Forskjell mellom versjoner av «Generelt om panteretten og andre trygdsrettar»

Fra jus/tredjemannsvern
Hopp til: navigasjon, søk
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 6: Linje 6:
 
|-
 
|-
 
| [[Leseeksempel panterett dag 1|Leseeksempel]]
 
| [[Leseeksempel panterett dag 1|Leseeksempel]]
 +
|-
 +
| [https://diskusjonsforum.uio.no/forum.jspa?forumID=13 Spørsmål og merknader]
 
|}
 
|}
  
Denne dagen skal vi presentere panteretten og nokre andre rettar som kan sikre krav (trygdsrettar). Etterpå bør du kunne gjera greie for:  
+
Denne dagen (og kanskje litt av dag 2) skal vi presentere panteretten og nokre andre rettar som kan sikre krav (trygdsrettar). Etterpå bør du kunne gjera greie for:  
  
 
*Kva det inneber at panteretten er ein særleg dekningsrett  
 
*Kva det inneber at panteretten er ein særleg dekningsrett  
 
*Uttrykka realkreditt og personalkreditt  
 
*Uttrykka realkreditt og personalkreditt  
*Kva det inenber at panteretten har rettsvern mot andre rettar i fomuesgodet
+
*Kva det inneber at panteretten har rettsvern mot andre rettar i formuesgodet
 
*Uttrykka pantekrav og personleg krav  
 
*Uttrykka pantekrav og personleg krav  
 
*Dei viktigaste rettane utanom panteretten som kan sikre krav  
 
*Dei viktigaste rettane utanom panteretten som kan sikre krav  
Linje 25: Linje 27:
 
Di meir av debitors formue som er oppteken med særlege dekningsrettar, di mindre blir det til personalkreditorar. Lovgjevinga set grenser for etablering av særlege dekningsrettar, mellom anna ved kravet i [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-2 pantel. § 1-2] andre ledd om heimel for avtalepant og forbodet i [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-3 pantel. § 1-3] første ledd mot generalpant.Vidare har ein innført legalpant for kostnader med konkurs i [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-4 pantel. § 6-4].<br>  
 
Di meir av debitors formue som er oppteken med særlege dekningsrettar, di mindre blir det til personalkreditorar. Lovgjevinga set grenser for etablering av særlege dekningsrettar, mellom anna ved kravet i [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-2 pantel. § 1-2] andre ledd om heimel for avtalepant og forbodet i [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-3 pantel. § 1-3] første ledd mot generalpant.Vidare har ein innført legalpant for kostnader med konkurs i [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-4 pantel. § 6-4].<br>  
  
'''Rett i bestemte formuesgode:''' Panteretten er ein rett i bestemte formuesgode ("tingleg" rett, rådvaldsrett), i motsetnad til eit krav på ei yting (kravsrett, "fordringsrett"). To eller fleire rettar i same formuesgode kan kollidere. Reglar om slike konflikat finn vi i den dynamiske tingsretten.<br>  
+
Grensene for retten til å pantsetje kom opp i fjor i ein dom løyve til fiske som følgjer fartyet. Panteretten i fartyet omfatta den meirverdien som løyvet gav ([http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftles?pid=027834&usr=fak-ws-21&ndo=000001&doc=/app/online/www/docroot/lex/avg/hrsiv/hr-2009-02231-a.html&qry=emne1=rt-2009-1502&&ffil=res-027834.tmp&bas=hrsiv+hrstr& Rt. 2009 s. 1502]).
 +
 
 +
'''Rett i bestemte formuesgode:''' Panteretten er ein rett i bestemte formuesgode ("tingleg" rett, rådvaldsrett), i motsetnad til eit krav på ei yting (kravsrett, "fordringsrett"). To eller fleire rettar i same formuesgode kan kollidere. Reglar om slike konfliktar finn vi i den dynamiske tingsretten.<br>  
  
 
'''Pantekravet:''' Panteretten sikrar eitt eller fleire ''pengekrav''. Panteretten kan brukast til å sikre krav på anna enn pengar, men når ein kjem til dekninga, må kravet alltid gjerast om til pengar.<br>  
 
'''Pantekravet:''' Panteretten sikrar eitt eller fleire ''pengekrav''. Panteretten kan brukast til å sikre krav på anna enn pengar, men når ein kjem til dekninga, må kravet alltid gjerast om til pengar.<br>  
  
