Forskjell mellom versjoner av «Leseeksempel panterett dag 6»

Fra jus/tredjemannsvern
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 5: Linje 5:
 
==== Eksempel 16<br>  ====
 
==== Eksempel 16<br>  ====
  
Odin Setran fekk teke utlegg hos papirhandlar Lauris Håberg for eit krav på 60 000 kroner som var mishalde. Utlegget vart teke i "enkle pengekrav på vederlag for varer og tenester som Lauris Håberg har eller får i si næringsverksemd". Utlegget vart tinglyst i lausøyreregisteret. Noko seinare måtte Lauris låne pengar av Juvikbanken, og til trygd for lånet pantsette han alle krav på vederlag for sal av rekvisita til kommunen. Kommunen vart varsla om pantsetjinga. Da Lauris eit halvt års tid etter gjekk konkurs, hadde han eit krav mot kommunen på 50 000 for sal av rekvisita siste månaden. Odin og Juvikbanken vart ikkje samde om kven som hadde rett til dekning i dette kravet. Bustyraren meinte for sin del at ingen av dei hadde rett til kravet mot kommunen.<br>  
+
Odin Setran fekk teke utlegg hos papirhandlar Lauris Håberg for eit krav på 60 000 kroner som var mishalde. Utlegget vart teke i "enkle pengekrav på vederlag for varer og tenester som Lauris Håberg har eller får i si næringsverksemd". Utlegget vart tinglyst i Lausøyreregisteret. Noko seinare måtte Lauris låne pengar av Juvikbanken, og til trygd for lånet pantsette han alle krav på vederlag for sal av rekvisita til kommunen. Kommunen vart varsla om pantsetjinga. Da Lauris eit halvt års tid etter gjekk konkurs, hadde han eit krav mot kommunen på 50 000 for sal av rekvisita siste månaden. Odin og Juvikbanken vart ikkje samde om kven som hadde rett til dekning i dette kravet. Bustyraren meinte for sin del at ingen av dei hadde rett til kravet mot kommunen.<br>  
  
 
==== Eksempel 17<br>  ====
 
==== Eksempel 17<br>  ====
Linje 15: Linje 15:
 
Victoria Japp-Jensen leigde lokale i eigedommen Gjeldsgata 7 i 2005. Leigekontrakten galdt heile første etasje (300 kvm, om lag ein fjerdedel av eigedommen) og var uoppseieleg for 10 år framover. Leigesummen var 300 000 kroner i året med indeksregulering. Leigekontrakten vart tinglyst med prioritet etter pantelån til Gebyrbanken på 6 millionar kroner (første prioritet) og dernest til Tapsbanken på 2 millionar kroner. I 2006 vart eigedommen pantsett til finansieringsselskapet Risiko for 2 millionar. Tidleg i 2007 vart det dessutan teke utlegg i eigedommen for 500 000 kroner. Etter krav frå Tapsbanken vart eigedommen sett til tvangssal hausten 2008. Pantekrava hadde da same omfang som før nemnt. Det viste seg at ein kjøpar var viljug til å gje 9 millionar kroner for eigedommen dersom han fekk flytte inn i første etasje. Fekk han ikkje det, ville han berre gje 7 millionar. Tapsbanken kravde no at eigedommen vart seld utan påhefte av leigerett, men det protesterte Victoria mot. I alle fall ville ho ha erstatta verdien av leigekontrakten.<br>  
 
