktøy i forskjellige sosiale medier. Robert Bodles artikkel; «Regimes of sharing - Open APIs, interoperability, and Facebook», forklarer at åpne APIer (Open Application Programming Interfaces) muliggjør deling på tvers av plattformer gjennom sosiale programtillegg (2011:321)[10]. Et eksempel er Facebooks Like button som man kan bruke på nettsider også utenfor Facebook.com. «Kryssposting» av innhold fra Twitter til Facebook via delingsapplikasjoner er et annet eksempel (ibid.:321). Pin it button tilbyr deling av innhold til Pinterest fra eksterne nettsider og kan dermed forstås som en sosial applikasjon. Figur 3 viser hvordan man ved hjelp av Pin it button finner og samler en nettsides bilder og muliggjør pinning direkte til Pinterest. 


Ny teknologi innebærer også nye «affordances», skriver danah boyd (2010)[6]. Begrepet affordances er av James Gibson i boka “The epological approach to visual perception”  forklart gjennom dyrenes verden: Affordances er hva miljøet tilbyr eller ikke tilbyr dyrene (1986:127)[11]. I sammenheng med sosiale medier innebærer teknologiske affordances hvilke muligheter brukere har eller ikke har som følge av teknologien. Nancy Baym hevder i boka «Personal connections in the digital age»[12] at affordances er noe som alle nye medietyper tilbyr: «Each of these media, as well as the mobile phone, offers unique affordances, or packages of potensials and constraints, for communication» (2010:17). Teknologiske affordances i sosiale medier kan eksempelvis være begrensningen på 140 tegn i en Twitter-melding (ibid.:78). Som tidligere nevnt tilbyr Pin-knappen enklere delingsmuligheter underveis i nettsurfingen, men det er samtidig sentralt å drøfte hvilke muligheter verktøyet kan tilby eksterne nettsider og dermed også kommersielle aktører.


Henvisningstrafikk og markedsføring

Pinterest har i løpet av kort tid opplevd stor popularitet og medlemsøkning. CNN mener det sosiale nettstedet er «årets hotteste»[13] og Time Magazine kåret Pinterest til en av fjorårets 50 beste nettsider[14]. Pinterest stod i tillegg for mer henvisningstrafikk enn YouTube, Google+ og LinkedIn totalt i januar 2012, og mer enn Twitter i februar samme år[15]. Henvisningstrafikk betyr den trafikken som en nettside driver ut til andre nettsider i form av nettadresser eller lignende.

I og med at Pin it button tilbyr direkte pinning fra eksterne nettsider, legges også den aktuelle nettadressen (lenken) seg til hver «pin» (se figur 4 og 5). Anders Fagerjord, i boken "Web-medier: Introduksjon til sjangre og uttrykksformer på nettet"[16], beskriver lenker som "en invitasjon til å lese en annen side enn den du leser akkurat nå" (2006:73). Lenken blir dermed bildets kildereferanse, og brukerne kan klikke seg videre til den eksterne nettsiden for mer informasjon om eller kjøp av produkter. Dette innebærer at andre brukere ser kilden og kan klikke seg videre til den eksterne nettsiden for mer informasjon om eller kjøp av produkter. Dette åpner opp for både henvisningstrafikk og markedsføring.


Gratis markedsføring?

Figur 4: Skjermdump av ny pin 09.12.12

Verktøy som Pin it button innebærer også at Pinterest samler diverse opplysninger om brukerne som kan videreformidles til en tredjepart: For eksempel hvilke nettsider individet har pinnet fra og hvilke interesserer kommersielle aktører på sikt kan markedsføre seg mot. Foreløpig er ikke Pinterest denne typen kommersiell kanal, men dersom tjenesten blant annet åpner opp for reklameinntekter, vil brukerne kunne oppleve personrettet markedsføring slik man nå er kjent med gjennom blant annet Facebook. Det er likevel flere muligheter for virksomheter å profilere seg gjennom Pinterest på det nåværende tidspunkt[17]; Pin it button er en av dem.

Jess Loren og Ed Swiderski skriver i boka «Pinterest for business: How to pin your company to the top of the hottest social media network» (2012)[18] at bedrifter og nettbutikker kan dra nytte av å bruke Pin it button. Verktøyet betraktes som sentralt for økt trafikkhenvisning til bedrifters nettsider – noe som kan bidra til store gevinster for liten eller ingen investering: «(...) as everyone who views or repins the pin will have a direct link to a product and the ability to purchase it by clicking from Pinterest» (Loren og Swiderski 2012:17-18). Det kan imidlertid ikke påstås at økonomisk gevinst er en selvfølgelig konsekvens av henvisningstrafikk. Det kan likevel argumenteres for at henvisningstrafikk kan bidra til økt kjennskap til firmanavn, produkter eller nettsted.


