Forskjell mellom versjoner av «Utleggspant og legalpant. Realisasjon av panterett»

Fra jus/tredjemannsvern
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 29: Linje 29:
  
 
'''Legalpant''' for nærare fastsette krav (eigedomsskatt, nokre kommunale avgifter og felleskostnader i seksjonssameiger) har rettsvern utan tinglysing og normalt på beste prioritet, jf. pantel. §§ [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-1 6-1] og [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-2 6-2]. Dessutan er det særlege reglar om legalpant for bukostnader i pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-4 § 6-4]. Elles er regelen at legalpanterett i fast eigedom følgjer vanlege reglar for tinglysing og prioritet. Regelen i tomtefestelova [http://lovdata.no/all/tl-19961220-106-003.html#14 § 14] første ledd er ikkje heilt lett å tolke. Legalpant for skip og fly, særleg sjøpanteretten, er praktisk viktige, jf. sjøl. §§ [http://lovdata.no/all/tl-19940624-039-014.html#51 51–64].<br>  
 
'''Legalpant''' for nærare fastsette krav (eigedomsskatt, nokre kommunale avgifter og felleskostnader i seksjonssameiger) har rettsvern utan tinglysing og normalt på beste prioritet, jf. pantel. §§ [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-1 6-1] og [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-2 6-2]. Dessutan er det særlege reglar om legalpant for bukostnader i pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-010.html#6-4 § 6-4]. Elles er regelen at legalpanterett i fast eigedom følgjer vanlege reglar for tinglysing og prioritet. Regelen i tomtefestelova [http://lovdata.no/all/tl-19961220-106-003.html#14 § 14] første ledd er ikkje heilt lett å tolke. Legalpant for skip og fly, særleg sjøpanteretten, er praktisk viktige, jf. sjøl. §§ [http://lovdata.no/all/tl-19940624-039-014.html#51 51–64].<br>  
 +
 +
'''Hovudreglane om pantekravet:''' Pantekravet må fastsetjast til ein bestemt sum eller eit bestemt maksimum, pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-4 § 1-4], men her er det unntak for nokre pantetilfelle (sjå pantelova §§ [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-003.html#3-2 3-2] og [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-008.html#4-5 4-5]). Panteretten omfattar dessutan nokre tilleggskrav, først og fremst renter som er opptente seinare enn to etter krav om tvangsdekning, pantel. [http://lovdata.no/all/tl-19800208-002-001.html#1-5 § 1-5].
  
 
'''Tvangslova og namsstyresmaktene:''' Dei prosessuelle reglane om inndriving av gjeld ved utlegg og om realisasjon av panterett stifta ved utlegg eller avtale, finst i tvangslova. Det er namsstyresmaktene (tingretten og namsmannen) som står for tvangsfullføringa, jf. tvangsl. [http://lovdata.no/all/tl-19920626-086-003.html#2-1 § 2-1].<br>  
 
'''Tvangslova og namsstyresmaktene:''' Dei prosessuelle reglane om inndriving av gjeld ved utlegg og om realisasjon av panterett stifta ved utlegg eller avtale, finst i tvangslova. Det er namsstyresmaktene (tingretten og namsmannen) som står for tvangsfullføringa, jf. tvangsl. [http://lovdata.no/all/tl-19920626-086-003.html#2-1 § 2-1].<br>  

Revisjonen fra 9. des. 2009 kl. 08:41

Mål:

Til oversyn leseplan
Leseeksempel
Til dag 5
Spørsmål og merknader

Denne dagen skal vi sjå på reglane om utleggspant og legalpant og reglane om realisasjon av panterett. Etterpå skal du kunne gjera greie for:

  • Skilnaden mellom skifteutlegg og namsutlegg
  • Korleis namsutleggspant blir stifta
  • Kva funksjonar namsutleggspantet har i gjeldssøkinga
  • Kva formuesgode det kan takast utlegg i
  • Korleis utleggspant får rettsvern
  • Korleis legalpant (lovfastsett pant) oppstår
  • Korleis legalpant får rettsvern
  • Hovudreglane om prioritet for legalpant
  • Kva vi meiner med tvangsgrunnlag
  • Gangen i eit tvangssal av fast eigedom
  • Dekningsprinsippet

