Venner/følgere

Fra hf/imk/sosialemedier
Revisjon per 13. des. 2012 kl. 10:09 av Evenfe@uio.no (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Illustrasjonsfoto av Dugg Simpson (CC-lisensiert)

Bakgrunn  

Legge til som venn? Bilde fra freedigitalphotos.net
På tidligere nettsamfunn som Friendster var ikke normen at man skulle linke opp med vennene man hadde offline, hevder danah boyd (2006 ifølge Papacharissi 2011: s. 77). [1] Og det var ikke før denne praksisen ble utfordrende med tanke på personvernet, at brukerne hånderte sin informasjon og sin ”friend selection” mer varsomt (s. 77).[1] Man kan likevel hevde at mye av poenget på sosiale nettsteder som dominerer i dag, som for eksempel Facebook og Twitter, går ut på å koble mennesker sammen, noe definisjonen til danah boyd og Nicole Ellison på social network sites (SNSs) (oversatt sosiale nettsteder i denne teksten) forteller oss:  
Wheter maintaining offline relationships or initiating new ones, the wide range of web services that fall under the heading of “social network site” at their core present the opportunity for individuals to (1) construct a public or semi-public profile within a bounded system, (2) articulate a list of other users with whom they share a connection, and (3) view and traverse their list of connections and those made by others within the system (boyd og Ellison 2007: s. 211 ifølge Papacharissi 2011: s. 77).[1]
Illustrasjon av Fanie Gregoire (CC-lisensiert)

Facebook legger systematisk opp til at du skal koble deg opp mot venner,[2] ved blant annet å foreslå de fortløpende for deg (s. 8).[2] Det er først etter at du har lagt til venner i ditt nettverk at tilværelsen på plattformen blir mer meningsfull (s. 6).[2] Til forskjell fra Facebook trenger ikke brukerne på Twitter å være gjensidig sammenknyttet. På Facebook må man selv godkjenne venner eller bli godkjent av den man spør om å bli venn, slik at venneforholdet blir gjensidig. På Twitter derimot, kan man følge hvem man vil (et fåtall har riktig nok privat profil) og det er ikke et krav om å følge den personen tilbake.[3][4] En viktig motivasjon for bruk av tjenester som Twitter er nettopp at man kan følge med på idrettsstjerner, kjendiser og lignende (s. 56).[5] Denne muligheten er mer tilstede fordi man ikke trenger ha et gjensidig venne- eller følgerforhold som på Facebook. Med mindre man bruker den private meldingsfunksjonen i Facebook til å skrive til hverandre er det meste som regel synlig for dine venner. På Twitter kan man sende såkalte “direct messages” (private meldinger) kun til de som følger deg, og man kan bare motta private meldinger fra de du følger.[6] Twitter blir likevel primært brukt til å skrive meldinger som alle som følger deg får opp i sin “news feed”. Både venner på Facebook og følgere på Twitter er derfor sentrale komponenter i tilværelsen på slike sosiale medier.

Nettverksrelasjoner

Ifølge Ida Aalen tyder forskning på at “sosiale medier gjør det mulig for folk å opprettholde relasjoner over lange avstander og med flere enn før“ (s. 46).[5] De sosiale mediene Facebook og Twitter som denne teksten i all hovedsak tar utgangspunkt i “er organisert rundt enkeltmennesker og båndene mellom dem, og her er det nettopp kommunikasjonen dem i mellom som er hele poenget” (s. 46).[5] Vennene du har på Facebook og følgerne du har på Twitter er de du altså i størst grad forholder deg til. Nancy Baym mener at sosiale nettsteder tilbyr forskjellige “packages of affordances” - Last.fm fremhever musikk, mens Facebook på sin side fremhever mennesker (s. 136).[7] Hun hevder at siden 2008 har SNSs blitt hovednettsidene for vedlikehold av relasjoner for de som allerede kjenner hverandre (s.134).[7] Det som foregår primært, snarere enn å opprette nye, er dette vedlikeholdet av relasjonene som også eksisterer offline (boyd og Ellison 2007 ifølge Baym 2010: s. 132).[7]
Nettverksrelasjoner. Bilde fra freedigitalphotos.net


Latente bånd

Selv om sosiale nettsteder primært blir brukt for å opprettholde eksisterende relasjoner skjer det også at nye forbindelser blir etablert (s. 101).[7] Haythornwhaite (2002) lanserte begrepet “latent ties” (latente bånd) som betyr de potensielle relasjonene innenfor en sosial krets som strukturelt er etablerte, men som enda ikke har blitt aktivert (ifølge Baym 2010: s. 101).[7] Slike nye forbindelser ved hjelp av latente bånd har grensesnittet til Facebook lagt opp til:

