Umiddelbarhet

Ved hjelp av sosiale medier og dagens avanserte mobilteknologi er det i dag mulig å dele hva vi gjør og følge med på hva andre individer i vårt nettverk gjør til enhver tid. Vi oppdaterer og kommuniserer i stadig større grad via sosiale medier i sanntid, det vil si mens det skjer, og det er grunnlag for å hevde at umiddelbarhet har blitt en norm for interaksjonen i sosiale medier.

I denne artikkelen vil vi først kort redegjøre for hvilke krefter som har bidratt til utviklingen av normen om umiddelbarhet. Deretter vil vi belyse hva denne normen betyr for aktiviteten og samhandlingen som skjer i sosiale medier.

Vi vil spesielt legge vekt på to kjennetegn ved sanntidsoppdateringer. For det første gjør de det enklere å holde kontakten med venner og kjente uavhengig av geografisk avstand, og kan dermed bidra til å bevare og styrke sosiale bånd over tid. For det andre er oppdateringer i sanntid en rask og enkel måte å holde seg oppdatert på temaer man er interessert i, og kilde for oppdatert informasjon. Twitter har eksempelvis litt en viktig kilde for nyhetsjournalister, og spilte en viktig rolle under den arabiske våren.

Hvorfor umiddelbarhet?

Det finnes ulike teorier om innføring og utvikling av nye kommunikasjonsmedier, og påvirkningen de har på menneskene og på samfunnet generelt. Baym skiller mellom to sentrale perspektiver. Det første perspektivet kalles ”technological determinism”, og ser ny teknologi som en kausal agent, som kommer inn i samfunnet og aktivt skaper endring som mennesker i liten grad har evne til å motsette seg. Det andre perspektivet, ”the social construction of technology”, hevder på den annen side at det er menneskene som er de viktigste kildene til endring i både teknologi og samfunn (Baym 2010: 24).

Sannheten ligger et sted mellom de to. I tråd med et tredje perspektiv som av og til kalles ”social shaping”, har teknologiutvikling utspring i en kombinasjon av de sosiale muligheter i teknologien, og de uventede måtene folk anvender disse på (Baym 2010: 44). Personer, teknologier og institusjoner har alle evnen til å påvirke utviklingen og den etterfølgende bruken av ny teknologi. Teknologi påvirkes av eksisterende sosiale og kulturelle kontekster, både når det gjelder om den slår an, og hvordan den blir brukt.

Vi fremholder at utviklingen av normen om umiddelbarhet i sosiale medier både har bakgrunn i den teknologiske utviklingen av avanserte mobile plattformer, og måten programutviklere og brukere har utnyttet mulighetene i den nye teknologien på.

Asynkron og synkron kommunikasjon

Kommunikasjon kan grovt deles inn i to kategorier: synkron og asynkron. Ved synkron kommunikasjon kommuniserer vi i sanntid, direkte med hverandre. En telefonsamtale, eller live chat er eksempler på synkron kommunikasjon. Asynkron kommunikasjon innebærer derimot at du sender en melding, og at mottakeren deretter svarer når det passer han, og innebærer ofte bruk av tekst. Brev og e-post er eksempel på asynkron kommunikasjon.

Problemet med synkrone kommunikasjonsformer, er at de krever at partene er ”tilstede” samtidig. De egner seg heller ikke for kommunikasjon i større grupper. Asynkron kommunikasjon lar derimot store grupper interagere, som vi blant annet ser eksempel på i sosiale nettsamfunn (Baym 2010: 8).

Teknologiske forutsetninger

Digitale medier

En av de største endringene som følge av digitale medier, er imidlertid at også asynkron kommunikasjon kan skje mye raskere enn før. Tidsforsinkelsen for kommunikasjon i digitale medier består av tiden det tar for en person å sjekke beskjeder og deretter svare, ikke av tiden meldingen tar å sende (Baym 2010: 8). For eksempel kan korrespondanse mellom to personer som tidligere tok uker med vanlig brevpost, i dag gjøres unna i løpet av minutter, på internett.

Skillet mellom synkrone og asynkrone medier er dermed ikke absolutt i digitale medier. Dårlig internettforbindelse kan føre til forsinkelser i en live chat, og e-post kan sendes frem og tilbake så raskt at det i virkeligheten fungerer som en synkron form for kommunikasjon (Baym 2010: 7-8).