Utleggspant er definert i pantel. § 5-1. Det er i første rekkje namsutlegg som interesserer her. Vi bør sjå reglane i pantelova i samanheng med reglane i tvangsl. kap. 7 om stifting av utlegg. Vi bør òg samanhalde dette med deknl. kap. 2 om kva det kan søkjast dekning i. Reglane om rettsvern for utlegg følgjer dels eit tospora system, der det i nokre tilfelle gjev vern mot kreditorar å tinglyse i Lausøyreregisteret, medan ein må følgje reglar som svarar til avtalepant for å få vern mot godtruerverv. Sjå som døme pant i vanlege lausøyreting, pantel. § 5-6. Pass også på særregelen om utlegg i registrert motorvogn i pantel. § 5-5. Spørsmålet om samla utlegg i visse tingssamband er noko vanskeleg; sjå føresetnaden i tvangsl. § 7-15 andre ledd og merknader i Rt. 1999.2073.

Legalpant for nærare fastsette krav (eigedomsskatt, nokre kommunale avgifter og felleskostnader i seksjonssameiger) har rettsvern utan tinglysing og normalt på beste prioritet, jf. pantel. §§ 6-1 og 6-2. Dessutan er det særlege reglar om legalpant for bukostnader i pantel. § 6-4. Elles er regelen at legalpanterett i fast eigedom følgjer vanlege reglar for tinglysing og prioritet. Regelen i tomtefestelova § 14 første ledd er ikkje heilt lett å tolke. Legalpant for skip og fly, særleg sjøpanteretten, er praktisk viktige, jf. sjøl. §§ 51–64.

Hovudreglane om pantekravet: Pantekravet må fastsetjast til ein bestemt sum eller eit bestemt maksimum, pantel. § 1-4, men her er det unntak for nokre pantetilfelle (sjå pantelova §§ 3-2 og 4-5). Panteretten omfattar dessutan nokre tilleggskrav, først og fremst renter som er opptente seinare enn to etter krav om tvangsdekning, pantel. § 1-5.

Tvangslova og namsstyresmaktene: Dei prosessuelle reglane om inndriving av gjeld ved utlegg og om realisasjon av panterett stifta ved utlegg eller avtale, finst i tvangslova. Det er namsstyresmaktene (tingretten og namsmannen) som står for tvangsfullføringa, jf. tvangsl. § 2-1.

Tvangsgrunnlag: Namsstyresmaktene handlar ut frå eit tvangsgrunnlag. Som typisk døme på eit allment tvangsgrunnlag kan nemnast ein dom for eit krav. Viktige døme på særlege tvangsgrunnlag er panterettar med rettsvern; den som har panterett med rettsvern, treng normalt ikkje skaffe seg dom på at han kan realisere pantet. Sjå som døme tvangsl. § 11-2 for realregistrerbare formuesgode.

Realisasjonsmåte: Den viktigaste realisasjonsmåten i dag er medhjelparsal, typisk sal av fast eigedom gjennom advokat eller eigedomsmeklar, jf. tvangsl. § 11-12. Men framleis kan salet skje gjennom namsstyresmaktene, typisk ved tvangsauksjon. Realisasjon av fast eigedom, skip og fly kan òg skje ved tvangsbruk, jf. tvangsl. kap. 11 IV.

Dekningsprinsipp og oppgjer: Som regel kan ein panthavar ikkje krevje gjennomføring av realisasjonen utan at det er dekning til alle prioriterte hefte, tvangsl. § 11-20. Pengehefte blir normalt gjorde opp ved salet; betre prioriterte hefte av andre slag må kjøparen ta over. For å finne ut om ikkje-pengehefte med prioritet ved sida av eller etter panteretten skal takast over eller falle bort, kan ein måtte innhente alternative bod, tvangsl. § 11-21.