Friends of friends on Facebook are a good example of latent ties and a source of new relationships. By making friends’ list visible and, in some cases, offering automated recommendations of latent ties, the architecture of social network sites facilitates the conversion of latent ties to acquaintancesship (Ellison et. al. 2007 ifølge Baym 2010: s. 101).[7]

Primært svake bånd

Plattformen til sosiale medier er konstruert rundt svake bånd.[8] Mark Granovetter (1973) mener de fleste mellommenneskelige forhold er såkalte svake bånd (ifølge Baym 2010: s. 125).[7] Internett har dermed utvidet vår tilgang til svake bånd og gjort det mulig for oss å ha mer konsentrert og periodisk kontakt med flere mennesker (s. 125).[7] På Twitter følger du, eller følges av mennesker du aldri har møtt, mens Facebook er et verktøy for å effektivt håndtere dine bekjentskaper - holde deg oppdatert på/med folk du ellers ikke ville beholdt kontakten med.[8] Det er derfor du kan ha tusen venner på Facebook, noe som ikke er mulig i ditt virkelige liv.[8] Men på flere måter er dette en bra ting, fordi det ligger en styrke i dine svake bånd.[8] Svake bånd er de som mest sannsynlig kan skaffe oss tilgang til andre sosiale grupper og ressursene de kan tilby, samt at de er våres største kilde til både ny informasjon og nye ideer (Baym 2010: s. 125).[7][8] Selv om de fleste relasjonene som blir opprettholdt på sosiale nettsteder er svake, brukes de også av folk som har et nært forhold til hverandre (s. 134).[7] En mulighet er selvsagt også å utvikle slike personlige og nære relasjoner gjennom internettbasert kommunikasjon, forskjellen er bare at det tar lengre tid (s. 63).[5] Derimot er det ikke nødvendigvis slik at de som bruker sosiale medier har mange flere nære og ganske nære venner enn de som ikke gjør det - en forskjell er likevel at de som bruker sosiale medier har kontakt med flere venner i løpet av en uke (s. 60).[5] Sammenlignet med svake bånd, gir relasjoner mellom sterke bånd “another range of options exchanging bonding resources, such as affection, advice, and support”, ifølge Baym (s. 137).[7] 

Viktige for både ditt uttrykk og dine inntrykk

Vennene og de man samhandler med i sosiale medier er viktige både med tanke på uttrykket man gir av seg selv til andre - og hvilket inntrykk man får av andre. De delene av profilen som folk ikke har skapt selv, “men som er et resultat av det sosiale livet deres med andre mennesker”, virker å være mest betydningsfullt når man danner seg et inntrykk av noen og når man vil uttrykke hvem man er (s. 75).[5] “On SNSs our friends’ names, words, and even looks can influence others’ impressions of us”, hevder Baym (s. 112).[7] En viktig faktor for hvordan vi blir oppfattet av andre er både “hvem vi omgås med, og hvordan vi omgås dem” (s. 78).[5] Overført online kan det dermed bety noe hvem vi har som følgere og venner, og hvem vi følger.

Når det å linke opp med andre krever godkjennelse, som tilfellet er i mange sosiale medier, kan antallet koblinger en person har være en statusmarkør, hevder Baym (s. 111).[7] Folk kan dermed bli vurdert på bakgrunn av hvor mange venner de har (boyd 2006; Fono og Raynes-Goldie 2006 ifølge Baym 2010: s. 111).[7] På Twitter for eksempel, blir de som har mange følgere oppfattet som mer interessante og relevante og på Facebook har antall venner “mye å si om man ønsker å få inntrykk av hvor populær en person er” (s. 78-79).[5] Riktig nok gir dette antallet kun et positivt inntrykk opp til et gitt punkt. Det er dermed ikke så enkelt at jo flere Facebook-venner eller Twitter-følgere du har - desto mer populær er du (s. 79).[5]

Jay Leno har flere følgere i forhold til antallet han selv følger (Skjermdump fra Twitter.com)

I et eksperiment som innebar fiktive Facebook-profiler med henholdsvis 102, 302, 502, 702 og 902 venner viste det seg at at det var profilen med 302 venner som ble oppfattet som mest ålreit (s. 79).[5] De som ble sett på som mest utadvendt var dem med 502 venner (s. 79).[5] De med 102 og 902 venner virket mest utadvent for studentene som deltok i eksperimentet (s. 79).[5] Dette tyder på at det ikke blir oppfattet så positivt å ha veldig mange venner, selv om det bør nevnes at de som deltok i eksperimentet typisk hadde rundt 300 venner selv. Derfor er det kanskje ikke så unaturlig at de syntes de med ca. samme antall venner som seg selv ble oppfattet som mest ålreite. Samtidig viser forskning om popularitet og Facebook at de som “legger til hvem som helst som venn” lett blir gjennomskuet av andre - og at dette ikke er en særlig positiv karakteristikk (s. 79).[5] De som følger langt flere enn hva man selv har som følgere på Twitter, blir også rangert som mindre troverdige og interessante (s. 79).[5]

