Forskjell mellom versjoner av «Smedbrua, Norges eldste steinhvelvbru»
(Rettet navn og tilpasset ny utgave av norgeskart.no) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]] | [[Category:Hydrologiske_attraksjoner]] | ||
− | [http://www.norgeskart.no/ | + | [http://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=12&lat=6627667.36&lon=201678.56&type=1&marker_lat=6627751.983843168&marker_lon=202188.95321185098 Kart:] |
[[File:Smedbrua.jpg|400px|thumb|right|Smedbrua, Fiskumelv.. Foto: Lars-Evan Petterson]] | [[File:Smedbrua.jpg|400px|thumb|right|Smedbrua, Fiskumelv.. Foto: Lars-Evan Petterson]] | ||
Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel konstruksjon der steinhellen ble lagt fra den ene bekkekanten til den andre. For å oppnå lengre spennvidde enn et par meter og bedre bæreevne lærte man seg å bygge steinhvelvbruer. Dette er vakre og tålige konstruksjoner som vi kan finne mange av over hele landet. Noen ganger kanskje vi passerer over en gammel steinhvelvbru uten å være klar over det. I Oslo finner vi f.eks Kalbakkbrua der den gamle Trondheimsveien, nåværende Kalbakkveien, passerer Alna. Sør i Oslo går fortsatt trafikken over Ljanselva på Ljabru, som var en steinhvelvbru på den gamle Fredrikshaldske kongeveien, nå Ljabruveien. En mer moderne steinhvelvbru er Ankerbrua over Akerselva i Oslo sentrum. Bruen kalles også Eventyrbrua pga. statuene på bruen. | Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel konstruksjon der steinhellen ble lagt fra den ene bekkekanten til den andre. For å oppnå lengre spennvidde enn et par meter og bedre bæreevne lærte man seg å bygge steinhvelvbruer. Dette er vakre og tålige konstruksjoner som vi kan finne mange av over hele landet. Noen ganger kanskje vi passerer over en gammel steinhvelvbru uten å være klar over det. I Oslo finner vi f.eks Kalbakkbrua der den gamle Trondheimsveien, nåværende Kalbakkveien, passerer Alna. Sør i Oslo går fortsatt trafikken over Ljanselva på Ljabru, som var en steinhvelvbru på den gamle Fredrikshaldske kongeveien, nå Ljabruveien. En mer moderne steinhvelvbru er Ankerbrua over Akerselva i Oslo sentrum. Bruen kalles også Eventyrbrua pga. statuene på bruen. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Om brutyper og brubygging kan man lese i Svein Magne Olsens bok Bruer – en kulturskatt, utgitt av Rogaland forlag i 2004. | Om brutyper og brubygging kan man lese i Svein Magne Olsens bok Bruer – en kulturskatt, utgitt av Rogaland forlag i 2004. | ||
− | + | ''[[Lars-Evan Pettersson]]'' |
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2017 kl. 02:16
Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel konstruksjon der steinhellen ble lagt fra den ene bekkekanten til den andre. For å oppnå lengre spennvidde enn et par meter og bedre bæreevne lærte man seg å bygge steinhvelvbruer. Dette er vakre og tålige konstruksjoner som vi kan finne mange av over hele landet. Noen ganger kanskje vi passerer over en gammel steinhvelvbru uten å være klar over det. I Oslo finner vi f.eks Kalbakkbrua der den gamle Trondheimsveien, nåværende Kalbakkveien, passerer Alna. Sør i Oslo går fortsatt trafikken over Ljanselva på Ljabru, som var en steinhvelvbru på den gamle Fredrikshaldske kongeveien, nå Ljabruveien. En mer moderne steinhvelvbru er Ankerbrua over Akerselva i Oslo sentrum. Bruen kalles også Eventyrbrua pga. statuene på bruen.
Norges eldste steinhvelvbru regnes Smedbrua å være. Den ligger på den gamle kongeveien mellom Drammen og Kongsberg, også kalt Sølvveien. Veien, som har veinummer 72, kalles nå Gamleveien eller Gamle Kongsbergvei. Fire-fem kilometer øst for Kongsberg passerer veien over øvre del av Fiskumelva på Smedbrua, som har et spenn på 8,3 meter. Bruen ble bygget eller omfattende reparert i 1767 av arbeidere fra Kongsberg Sølvverk. Om brutyper og brubygging kan man lese i Svein Magne Olsens bok Bruer – en kulturskatt, utgitt av Rogaland forlag i 2004.