 
Eit pantesikra krav kan gje dekningsrett berre i bestemte formuesgode, men det kan også – i tillegg&nbsp;– gje allmenn dekningsrett. Det tyder at kreditor kan søkje dekning også i andre formuesgode om han vil. Det er viktig å merke seg at ein og same panterett kan sikre skiftande og varierande krav (nye krav kan sikrast under panteretten, krava kan variere i omfang). Panteretten kan vera ''abstrakt'', i den forstand at han ikkje er knytt berre til eitt bestemt krav (slik ein kanskje kunne tru ut frå definisjonen).<br>  
 
Eit pantesikra krav kan gje dekningsrett berre i bestemte formuesgode, men det kan også – i tillegg&nbsp;– gje allmenn dekningsrett. Det tyder at kreditor kan søkje dekning også i andre formuesgode om han vil. Det er viktig å merke seg at ein og same panterett kan sikre skiftande og varierande krav (nye krav kan sikrast under panteretten, krava kan variere i omfang). Panteretten kan vera ''abstrakt'', i den forstand at han ikkje er knytt berre til eitt bestemt krav (slik ein kanskje kunne tru ut frå definisjonen).<br>  
 +
 +
Sjå [http://www.statkart.no/nor/Tinglysing/Fast_eiendom/Skjema_og_blanketter/Pantedokument/ blankett for panterett] i fast eigedom.
  
 
'''Panteretten som trygdsrett:''' Sjølv om panteretten er ein dekningsrett, er han også ein trygdsrett ("sikkerhetsrett"). I praksis er dette den viktigaste funksjonen retten har; dei fleste panterettar fører aldri til at kreditor nyttar sin rett til å søkje dekning i pantet, men retten tryggjer likevel kravet.<br>  
 
'''Panteretten som trygdsrett:''' Sjølv om panteretten er ein dekningsrett, er han også ein trygdsrett ("sikkerhetsrett"). I praksis er dette den viktigaste funksjonen retten har; dei fleste panterettar fører aldri til at kreditor nyttar sin rett til å søkje dekning i pantet, men retten tryggjer likevel kravet.<br>  
Linje 37: Linje 43:
 
#''Eigedomsatterhald og hevingsatterhald.'' Desse blir likestilte med salspant (som vi skal koma attende til), jf. pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-22 § 3-22] første ledd. <br>  
 
#''Eigedomsatterhald og hevingsatterhald.'' Desse blir likestilte med salspant (som vi skal koma attende til), jf. pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-22 § 3-22] første ledd. <br>  
 
#''Leigekjøp.'' Leigeavtalar som i realiteten sikrar eit avhendingsvederlag, og der det er meininga at leigaren skal bli eigar, blir rekna som salspant, jf. pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-22 § 3-22] andre ledd første punktum. <br>  
 
#''Leigekjøp.'' Leigeavtalar som i realiteten sikrar eit avhendingsvederlag, og der det er meininga at leigaren skal bli eigar, blir rekna som salspant, jf. pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-22 § 3-22] andre ledd første punktum. <br>  
#''Finansieringsleige (leasing).'' Leigeavtalar som i realiteten skal sikre eit avhendingsvederlag, men der det ikkje er meininga at leigaren skal bli eigar, blir ikkje rekna som salspant, men fleire av reglane om salspant gjeld tilsvarande, jf. pantel.[http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-22 § 3-22 ]andre ledd andre punktum. Det er her kontrakten om finansieringsleige eller finansiell leasing høyrer heime. I [http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2001-232&button=S%F8k&sok=fast Rt. 2001 s.232] kom Høgsterett til at ein treårs leigeavtale om ein bil, som sikra berre omlag ein tredel av kjøpesummen, ikkje kunne reknast som ein leigeavtale som i realiteteten skal sikre eit avhendingsvederlag, og dermed hadde utleigaren rettsvern i leigarens konkursbu utan tinglysing etter pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-17 § 3-17.] Ein artikkel som mellom anna forklårer bakgrunnen for desse finansieringsordningane, er Jan Fr. Haraldsen, "Leasing med restverdi – salgspant eller utleie?", ''Lov og Rett'', 2002.295–306. <br>  
+
#''Finansieringsleige (leasing).'' Leigeavtalar som i realiteten skal sikre eit avhendingsvederlag, men der det ikkje er meininga at leigaren skal bli eigar, blir ikkje rekna som salspant, men fleire av reglane om salspant gjeld tilsvarande, jf. pantel.[http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-22 § 3-22 ]andre ledd andre punktum. Det er her kontrakten om finansieringsleige eller finansiell leasing høyrer heime. I [http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftzsok?bas=hrsiv+hrstr&emne1=rt-2001-232&button=S%F8k&sok=fast Rt. 2001 s.232] kom Høgsterett til at ein treårs leigeavtale om ein bil, som sikra berre omlag ein tredel av kjøpesummen, ikkje kunne reknast som ein leigeavtale som i realiteteten skal sikre eit avhendingsvederlag, og dermed hadde utleigaren rettsvern i leigarens konkursbu utan tinglysing etter pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-006.html#3-17 § 3-17.] <br>  
 