Mobile plattformer

Medier kan være enten mobile, det vil si muliggjøre å sende og motta beskjeder uansett sted, eller stasjonære, det vil si kreve at man er på et bestemt sted for å kunne kommunisere (Baym 2010: 11). Den teknologiske utviklingen av mobile medier, nærmere bestemt avanserte smarttelefoner, har vært en viktig forutsetning for sanntidsoppdateringer på sosiale medier.

De siste årene har smarttelefoner blitt mer og mer vanlige. Disse kjennetegnes ved muligheten til å laste ned programmer som passer ens personlige behov og på denne måten kan telefonen tilpasses og personaliseres av hver enkelt bruker. De har gjerne innebygde kamera, notatbok, kalender, mail og nettleser, og gir brukerne en mulighet til å koble seg på Internett via 3G eller Wi-Fi. I stedet for å vente til man er hjemme ved datamaskinen, kan man nå bruke sosiale medier fra mobiltelefonen, enten man er på bussen, eller står i kø ved kassen i matbutikken.

Cameron Chapman (2009) gir iPhonen mye av æren for at sanntidsoppdateringene har blitt så viktige i sosiale medier. Han hevder at mobile nettlesere før iPhonen ble lansert i 2007 var klønete på sitt beste, og ubrukelige på sitt verste. iPhonen gjorde det imidlertid for første gang enkelt, og til og med morsomt å surfe på nettet fra mobilen, mener Chapman. Da det deretter ble utviklet egne applikasjoner for omtrent alle tenkelige sosiale nettverk, ble det mulig for brukerne å oppdatere disse når som helst, og hvor som helst.

Andre mobiltelefonprodusenter har siden fulgt etter Apple, og det er i dag mange ulike smarttelefoner som lar brukerne være tilkoblet til enhver tid på en enkel måte.

Statusoppdateringer

Chapman hevder at mikrobloggtjenesten Twitter har spilt en viktig rolle i å gjøre sanntidsoppdateringer til normen i sosiale medier. Da tjenesten ble lansert i 2005, var den en av de første som baserte seg på statusoppdateringer i sanntid. I dag har imidlertid omtrent alle sosiale nettsamfunn innlemmet muligheten til å publisere slike statuser (Chapman 2009).

I en slik statusoppdatering forteller senderen hva han tenker på, ser, eller gjør i øyeblikket, og ønsker å dele med andre. Med dagens avanserte mobiltelefoner kan man også ta et bilde og legge ved statusoppdateringen, eller oppgi hvor man er, ved hjelp av telefonens GPS. Meldingen kan umiddelbart leses av senderens nettverk, det vil si andre individer personen er tilknyttet på det aktuelle nettsamfunnet.

Bevare sosiale bånd

Mennesker er sosiale vesener som alltid har delt opplevelser med de rundt seg, og sosiale medier kan ses som en ny plattform å gjøre dette på. Likevel er det liten tvil om at nye og utvidede muligheter for kommunikasjon og samhandling påvirker sosiale relasjoner.

Styrke sosiale bånd

En konsekvens av den utstrakte bruken av statusoppdateringer er at det er mulig å holde vedvarende kontakt med venner og kjente, uten å måtte ta direkte kontakt med hver enkelt person. Dette kan bidra til å opprettholde sosiale bånd over tid og geografisk avstand.

Blant annet hevder Chapman (2009) at denne vedvarende kontakten kan styrke forhold mellom brukerne også i den i den ikke-medierte virkeligheten. Når du hele tiden er oppdatert på hva venner og kjente holder på med, er det lettere å oppdage felles interesser, aktiviteter, og annen informasjon som kanskje aldri hadde kommet opp i samtaler ansikt-til-ansikt.

Sanntidsoppdateringer gir økt bevissthet om hva folk rundt oss holder på med, fordi de gir oss innblikk i andres rytme og aktiviteter, ikke bare når de eksplisitt kommuniserer. Dette kan føre til at folk føler seg sterkere knyttet til hverandre og skape en bevissthet om andre, på tvers av geografiske grenser. Bentley og Metcalf hevder at disse ”vinduene inn til hverandres verdener” kan styrke mellommenneskelige forhold og skape minner, på samme måte som samhandling ansikt-til-ansikt (Bentley og Metcalf 2009: 39-40) .