Victoria Japp-Jensen leigde lokale i eigedommen Gjeldsgata 7 i 2005. Leigekontrakten galdt heile første etasje (300 kvm, om lag ein fjerdedel av eigedommen) og var uoppseieleg for 10 år framover. Leigesummen var 300 000 kroner i året med indeksregulering. Leigekontrakten vart tinglyst med prioritet etter pantelån til Gebyrbanken på 6 millionar kroner (første prioritet) og dernest til Tapsbanken på 2 millionar kroner. I 2006 vart eigedommen pantsett til finansieringsselskapet Risiko for 2 millionar. Tidleg i 2007 vart det dessutan teke utlegg i eigedommen for 500 000 kroner. Etter krav frå Tapsbanken vart eigedommen sett til tvangssal hausten 2008. Pantekrava hadde da same omfang som før nemnt. Det viste seg at ein kjøpar var viljug til å gje 9 millionar kroner for eigedommen dersom han fekk flytte inn i første etasje. Fekk han ikkje det, ville han berre gje 7 millionar. Tapsbanken kravde no at eigedommen vart seld utan påhefte av leigerett, men det protesterte Victoria mot. I alle fall ville ho ha erstatta verdien av leigekontrakten.<br>  
  
==== Eksempel 19:<br> ====
+
==== Eksempel 19:<br> ====
  
Kristin Lavransdatter hadde lånt 500 000 kroner av ein bank med pant i gardsbruket sitt. Ei stund etter lånte ho 100 000 kroner av Simon Darre som fekk pant i garden med prioritet etter banken. Da Kristin Lavransdatter gjekk konkurs i 1996, var restlånet i banken på 300 000 kroner, medan ingenting var betalt på lånet frå Simon Darre. Garden vart seld for 400 000 kroner. Konkursbuet ville ha det som vart att etter at banken hadde teke sitt, men det godtok ikkje Simon Darre. Kven hadde rett?<br>
+
Kristin Lavransdatter hadde lånt 500 000 kroner av ein bank med pant i gardsbruket sitt. Ei stund etter lånte ho 100 000 kroner av Simon Darre som fekk pant i garden med prioritet etter banken. Da Kristin Lavransdatter gjekk konkurs i 1996, var restlånet i banken på 300 000 kroner, medan ingenting var betalt på lånet frå Simon Darre. Garden vart seld for 400 000 kroner. Konkursbuet ville ha det som vart att etter at banken hadde teke sitt, men det godtok ikkje Simon Darre. Kven hadde rett?<br>  
  
==== Eksempel 20:<br> ====
+
==== Eksempel 20:<br> ====
  
Victoria Japp-Jensen fekk låne 50 000 kroner av Fondet for fallerte juristars underhald. Lånet skulle sikrast med pant i Victorias faste eigedom, men fordi fondet måtte ha pant innafor 60 prosent av lånetaksten, vart det ordna med prioritetsviking frå Tapsbanken, som frå før hadde pant for 200 000 kroner på første prioritet.<br>
+
Victoria Japp-Jensen fekk låne 50 000 kroner av Fondet for fallerte juristars underhald. Lånet skulle sikrast med pant i Victorias faste eigedom, men fordi fondet måtte ha pant innafor 60 prosent av lånetaksten, vart det ordna med prioritetsviking frå Tapsbanken, som frå før hadde pant for 200 000 kroner på første prioritet.<br>  
  
Rytter Wexelsen som hadde pant på andre prioritet, protesterte mot at fondet skulle koma inn framfor han. Lånet frå fondet hadde høgare rentesats enn lånet frå banken, og lånet frå fondet ville vera nedbetalt først 10 år etter lånet frå banken.<br>
+
Rytter Wexelsen som hadde pant på andre prioritet, protesterte mot at fondet skulle koma inn framfor han. Lånet frå fondet hadde høgare rentesats enn lånet frå banken, og lånet frå fondet ville vera nedbetalt først 10 år etter lånet frå banken.<br>  
  
==== Eksempel 21:<br> ====
+
==== Eksempel 21:<br> ====
  
Da Ulla Førre i 2008 kjøpte eit lite hus til sykkelverkstaden sin, tok ho opp eit lån på 300 000 kroner i Gebyrbanken. Lånet vart sikra med pant på beste prioritet i eigedommen. Våren 2009 måtte det leggjast nytt tak på huset, og Ulla fekk låne enda 60 000 kroner i Gebyrbanken. Det første lånet var no nedbetalt til 240 000 kroner, og banken gjekk med på at det nye lånet kunne sikrast under same pantobligasjonen.
+
Da Ulla Førre i 2008 kjøpte eit lite hus til sykkelverkstaden sin, tok ho opp eit lån på 300 000 kroner i Gebyrbanken. Lånet vart sikra med pant på beste prioritet i eigedommen. Våren 2009 måtte det leggjast nytt tak på huset, og Ulla fekk låne enda 60 000 kroner i Gebyrbanken. Det første lånet var no nedbetalt til 240 000 kroner, og banken gjekk med på at det nye lånet kunne sikrast under same pantobligasjonen.  
  