#''Overdraging med trygdsføremål (sikringsoverføring, sikringscesjon''). Dette er avtalar om at A avhendar eit formuesgode til S til eige, men slik at A skal ha rett til å få att eigedomsretten dersom han betalar attende pengar til S, eventuelt at det skal skje eit etteroppgjer mellom partane dersom S avhendar eigedommen for ein sum som er større enn den han skal ha av A. For lausøyreting er slike avtalar mest aktuelle i rettssystem som godtek at S kan ha vern for sin rett utan at A gjev frå seg tingen (slik er det ikkje hos oss). For pengekrav er sikringscesjon og pantsetjing reelt det same (pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-008.html#4-9 § 4-9]). Etter [http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20040326-017.html&emne=sikkerhetsstillelse*&& lov om finansiell sikkerhetsstillelse] er det eit poeng at sikringsoverføring skal godtakast for dei aktuelle pantobjekta, og ikkje "omkarakteriserast" til pant.<br>  
 
#''Overdraging med trygdsføremål (sikringsoverføring, sikringscesjon''). Dette er avtalar om at A avhendar eit formuesgode til S til eige, men slik at A skal ha rett til å få att eigedomsretten dersom han betalar attende pengar til S, eventuelt at det skal skje eit etteroppgjer mellom partane dersom S avhendar eigedommen for ein sum som er større enn den han skal ha av A. For lausøyreting er slike avtalar mest aktuelle i rettssystem som godtek at S kan ha vern for sin rett utan at A gjev frå seg tingen (slik er det ikkje hos oss). For pengekrav er sikringscesjon og pantsetjing reelt det same (pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-008.html#4-9 § 4-9]). Etter [http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20040326-017.html&emne=sikkerhetsstillelse*&& lov om finansiell sikkerhetsstillelse] er det eit poeng at sikringsoverføring skal godtakast for dei aktuelle pantobjekta, og ikkje "omkarakteriserast" til pant.<br>  
 
#''Atthaldingsrett (retensjonsrett, "tilbakeholdsrett").'' Atthaldingsretten er ein rett for den som sit med ein annans ting til å nekte å levere frå seg tingen til han får betalt eit krav. Tre vilkår må vera oppfylte: Atthaldaren må vera innehavar (sitje med tingen, ha tingen hos seg), han må ha eit krav, og det må vera samanheng (konneksitet) mellom innehavinga og kravet. <br>  
 
#''Atthaldingsrett (retensjonsrett, "tilbakeholdsrett").'' Atthaldingsretten er ein rett for den som sit med ein annans ting til å nekte å levere frå seg tingen til han får betalt eit krav. Tre vilkår må vera oppfylte: Atthaldaren må vera innehavar (sitje med tingen, ha tingen hos seg), han må ha eit krav, og det må vera samanheng (konneksitet) mellom innehavinga og kravet. <br>  
Linje 44: Linje 50:
 
#''Garanti.'' Ved ein kausjon stiller kausjonisten seg som personleg skyldnar ved sida av hovudskyldnaren. Kreditor får med andre ord ein allmenn dekningsrett også i høve til kausjonisten. ''Realkausjon'' talar ein om der nokon stiller pant for andres gjeld. Viktige reglar om kausjon overfor finansinstitusjonar finn vi finansavtalelova §§ [http://lovdata.no/all/tl-19990625-046-012.html#57 57]–74.<br>
 
#''Garanti.'' Ved ein kausjon stiller kausjonisten seg som personleg skyldnar ved sida av hovudskyldnaren. Kreditor får med andre ord ein allmenn dekningsrett også i høve til kausjonisten. ''Realkausjon'' talar ein om der nokon stiller pant for andres gjeld. Viktige reglar om kausjon overfor finansinstitusjonar finn vi finansavtalelova §§ [http://lovdata.no/all/tl-19990625-046-012.html#57 57]–74.<br>
  
'''Inndeling av panterettane:''' Vi kan dele inn panterettane på fleire vis: etter stiftingsmåte (avtalepant, utleggspant, legalpant), rettsvernmåte (underpant, handpant), personleg ansvar (med og utan), panteobjekt (fast eigedom, lausøyre osb.), kredittype (salspant kan berre sikre kjøpesum eller lån til kjøpesum), dokumenttilknyting (pant knytt til omsetningsgjeldsbrev, andre panterettar). Studér inndelinga av pantelova. Sjå definisjonane på underpant og handpant i pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-1 § 1-1].<br>  
+
'''Inndeling av panterettane:''' Vi kan dele inn panterettane på fleire vis. Dei viktigaste er: etter stiftingsmåte (avtalepant, utleggspant, legalpant), etter rettsvernmåte (underpant, handpant) og etter panteobjekt (fast eigedom, lausøyre osb.) Studér inndelinga av pantelova. Sjå definisjonane på underpant og handpant i pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-1 § 1-1].<br>  
  