Baym hevder at kommunikasjon i digitale medier kan styrke følelsen av ”placelessness”, og få folk til å føle seg mer sammen når de er fra hverandre. Synkronitet kan gjøre at en melding føles mer umiddelbar og personlig (Baym 2010: 8).

Alltid tilgjengelig

Mobile medier har også ført med seg det Baym kaller mikrokoordinering, der folk ”sjekker innom” hverandre for å gi hverandre raske oppdateringer eller kjapt avtale møter og ærender. Mobile medier gir en vedvarende mulighet til å initiere kontakt, og det har dermed også vært argumentert for at de truer brukerens autonomi, fordi vi blir gjort ansvarlig overfor andre til enhver tid (Baym 2010: 11).

Ida Bergan (2011: 15) skriver at forskningen på bruk av mobiltelefoni har vært preget av to motpoler. Den første hyller mobilen for at den tilrettelegger for individualisering og fleksibilitet og at den frigjør individet, mens den andre mener mobiltelefonen gjør at vi mister kontrollen over egen hverdag ved å gjøre den unødvendig hektisk, samt at den øker kravet om å hele tiden være tilgjengelig.

Umiddelbarhet på bekostning av kritisk refleksjon

Bergan introduserer i sin masteroppgave begrepet ”tendensen mot det umiddelbare” (2011: 88) for å beskrive en endring i sosial handling og refleksjon på sosiale medier. Hun hevder at det at man med smarttelefonen er konstant tilkoblet, gjør det lettere å bidra med innhold på sosiale medier. Ved hjelp av få tastetrykk kan man ta et bilde eller skrive en statusoppdatering, og legge den ut. Dette mener Bergan fører til at mange oppdaterer oftere enn før. Mens PCen som mellomledd innebærer en forskyving i tid som tilrettelegger for en vurderingsprosess, har smarttelefonen derimot et ureflektert og spontant element, som påvirker sosiale handlinger. Telefonen er tilrettelagt slik at man kan dele det som skjer i øyeblikket, og elimineringen av mellomleddet gjør at man kanskje ikke forholder seg like kritisk til det man deler (2011: 80, 88).

Kommunikasjon på sosiale medier har ofte en relativt muntlig form, og kan i mange tilfeller oppleves som flyktig i øyeblikket (Baym 2010: 63-64). Sherry Turkle er blant de som har påpekt at vi på nettet ofte føler oss i en mer privat setting enn det vi egentlig er:

“[...] at a screen, you feel protected and less burdened by expectations. And, although you are alone, the potential for almost instantaneous contact gives an encouraging feeling of already being together. In this curious relation space, even sophisticated users who know that electronic communications can be saved, shared and show up in court, succumb to its illusion of privacy” (Turkle 2011: 188, sitert i Aalen, ikke publisert: 90).

Det er nemlig i følge boyd (2010: 7) fire hovedforskjeller mellom tilstedeværelse på sosiale nettverk på Internett og tilstedeværelse i en offline ansikt-til-ansikt sosial situasjon, nemlig vedvarenhet, søkbarhet, reproduserbarhet og spredning. Disse fire punktene får konsekvenser gjennom at informasjonen en deler lagres, er mulig å søke opp, kan endres, og spres i stor skala.

Det ser vi ved at det på Facebook er opprettet grupper som « Kontrollorgan for retarderte statuser og debattinnlegg», hvor Facebook-statuser og debattinnlegg fra tabloidaviser lagt ut for bespottelse uten forfatterens tillatelse. 

Med sanntidsoppdateringer som norm gir vi fra oss mer detaljert informasjon om oss selv på sosiale medier enn tidligere. Facebook har for eksempel som standard å inkludere nøyaktig i hvilket område du befinner deg i når du oppdaterer statusen din. Det finnes også egne lokasjonstjenester hvor du kan logge deg inn og oppdatere løpende om hvor du er. Dette er informasjon som bidrar til å spisse brukerens profil, som kan utnyttes av annonsører i målrettet reklame. I verste fall kan den misbrukes av kriminelle.