Geotag

Fra hf/imk/sosialemedier
Hopp til: navigasjon, søk
Hva er en Geotag, og hva gjør de? I denne artikkelen analyserer jeg objektet Geotag. Jeg fokuserer på Geotagger i sosiale medier som Facebook Places og Foursquare.com. Jeg ser på objektets teknologiske brukerinnstillinger, hvilke kontekster som påvirker bruk av objektet, men også fordeler og ulemper ved bruk av en GeoTag i sosiale medier.
GEOTAG: Med en Geotag kan du formidle hvor du er i verden med nøyaktighet. Foto:Freedigitalphotos.net

Begrepsdefinisjon

En Geotag er en lokasjonsbasert applikasjon som fester geografisk lokasjon, bredde -og lengdegrad, og tidspunkt til foto, video, statusoppdateringer, eller websider (About.com 2012)[1]. Funksjonen som baserer seg på GPS-data eller nettverksinformasjon i applikasjonene, finnes integrert i sosiale nettverkssider for smarttelefoner, som blant annet Facebook Places, Foursquare, Twitter, kinesiske Jiepang og Gowalla, som ble nedlagt i 2012 . Det finnes også Geotags i bildedelingsnettverk som Picasa, Flikr og Origo, i websider og integrert i kameraer (About.com 2012)[1].


Geotagger i sosiale medier


FESTET TIL STED: Eksempel på Geotag i Facebook. Skjermdump: Facebook.com
En Geotag kan opprettes automatisk ved at lengde og breddegrader blir vevd inn i et bilde du tar med din smarttelefon. Du kan også opprette en Geotag manuelt (About.com 2012)[1]. I Facebook Places, som ble opprettet av en av verdens største nettsamfunn i 2011, kan du innrette brukerinnstillingene slik at geoposisjonen din dukker automatisk opp når du publiserer en statusoppdatering[2]. Du kan også opprette en geotag ved å «sjekke inn» på en bestemt geolokasjon som er registrert i Facebook Places, eller du kan feste en geotag til bilder, video eller annet media (Facebook.com)[3]. I Facebook Places blir dine geotagger plassert på et kart for å vise din nøyaktige plassering. Geotagen plasseres også på et større kart med tidligere geotagger, for å vise hvor du har vært over en lengre periode. I tillegg til at du kan «sjekke inn» på en bestemt geografisk lokasjon, kan du også «sjekke inn» på restauranter, museer eller bedrifter som befinner seg i nærheten av din geolokasjon. Disse alternative innsjekkingsstedene viser seg automatisk i en nedtrekksliste når du skal geotagge en lokasjon. Dersom du er sammen med dine "Venner" fra Facebook på en bestemt lokasjon, kan du også feste/"tagge" dem til Geotagen (Facebook.com)[4].


KART: Geotagger på kart i Foursquare.com Skjermdump:Foursquare.com
Det sosiale nettverket Foursquare.com, som ble opprettet i 2007, er basert på handlingen Geotagging. Også her kan du "sjekke inn" med en geotag på en geolokasjon, sted, by eller et lokale (Fourquare.com)[5]. I både Facebook Places og i Foursquare.com kan du finne bilder eller informasjon på lokasjonene som andre brukere har lagt inn, og du kan selv legge til tips anmeldelser og bilder. I Forsquare kan du også få premier, poeng og rabatter når du sjekker inn på bestemte lokasjoner. Gjennom funksjonen "Whos near" kan du se hvilke venner som er i nærheten av din geotag (Forsquare.com 2012)[5] .



Tilgjengelighet


I artikkelen «The Stories Digital Tools Tell» (2003)[6] påpeker Tarleton Gillespie (blant annet) at objekter kan ha en politikk. En iboende mentalitet fra designeren om hvordan objektet skal brukes. Dette kan påvirke, men vil ikke determinere, hvordan objektet blir brukt (Gillespie 2003: 6,7)[6]. Delekulturen i sosiale medier, oppfordrer brukerne til å dele stadig mer. Den nye funksjonen Geotag gjør dette mulig i større grad enn før.