Vennskap offline vs. vennskap online

Ikke overraskende er det er vanlig å ha flere venner på sosiale medier enn det antallet venner man faktisk kjenner personlig og har et nært forhold til (s. 382).[9] Forskning viser at det er vanlig å ha et sted mellom 30 til 150 (tallene varier på bakgrunn av spørsmålene som blir stilt og metodene brukt) venner i et personlig nettverk (s. 382).[9] Dette tallet er ofte mye høyere i sosiale medier. Studenter rapporterer for eksempel om at ca en tredjedel av vennene deres på Facebook er “ekte” venner (Baron 2008; Ellison, Steinfeld, og Lampe 2009 ifølge Baym 2010: s. 134).[7]

Ifølge danah boyd er er listingen av venner på sosiale nettsteder både politisk og sosial, det er veldig sjelden bare dine nærmeste og mest kjære venner: [i]n choosing who to include as Friends, participants more frequently consider the implications of excluding or explicitly rejecting a person as opposed to the benefits of including them” (s. 5).[10] Det er dermed enklere for mange å akseptere en venneforespørsel fordi man ikke orker å ta stilling til de eventuelle konsekvensene som kan komme etter en avvisning. Selv om enkelte er nøye med å avgrense hvor mange venner som blir lagt til, mens andre igjen legger til veldig mange, er majoriteten av brukerne av den oppfatning at de inkluderer de som anses som en del av deres sosiale verden (s. 5).[10] Dette synes å være en forklarende årsak til hvorfor mange har flere hundre venner på Facebook, men det er ikke nødvendigivis helt problemfritt.

Donath (2007) hevder at sosiale nettsteder “may transform the concepts of friendship, personal acquaintance, and public celebrity” (i Baym 2010: s. 145).[7] Når venner på slike platformer blant annet kan være fremmede, beundrere, fortrolige (venner), kollegaer, familie og en rekke andre kan det ikke unngås at det oppstår en sammenblanding fordi alle går under det samme begrepet på nettsiden (s. 145).[7] Hvis en venn online ikke betyr det samme offline og omvendt er det potensielt en konflikt relatert til hva det betyr å være en venn (s. 145).[7] Det eksisterer en særlig tvetydighet rundt hva vennskap er på sosiale nettsteder, hevder Baym (s. 145).[7] 

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Papacharissi, Z. og Gibson, P. (2011). 'Fifteen Minutes of Privacy: Privacy, Sociality, and Publicity on Social Network fckLRfckLRSites.' I: Trepte, S. og Reinecke, L. (red.) Privacy Online. Perspectives on Privacy and Self-Disclosure in the Social Web. fckLRfckLRBerlin: Springer Verlag. Hentet 8. desember 2012, fra http://www.springerlink.com/content/h4458034j5076877
  2. 2,0 2,1 2,2 Bucher, T. (under publisering). 'The Friendship Assemblage: Investigating Programmed Sociality on Facebook.' I: Television and New Media, publisert online 24. August, 2012. Hentet 8. desember 2012, fra http://tvn.sagepub.com/content/early/2012/08/14/1527476412452800.full.pdf
  3. Facebook Help Center (Udatert). Hentet 8. desember 2012, fra http://www.facebook.com/help
  4. Help Center Twitter (Udatert). 'Twitter basics.' Hentet 8. desember 2012, fra http://support.twitter.com/groups/31-twitter-basics
  5. 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 5,11 5,12 5,13 Aalen, I. (under publisering). En liten bok om sosiale medier. Fagbokforlaget (et utvalg)
  6. Help Center Twitter (Udatert). 'How to Post and Delete Direct Messages (DMs).' Hentet 8. desember 2012, fra http://support.twitter.com/groups/31-twitter-basics/topics/109-tweets-messages/articles/14606-what-is-a-direct-message-dm
  7. 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 7,11 7,12 7,13 7,14 7,15 7,16 7,17 7,18 Baym, N. K. (2010). Personal Connections in the Digital Age. Cambridge: Polity Press
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Gladwell, M. (2010). 'Small change: The revolution will not be tweeted.' I: The New Yorker, 4. Oktober. Hentet 8. desember 2012, fra http://www.newyorker.com/reporting/2010/10/04/101004fa_fact_gladwell
  9. 9,0 9,1 Hogan, B. (2010). 'The Presentation of Self in the Age of Social Media: Distinguishing Performances and Exhibitions Online.' I: Bulletin of Science, Technology and Society 30(6) 377–386. Hentet 8. desember 2012, fra http://bst.sagepub.com/content/30/6/377.full.pdf
  10. 10,0 10,1 boyd, d. (2010). 'Social Network Sites as Networked Publics: Affordances, Dynamics, and Implications.' I: Papacharissi, Z. (red.) Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites. London og New York. Hentet 8. desember 2012, fra http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf