Generelt om panteretten og andre trygdsrettar

Fra jus/tredjemannsvern
Hopp til: navigasjon, søk

Mål

Leseeksempel

Denne dagen skal vi presentere panteretten og nokre andre rettar som kan sikre krav (trygdsrettar). Etterpå bør du kunne gjera greie for:

  • Kva det inneber at panteretten er ein særleg dekningsrett
  • Uttrykka realkreditt og personalkreditt
  • Kva det inenber at panteretten har rettsvern mot andre rettar i fomuesgodet
  • Uttrykka pantekrav og personleg krav
  • Dei viktigaste rettane utanom panteretten som kan sikre krav
  • Inndelinga i avtalepant, utleggspant og legalpant
  • Uttrykka rettsregister og realregister
  • Oppbygginga av eit pantedokument

Panteretten er definert i pantel. § 1-1, der det heiter at ein panterett er "en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet)". Dekningsrett inneber at formuesgodet kan gjerast om i pengar (ved sal, utleige, bruk), og at pengane blir brukte til å dekkje det kravet som er sikra.

Realkreditt og personalkreditt: Retten er ein særrett til å søkje dekning fordi han går framfor den allmenne dekningsretten som kreditorane har etter deknl. § 2-2. Føresetnaden er at retten har vern (rettsvern, kreditorvern) i høve til dei andre kreditorane. Panthavaren blir ofte kalla realkreditor fordi han har dekningsrett i bestemte formuesgode (frå latin res, ting, sak, eigedom). Dei som har eit "personleg" krav mot debitor og berre kan halde seg til den allmenne dekningsretten, blir kalla personalkreditorar.