 
'''Rettsregister:''' Ofte får panteretten rettsvern ved registrering i rettsregister. Somme av dei er realregister (sjå definisjonen i pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-1 § 1-1]). Vi kjem attende til registra etter kvart.<br>  
 
'''Rettsregister:''' Ofte får panteretten rettsvern ved registrering i rettsregister. Somme av dei er realregister (sjå definisjonen i pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-1 § 1-1]). Vi kjem attende til registra etter kvart.<br>  

Nåværende revisjon fra 10. mai 2010 kl. 07:31

Mål

Til oversyn leseplan
Leseeksempel
Spørsmål og merknader

Denne dagen (og kanskje litt av dag 2) skal vi presentere panteretten og nokre andre rettar som kan sikre krav (trygdsrettar). Etterpå bør du kunne gjera greie for:

  • Kva det inneber at panteretten er ein særleg dekningsrett
  • Uttrykka realkreditt og personalkreditt
  • Kva det inneber at panteretten har rettsvern mot andre rettar i formuesgodet
  • Uttrykka pantekrav og personleg krav
  • Dei viktigaste rettane utanom panteretten som kan sikre krav
  • Inndelinga i avtalepant, utleggspant og legalpant
  • Uttrykka rettsregister og realregister
  • Oppbygginga av eit pantedokument

Panteretten er definert i pantel. § 1-1, der det heiter at ein panterett er "en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet)". Dekningsrett inneber at formuesgodet kan gjerast om i pengar (ved sal, utleige, bruk), og at pengane blir brukte til å dekkje det kravet som er sikra.

Realkreditt og personalkreditt: Retten er ein særrett til å søkje dekning fordi han går framfor den allmenne dekningsretten som kreditorane har etter deknl. § 2-2. Føresetnaden er at retten har vern (rettsvern, kreditorvern) i høve til dei andre kreditorane. Panthavaren blir ofte kalla realkreditor fordi han har dekningsrett i bestemte formuesgode (frå latin res, ting, sak, eigedom). Dei som har eit "personleg" krav mot debitor og berre kan halde seg til den allmenne dekningsretten, blir kalla personalkreditorar.

Di meir av debitors formue som er oppteken med særlege dekningsrettar, di mindre blir det til personalkreditorar. Lovgjevinga set grenser for etablering av særlege dekningsrettar, mellom anna ved kravet i pantel. § 1-2 andre ledd om heimel for avtalepant og forbodet i pantel. § 1-3 første ledd mot generalpant.Vidare har ein innført legalpant for kostnader med konkurs i pantel. § 6-4.

Grensene for retten til å pantsetje kom opp i fjor i ein dom løyve til fiske som følgjer fartyet. Panteretten i fartyet omfatta den meirverdien som løyvet gav (Rt. 2009 s. 1502).

Rett i bestemte formuesgode: Panteretten er ein rett i bestemte formuesgode ("tingleg" rett, rådvaldsrett), i motsetnad til eit krav på ei yting (kravsrett, "fordringsrett"). To eller fleire rettar i same formuesgode kan kollidere. Reglar om slike konfliktar finn vi i den dynamiske tingsretten.

Pantekravet: Panteretten sikrar eitt eller fleire pengekrav. Panteretten kan brukast til å sikre krav på anna enn pengar, men når ein kjem til dekninga, må kravet alltid gjerast om til pengar.

Eit pantesikra krav kan gje dekningsrett berre i bestemte formuesgode, men det kan også – i tillegg – gje allmenn dekningsrett. Det tyder at kreditor kan søkje dekning også i andre formuesgode om han vil. Det er viktig å merke seg at ein og same panterett kan sikre skiftande og varierande krav (nye krav kan sikrast under panteretten, krava kan variere i omfang). Panteretten kan vera abstrakt, i den forstand at han ikkje er knytt berre til eitt bestemt krav (slik ein kanskje kunne tru ut frå definisjonen).

Sjå blankett for panterett i fast eigedom.

Panteretten som trygdsrett: Sjølv om panteretten er ein dekningsrett, er han også ein trygdsrett ("sikkerhetsrett"). I praksis er dette den viktigaste funksjonen retten har; dei fleste panterettar fører aldri til at kreditor nyttar sin rett til å søkje dekning i pantet, men retten tryggjer likevel kravet.

