Forskjell mellom versjoner av «Leseeksempel panterett dag 1»
(Ny side: Eksempel 1 Vilhelm Porten skulle opne nettbutikk og tok opp eit lån på to millionar kroner i Databanken. Til trygd for lånet pantsette han eigarbustaden sin, men banken ville også ha h…) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Eksempel 1 | + | ==== Eksempel 1 ==== |
| − | Vilhelm Porten skulle opne nettbutikk og tok opp eit lån på to millionar kroner i Databanken. Til trygd for lånet pantsette han eigarbustaden sin, men banken ville også ha ha pant i småbruket til Vilhelms foreldre. I | + | Vilhelm Porten skulle opne nettbutikk og tok opp eit lån på to millionar kroner i Databanken. Til trygd for lånet pantsette han eigarbustaden sin, men banken ville også ha ha pant i småbruket til Vilhelms foreldre. I pantebrevet stod Vilhelm oppført som skyldnar, og som pantobjekt stod bustaden og småbruket. Foreldra samtykte i pantsetjinga som heimelshavarar til småbruket.<br> |
| − | Med nettbutikken gjekk det heilt gale, og banken måtte drive inn lånet. Det viste seg at banken fekk 800 000 kroner ved tvangssal av bustaden og 600 000 ved tvangssal av småbruket. Banken ville så ta utlegg i ein lystbåt som tilhøyrde Vilhelm og i ei hytte som tilhøyrde foreldra, men da protesterte både Vilhelm og foreldra. Kan banken ta utlegg i lystbåten og hytta?<br> | + | Med nettbutikken gjekk det heilt gale, og banken måtte drive inn lånet. Det viste seg at banken fekk 800 000 kroner ved tvangssal av bustaden og 600 000 ved tvangssal av småbruket. Banken ville så ta utlegg i ein lystbåt som tilhøyrde Vilhelm og i ei hytte som tilhøyrde foreldra, men da protesterte både Vilhelm og foreldra. Kan banken ta utlegg i lystbåten og hytta?<br> |
| + | |||
| + | ==== Eksempel 2 ==== | ||
| + | |||
| + | Harda Taket hadde kjøpt dyrt hus og dyr bil og reiste ofte på safari. Etter siste renteoppgang såg ho at ho aldri ville greie å gjera opp gjelda, og ho gjekk til namsmannen for å få ei gjeldsordning. Under forhandlinga om gjeldsordning kom det fram at det i avtalen med banken om huslån var ein klausul om at banken hadde rett til å motrekne alle krav etter lånet mot alle innskot Harda måtte ha i banken. Harda hadde eit innskot på 50 000 kroner på ein særkonto, og desse pengane meinte banken å ha rett til framfor andre kreditorar. Dei andre kreditorane meinte avtalen var i strid med finansavtalelova § 29. Gjer greie for problemstillinga.<br> | ||
Nåværende revisjon fra 9. nov. 2009 kl. 16:42
Eksempel 1
Vilhelm Porten skulle opne nettbutikk og tok opp eit lån på to millionar kroner i Databanken. Til trygd for lånet pantsette han eigarbustaden sin, men banken ville også ha ha pant i småbruket til Vilhelms foreldre. I pantebrevet stod Vilhelm oppført som skyldnar, og som pantobjekt stod bustaden og småbruket. Foreldra samtykte i pantsetjinga som heimelshavarar til småbruket.
Med nettbutikken gjekk det heilt gale, og banken måtte drive inn lånet. Det viste seg at banken fekk 800 000 kroner ved tvangssal av bustaden og 600 000 ved tvangssal av småbruket. Banken ville så ta utlegg i ein lystbåt som tilhøyrde Vilhelm og i ei hytte som tilhøyrde foreldra, men da protesterte både Vilhelm og foreldra. Kan banken ta utlegg i lystbåten og hytta?
Eksempel 2
Harda Taket hadde kjøpt dyrt hus og dyr bil og reiste ofte på safari. Etter siste renteoppgang såg ho at ho aldri ville greie å gjera opp gjelda, og ho gjekk til namsmannen for å få ei gjeldsordning. Under forhandlinga om gjeldsordning kom det fram at det i avtalen med banken om huslån var ein klausul om at banken hadde rett til å motrekne alle krav etter lånet mot alle innskot Harda måtte ha i banken. Harda hadde eit innskot på 50 000 kroner på ein særkonto, og desse pengane meinte banken å ha rett til framfor andre kreditorar. Dei andre kreditorane meinte avtalen var i strid med finansavtalelova § 29. Gjer greie for problemstillinga.