Geotag kommer av ordet «geo» som i geografi, og «tag» fra funksjonen "tagging" i Facebook, som muliggjør deling av informasjon med venner og kjente. Geotagger er spesielt tilpasset mobile mennesker som har det travelt, og er på farten med sine smarttelefoner. Tanken er at de skal kunne være tilgjengelige og dele informasjon uansett hvor de er, til en hver tid. Aalen mener at et av kjennetegnene til sosiale medier er nettopp at man skal kunne dele bittesmå og veldig store begivenheter med veldig mange på en gang (Aalen 2012:46)[7]. Denne tilgjengeligheten har etter hvert blitt fordelsmessig for både produsenter og kommersielle interesser. Facebook har mulighet til å selge din geoposisjon til en tredjehåndskilde, for å levere annonser som er relevante for deg. Den store mengden informasjon om kundegrupper som Geotagger genererer kan være mye verdt (Facebook.com 2012)[8].

«-Vi kan legge sammen ditt nåværende bosted med GPS- og annen stedsinformasjon, for eksempel for å fortelle deg og vennene dine om personer eller arrangementer i nærheten, eller vise deg tilbud du kanskje er interessert i. Vi kan også legge sammen data om deg for å vise deg annonser som kan være mer relevant» står det på Facebook.com (Facebook 2012[8].


Sosial kontekst

Ida Aalen (2012)[7] mener at bruk av teknologi i sosiale medier først og fremst må sees i lys av den sosiale konteksten den brukes i. Objektet er sentrum for sosiale relasjoner, og mennesker har en viktig posisjon i å bestemme hva de skal brukes til (Aalen 2012:46)[7].Fordelen med Geotagger i et sosialt perspektiv er at de organiserer kommunikasjon på nye måter. Du kan lett se hvor dine venner befinner seg, uten å måtte kontakte dem, selv om de er på andre siden av jorden. Dette er en unik kvalitet ved geotagging. Når man vet nøyaktig hvor de befinner seg, er det også lettere å sette meldinger de skriver inn i en kontekst.


boyd (2011)[9] mener at man kan bruke teknologiske verktøy i selvpresentasjon, og for å gjøre et inntrykk på andre mennesker. Objektene kan påvirke hvordan du handler, men vil ikke diktere det, mener han (boyd 2010:1,4)[9].
IDENTITET: En geotag kan si noe om deg som person Foto: Freedigitalphotos.net
En geotag inneholder informasjon om deg som person, og kan derfor brukes til å kommunisere din idenitet og personlighet. Når du geotagger deg til en café, eller ditt favorittreisemål, setter du disse stedene i sammenheng med din person. Det blir noe andre kan forbinde deg med. Baym (2010)[10]mener at det å skape en identitet basert på geografi er en måte å skille seg ut i fra mengden i et internasjonalt felleskap som sosiale medier er (Baym 2010: 13)[10]. Man kan også tenke seg at det å geotagge seg til et sted, kan være en måte å vise hvor du hører hjemme hen, å vise nasjonal tilhørighet.


En annen faktor som kan påvirke hvordan vi blir oppfattet i sosiale medier, er hvem vi omgås med, og hvordan vi omgås med dem, mener Baym (Baym 2010:111)[10]. Dersom du tagger dine venner i samme geotag som deg selv, forteller du samtidig til omverdenen at dette er mennesker du ønsker å bli forbundet med. Dersom dine venner godtar å bli tagget i en geotag, kan man også anta at de trives med deg som venn, og ønsker å vise det til andre. Wynn og Katz, sitert i Nancy Baym, mener også at det å bli tagget av andre er en statusmarkør, jo flere tagger du har jo bedre (Baym 2012:111)[10]. dana boyd mener derimot at dersom den du er tagget sammen med har et dårlig rykte, kan han påvirke hvordan du selv blir oppfattet(Baym 2012:112)[10].


Falske "check-ins"


Nancy Baym (2010)[10] er opptatt av at mangel på henvisning til kropp online kan gjøre at brukere lyver og vrir på sanheten i sosiale medier. Ofte tar de i bruk teknologiske verktøy for å få dette til. De trykker "Like" på noe de ikke liker, og oppgir favoritter de ikke har (Baym 2010: 17,115,119)[10]. I følge den danske avisen DR (2011)[11] er det også mulig å lage falske geotagger. I artikkelen "Sådan unngår du falske Facebook-check ins" kommer det frem at andre brukere kan "sjekke" deg inn på steder du ikke er i Facebook Places. "Venner" i din venneliste kan f.eks geotagge deg på Tivoli, når du egentlig er på jobb, uten å spørre først. Ser sjefen dette, kan du få problemer, står det i artikkelen (DN 2012)[11]. Baym mener at brukere ofte lyver i sosiale medier for å lage et bra bilde av seg selv (Baym 2010:17)[10]. Men å geotagge venner som man ikke er sammen med vil mest sannsynlig skape et dårlig inntrykk av deg hos andre. 


Konsekvenser for personvern

Det er en fin linje mellom det å dele mer, og det å opprettholde et privatliv i sosiale medier. danah boyd(2010) [9]påpeker at alt informasjon du deler kan reproduserers, dupliseres og søkes opp i sosiale medier, fordi det som regel ligger åpent for alle. Slik kan den informasjonen du deler havne i feil hender (boyd 2010:7)[9]. Geotagger har fått kritikk for å være skadelig for privatlivet, nettopp fordi de deler for mye privat informasjon. I følge Geotagsecurity.com er det verst med geotagene som deler geolokasjon automatisk i bilder, eller video. Når du deler et bilde direkte, deler du kanskje også din nøyaktig geolokasjon. Dersom du deler et feriebilde fra Spania med hele familien, kan tyver se det som en mulighet til å gjøre innbrudd i hjemmet ditt (Geotagsecurity 2012)[12]. Uten kunnskaper om hvordan geotagger fungerer, kan også de geotaggene du selv lager i Forsquare.com eller Facebook Places havne i feil hender. Spesielt hvis du har en åpen profil (Geotagsecurity 2012)[13]. Andre kan finne ut av hvor du oppholder deg og hvor du bor. De kan også sette sammen geotaggen med annen informasjon du har på profilen, for å finne ut mer om deg (Geotagsecurity 2012)[14].

I forskningslitteraturen er det knyttet spesiell oppmerksomhet til risikoer for barn i sosiale medier (Baym 2010:41,42)[10]. Geotagsecurity.com mener at dersom man tagger et barn i et bilde med en geotag, kan man risikere at uønskede "stalkers" finner dem.[14].

dana boyd (2007)[15] mener at brukernes følelse av personvern, ofte henger sammen med deres mulighet til å kontrollere inntrykk og å styre den sosiale konteksten i sosiale medier. Selv om innhold i sosiale medier har ligget åpent i flere år, føler brukerne ofte at de mister kontrollen med en gang det kommer nye innstillinger de ikke kjenner til (boyd & Ellison 2007:222)[15] Nancy Baym (2010) mener at nye medier alltid skaper panikk. Frykten for at noe skal gå galt blir ofte lagt over på teknologien, for da blir den lettere å håndtere, men det beskytter ikke barna (Baym 2010:43,44)[16].