Dalila Dalland hadde fått tinglyst utlegg for 30 000 kroner i huset hennar Ulla to veker før det nye lånet vart utbetalt. Da eigedommen vart tvangsseld etter krav frå Dalila hausten 2009, meinte Dalila at utlegget hadde betre prioritet enn dei siste 60 000 frå Gebyrbanken. Gebyrbanken protesterte og viste til at dei ikkje hadde hatt kjennskap til utlegget.
+
Dalila Dalland hadde fått tinglyst utlegg for 30 000 kroner i huset hennar Ulla to veker før det nye lånet vart utbetalt. Da eigedommen vart tvangsseld etter krav frå Dalila hausten 2009, meinte Dalila at utlegget hadde betre prioritet enn dei siste 60 000 frå Gebyrbanken. Gebyrbanken protesterte og viste til at dei ikkje hadde hatt kjennskap til utlegget.  
  
 
Wim Leite hadde i 2008 lånt Ulla 50 000 til kjøp av huset, og lånet var sikra med pant etter (det første) lånet frå Gebyrbanken. Det stod att 30 000 kroner av lånet frå Wim. Wim meinte at han ikkje trong stå attende for meir enn 240 000 kroner.<br><br>
 
Wim Leite hadde i 2008 lånt Ulla 50 000 til kjøp av huset, og lånet var sikra med pant etter (det første) lånet frå Gebyrbanken. Det stod att 30 000 kroner av lånet frå Wim. Wim meinte at han ikkje trong stå attende for meir enn 240 000 kroner.<br><br>

Revisjonen fra 20. mai 2010 kl. 06:58

Eksempel 15

Kristin Lavransdatter dreiv blomsterbutikk og hadde gjeve banken tinglyst pant i alle uteståande krav på vederlag for varer og tenester. Etter avtalen var det Kristin sjølv som stod for fakturering og innkrevjing av krava,og betaling skjedde til hennar driftskonto i banken. Simon Darre, som skulle ha pengar av Kristin, tok utlegg i Kristins krav mot ein stor kunde. Kunden fekk varsel om utlegget. Banken protesterte mot at Simon skulle få betaling frå kunden. Det skulle ikkje ha vore teke utlegg i kravet i det heile, meinte banken, og i alle fall hadde utlegget prioritet attom bankens panterett.

Eksempel 16

Odin Setran fekk teke utlegg hos papirhandlar Lauris Håberg for eit krav på 60 000 kroner som var mishalde. Utlegget vart teke i "enkle pengekrav på vederlag for varer og tenester som Lauris Håberg har eller får i si næringsverksemd". Utlegget vart tinglyst i Lausøyreregisteret. Noko seinare måtte Lauris låne pengar av Juvikbanken, og til trygd for lånet pantsette han alle krav på vederlag for sal av rekvisita til kommunen. Kommunen vart varsla om pantsetjinga. Da Lauris eit halvt års tid etter gjekk konkurs, hadde han eit krav mot kommunen på 50 000 for sal av rekvisita siste månaden. Odin og Juvikbanken vart ikkje samde om kven som hadde rett til dekning i dette kravet. Bustyraren meinte for sin del at ingen av dei hadde rett til kravet mot kommunen.

Eksempel 17

Byggmeister Solness tok utlegg i John Gabriel Borkmans kontorbygg, som stod på festa grunn. Bortfestaren meinte han hadde pant i bygget og festeretten med prioritet framfor Solness for skyldig festeavgift for dei tre siste åra. I festekontrakten, som vart tinglyst i 1990, stod det ikkje noko om panterett. Solness ville ikkje godta at bortfestaren hadde panterett på betre prioritet.