Figur 5: Skjermdump landingsside etter pinning 09.12.12





Oppsummering


På en annen side kan det ikke påstås at kjøp er en direkte konsekvens av henvisningstrafikk.



Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 boyd, d. og N. Ellison (2007): «Social network sites: Definition, history and scholarship». I: Journal of Computer-Mediated Communication, 13(1):210-230. Tilgjengelig fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1083-6101.2007.00393.x/pdf (besøkt 28.11.12).
  2. ↑ Merriam-Webster Dictionary (2012): "Pin". Tilgjengelig fra: http://www.merriam-webster.com/dictionary/pin (besøkt 03.12.12).
  3. ↑ Pinterest (2012): "What is Pinterest?". Tilgjengelig fra: http://pinterest.com/about/ (besøkt 09.12.12).
  4. ↑ Pinterest (2012): "'Pin it' button". Tilgjengelig fra: http://pinterest.com/about/goodies/ (besøkt 11.12.12).
  5. ↑ Rainie, L., Brenner, J. og K. Purcell (13.09.12) "Photos and videos as social currency online". Pew Internet. Tilgjengelig fra: http://pewinternet.org/~/media//Files/Reports/2012/PIP_OnlineLifeinPictures_PDF.pdf (besøkt 11.12.12).
  6. ↑ 6,0 6,1 boyd, d. (2010): «Social network sites as networked publics: Affordances, dynamics, and implications”. I: Papacharissi, Z. (red.): Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites. London og New York: Routledge. Tilgjengelig fra: http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf (besøkt 05.12.12).
  7. ↑ Pinterest (2012): "Pin etiquette". Tilgjengelig fra: http://pinterest.com/about/etiquette/ (besøkt 09.12.12).
  8. ↑ Pinterest (2012): "Copyright". Tilgjengelig fra: http://pinterest.com/about/copyright/ (besøkt 09.12.12).
  9. ↑ Gillespie, T. (2003): "The stories digital tools tell". I: Caldwell, J. og A. Everett (red.): New Media: Theses on Convergence Media and Digital Reproduction. Routledge. Tilgjengelig fra: http://www.tarletongillespie.org/essays/tools.pdf (besøkt 04.12.12).
  10. ↑ Bodle, R. (2011): «Regimes of sharing: Open APIs, interoperability, and Facebook». I: Information, Communication and Society 14(3):320-337. Tilgjengelig fra: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1369118X.2010.542825 (besøkt 29.11.12).
  11. ↑ Gibson, J. (1986): “The Theory of Affordances”. I: The Ecological Approach to Visual Perception. Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. Hillsdale: New Jersey. Tilgjengelig fra: http://www.nyu.edu/projects/nissenbaum/papers/theory%20of%20affordances%20with%20notes_1.pdf (besøkt 05.11.12).
  12. ↑ Baym, N. (2010): "Personal connections in the digital age". Cambridge: Polity Press.
  13. ↑ Cachmore, P. 07.02.12): "Why Pinterest is 2012's hottest website". CNN.com. Tilgjengelig fra: http://edition.cnn.com/2012/02/06/tech/web/pinterest-website-cashmore/index.html (besøkt 10.12.12)
  14. ↑ Time.com (2012): "50 websites that make the web great". Tilgjengelig fra: http://www.time.com/time/specials/packages/completelist/0,29569,2087815,00.html (besøkt 10.12.12).
  15. ↑ Perez, S. (09.07.12): "Pinterest Traffic Passes Google Referrals, Bing, Twitter and StumbleUpon". Techcrunch.com. Tilgjengelig fra: http://techcrunch.com/2012/07/09/pinterest-now-beating-google-referral-traffic-plus-bing-twitter-stumbleupon/ (besøkt 10.12.12).
  16. ↑ Fagerjord, A. (2006): "Web-medier: Introduksjon til sjangre og uttrykksformer på nettet". Oslo: Univsersitetsforlaget.
  17. ↑ Pinterest (2012): "We want to help your business get the most out of Pinterest". Tilgjengelig fra: http://business.pinterest.com/ (besøkt 04.12.12).
  18. ↑ Loren, J. og E. Swiderski (2012): «Pinterest for business: How to pin your company to the top of the hottest social media network». Indianapolis: Que Publishing.
</div></div>
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/imk/sosialemedier/index.php?title=Pin_it_button&oldid=1392»