Oversyn over andre trygdsrettar ("sikkerhetsretter"): Vi skal gje eit oversyn over andre trygdsrettar enn panteretten. Nokre av dei kjem vi attende til seinare; dei fleste ikkje.

  1. Eigedomsatterhald og hevingsatterhald. Desse blir likestilte med salspant (som vi skal koma attende til), jf. pantel. § 3-22 første ledd.
  2. Leigekjøp. Leigeavtalar som i realiteten sikrar eit avhendingsvederlag, og der det er meininga at leigaren skal bli eigar, blir rekna som salspant, jf. pantel. § 3-22 andre ledd første punktum.
  3. Finansieringsleige (leasing). Leigeavtalar som i realiteten skal sikre eit avhendingsvederlag, men der det ikkje er meininga at leigaren skal bli eigar, blir ikkje rekna som salspant, men fleire av reglane om salspant gjeld tilsvarande, jf. pantel.§ 3-22 andre ledd andre punktum. Det er her kontrakten om finansieringsleige eller finansiell leasing høyrer heime. I Rt. 2001 s.232 kom Høgsterett til at ein treårs leigeavtale om ein bil, som sikra berre omlag ein tredel av kjøpesummen, ikkje kunne reknast som ein leigeavtale som i realiteteten skal sikre eit avhendingsvederlag, og dermed hadde utleigaren rettsvern i leigarens konkursbu utan tinglysing etter pantel. § 3-17.
  4. Overdraging med trygdsføremål (sikringsoverføring, sikringscesjon). Dette er avtalar om at A avhendar eit formuesgode til S til eige, men slik at A skal ha rett til å få att eigedomsretten dersom han betalar attende pengar til S, eventuelt at det skal skje eit etteroppgjer mellom partane dersom S avhendar eigedommen for ein sum som er større enn den han skal ha av A. For lausøyreting er slike avtalar mest aktuelle i rettssystem som godtek at S kan ha vern for sin rett utan at A gjev frå seg tingen (slik er det ikkje hos oss). For pengekrav er sikringscesjon og pantsetjing reelt det same (pantel. § 4-9). Etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse er det eit poeng at sikringsoverføring skal godtakast for dei aktuelle pantobjekta, og ikkje "omkarakteriserast" til pant.
  5. Atthaldingsrett (retensjonsrett, "tilbakeholdsrett"). Atthaldingsretten er ein rett for den som sit med ein annans ting til å nekte å levere frå seg tingen til han får betalt eit krav. Tre vilkår må vera oppfylte: Atthaldaren må vera innehavar (sitje med tingen, ha tingen hos seg), han må ha eit krav, og det må vera samanheng (konneksitet) mellom innehavinga og kravet.
  6. Arrest. Arrest skal sikre ein kreditor som enno ikkje kan få utlegg, mot faktiske og rettslege disposisjonar frå eigaren, jf. tvistelova § 33-1.
  7. Motrekningsrett. Den som har rett til å gjera opp si gjeld ved å slette eller redusere sitt eige krav mot den andre, får eigentleg rett til dekning i eit formuesgode som tilhøyrer den andre (nemleg kravet mot motreknaren). Likskapen med panteretten (både som dekningsrett og trygdsrett) kjem særleg fram i reglane om motrekning i konkurs (jf. deknl. § 8-1). Finansavtalelova § 29 byr på ei vanskeleg grensedraging mellom pant og motrekning. Sjå høyringsskriv med framlegg om endring av pantelova.
  8. Garanti. Ved ein kausjon stiller kausjonisten seg som personleg skyldnar ved sida av hovudskyldnaren. Kreditor får med andre ord ein allmenn dekningsrett også i høve til kausjonisten. Realkausjon talar ein om der nokon stiller pant for andres gjeld. Viktige reglar om kausjon overfor finansinstitusjonar finn vi finansavtalelova §§ 57–74.

Inndeling av panterettane: Vi kan dele inn panterettane på fleire vis. Dei viktigaste er: etter stiftingsmåte (avtalepant, utleggspant, legalpant), etter rettsvernmåte (underpant, handpant) og etter panteobjekt (fast eigedom, lausøyre osb.) Studér inndelinga av pantelova. Sjå definisjonane på underpant og handpant i pantel. § 1-1.

Rettsregister: Ofte får panteretten rettsvern ved registrering i rettsregister. Somme av dei er realregister (sjå definisjonen i pantel. § 1-1). Vi kjem attende til registra etter kvart.

Til dag 2