Eksempel 18

Victoria Japp-Jensen leigde lokale i eigedommen Gjeldsgata 7 i 2005. Leigekontrakten galdt heile første etasje (300 kvm, om lag ein fjerdedel av eigedommen) og var uoppseieleg for 10 år framover. Leigesummen var 300 000 kroner i året med indeksregulering. Leigekontrakten vart tinglyst med prioritet etter pantelån til Gebyrbanken på 6 millionar kroner (første prioritet) og dernest til Tapsbanken på 2 millionar kroner. I 2006 vart eigedommen pantsett til finansieringsselskapet Risiko for 2 millionar. Tidleg i 2007 vart det dessutan teke utlegg i eigedommen for 500 000 kroner. Etter krav frå Tapsbanken vart eigedommen sett til tvangssal hausten 2008. Pantekrava hadde da same omfang som før nemnt. Det viste seg at ein kjøpar var viljug til å gje 9 millionar kroner for eigedommen dersom han fekk flytte inn i første etasje. Fekk han ikkje det, ville han berre gje 7 millionar. Tapsbanken kravde no at eigedommen vart seld utan påhefte av leigerett, men det protesterte Victoria mot. I alle fall ville ho ha erstatta verdien av leigekontrakten.

Eksempel 19:

Kristin Lavransdatter hadde lånt 500 000 kroner av ein bank med pant i gardsbruket sitt. Ei stund etter lånte ho 100 000 kroner av Simon Darre som fekk pant i garden med prioritet etter banken. Da Kristin Lavransdatter gjekk konkurs i 1996, var restlånet i banken på 300 000 kroner, medan ingenting var betalt på lånet frå Simon Darre. Garden vart seld for 400 000 kroner. Konkursbuet ville ha det som vart att etter at banken hadde teke sitt, men det godtok ikkje Simon Darre. Kven hadde rett?

Eksempel 20:

Victoria Japp-Jensen fekk låne 50 000 kroner av Fondet for fallerte juristars underhald. Lånet skulle sikrast med pant i Victorias faste eigedom, men fordi fondet måtte ha pant innafor 60 prosent av lånetaksten, vart det ordna med prioritetsviking frå Tapsbanken, som frå før hadde pant for 200 000 kroner på første prioritet.

Rytter Wexelsen som hadde pant på andre prioritet, protesterte mot at fondet skulle koma inn framfor han. Lånet frå fondet hadde høgare rentesats enn lånet frå banken, og lånet frå fondet ville vera nedbetalt først 10 år etter lånet frå banken.

Eksempel 21:

Da Ulla Førre i 2008 kjøpte eit lite hus til sykkelverkstaden sin, tok ho opp eit lån på 300 000 kroner i Gebyrbanken. Lånet vart sikra med pant på beste prioritet i eigedommen. Våren 2009 måtte det leggjast nytt tak på huset, og Ulla fekk låne enda 60 000 kroner i Gebyrbanken. Det første lånet var no nedbetalt til 240 000 kroner, og banken gjekk med på at det nye lånet kunne sikrast under same pantobligasjonen.

Dalila Dalland hadde fått tinglyst utlegg for 30 000 kroner i huset hennar Ulla to veker før det nye lånet vart utbetalt. Da eigedommen vart tvangsseld etter krav frå Dalila hausten 2009, meinte Dalila at utlegget hadde betre prioritet enn dei siste 60 000 frå Gebyrbanken. Gebyrbanken protesterte og viste til at dei ikkje hadde hatt kjennskap til utlegget.

Wim Leite hadde i 2008 lånt Ulla 50 000 til kjøp av huset, og lånet var sikra med pant etter (det første) lånet frå Gebyrbanken. Det stod att 30 000 kroner av lånet frå Wim. Wim meinte at han ikkje trong stå attende for meir enn 240 000 kroner.