Brukersikkerhet

dana boyd (2010)mener at brukere bør kjenne til brukerinnstillingene og teknologien for å forsikre at verktøyene i sosiale medier blir brukt på en forsvarlig måte (boyd 2010: 11). I Foursquare kan man velge å "sjekke inn" privat gjennom "Private check-ins". Da kan du fortsatt nyte av fordeler som å få tips, råd og dealer, men du deler ikke lokasjonen med dine venner. Man kan også forandre brukerinnstillingene slik at "check ins" ikke er synlige for alle (Forsquare.com 2012)[17]. I Facebook Places kan du når som helst slå av Geotag-funksjonen. Slik kan man forhindre at applikasjonen deler informasjon om din plassering uten at du får beskjed om det (Facebook.com 2012)[8]. Men dersom man sletter en geotag etter at den har blitt laget, vil informasjonen fortsatt være lagret og søkbar. Det er også mulig å reservere seg slik at informasjonen du deler kun er tilgjengelig for noen venner, eller kontrollere personverninnstillingene slik at du kan se ting du er Geotaget i før de vises på tidslinjen din (Facebook.com)[8].

  1. 1,0 1,1 1,2 About.com (2012) «Geotag, geotag definition». URL :http://gps.about.com/od/glossary/g/geotag.htm (Hentet 09.12.2012)
  2. Facebook.com (2012) "Sett deg inn i innstillingene dine – Fortell andre hvor du er".URL : https://www.facebook.com/about/location (Hentet 10.12.2012)
  3. Facebook.com (2012) "Sett deg inn i innstillingene dine – Fortell andre hvor du er".URL : https://www.facebook.com/about/location (Hentet 10.12.2012)
  4. Facebook blog 2012 "Who, what, when..and now where". URL: http://blog.facebook.com/blog.php?post=418175202130 (Hentet 09.12.2012)
  5. 5,0 5,1 Foursquare.com 2012 «About Foursquare».URL: Foursquare.com/about.(Hentet 09.12.2012)
  6. 6,0 6,1 Gillespie, T. (2003): "The stories digital tools tell". I: Caldwell, J. og A. Everett (red.): New Media: Theses on Convergence Media and Digital Reproduction. Routledge. URL: http://www.tarletongillespie.org/essays/tools.pdf (Hentet 09.12.12).
  7. 7,0 7,1 7,2 Aalen, I. (under publisering) En liten bok om sosiale medier. Fagbokforlaget (et utvalg)
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 Facebook.com (2012)"Hvordan vi bruker informasjon vi mottar". URL: :http://www.facebook.com/about/privacy/#howweuse. (Hentet 09.12.2012) Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Facebook» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Facebook» er definert flere steder med ulikt innhold
  9. 9,0 9,1 9,2 9,3 boyd, d. (2010): «Social network sites as networked publics: Affordances, dynamics, and implications”. I: Papacharissi, Z. (red.): Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites. London og New York: Routledge. URL: http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf (Hentet 10.12.12).
  10. 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 10,5 10,6 10,7 10,8 Baym, N. (2010): "Personal connections in the digital age". Cambridge: Polity Press.
  11. 11,0 11,1 Meyhoff, Turid Kjerstine (2011) “Sådan unngår du falske Facebook-check-ins”, DR. fckLRURL: Tilgjengelig på: http://www.dr.dk/Nyheder/Kultur/2011/01/05/145733.htm
  12. Geotagsecurity.com 2012 «Geotag Security». URL: http://www.geotagsecurity.com/what-is-geotag-security/ Hentet: 06.12.2012.
  13. Geotagsecurity.com 2012 «What is geotagsecurity and how it helps to protect your family» URL: fckLRhttp://www.geotagsecurity.com/geotag-security-and-family-protection/ fckLR(Hentet 07.12.2012)
  14. 14,0 14,1 Geotagsecurity.com 2012 «Geotag Security». URL: http://www.geotagsecurity.com/what-is-geotag-security/ Hentet: 06.12.2012.
  15. 15,0 15,1 boyd, d. og N. Ellison (2007): «Social network sites: Definition, history and scholarship». I: Journal of Computer-Mediated Communication, 13(1):210-230. URL: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1083-6101.2007.00393.x/pdf (Hentet 06.11.12).
  16. Baym, N. (2010): "Personal connections in the digital age". Cambridge: Polity Press.
  17. Foursquare.com 2012 "Privacy 101" URL:https://foursquare.com/privacy/ (Hentet 09.12.2012).