Blaker i Glomma

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk

Vannføringsstasjonen 2.17 Blaker ble etablert som en av de første vannføringsstasjonene i landet. Den lå like ved Blaker jernbanestasjon (Ø 293770, N 6657752, UTM33) i Glomma på strekningen mellom Glommas samløp med Vorma og Glommas utløp i Øyeren. Daglige vannføringsdata ved Blaker finnes på NVEs hydrologiske dataarkiv siden 1869, dog med mange lange avbrudd. De første vannføringsmålingene i arkivet er imidlertid fra mai 1854, også fra Blaker. Da ble flygelet, et instrument for måling av vannhastighet, tatt i bruk i Norge.

Den største vannføringsmålingen vi kjenner til i Norge ble utført ved Blaker av løytnant Lars Grøntvedt, Kanalvesenet, under den ekstreme flommen i 1860. En vannføring på ca. 4000 m3/s ble utført som flottørmåling, dvs. vannhastigheten i overflaten ble målt med flottører i drøyt 20 punkter, i tillegg til at bunntopografien og lengden av måleprofilet var kjent. Sannsynligvis var det umulig å dra ut i båt i elven pga. den store vannføringen og tømmer som kom flytende.

Den største vannføringsmålingen med flygel ble utført 4. juni 1967 av Torgeir Høverstad, NVE, også ved Blaker. Vannføringen ble målt til 3750 m3/s. Under flommen i 1995 ble det utnyttet mer moderne måleutstyr (ADCP). Med dette utstyret ble det målt 3725 m3/s ved Rånåsfoss litt lenger opp i samme strekning av Glomma som Blaker.

Den største døgnmiddelvannføringen som er notert i NVEs hydrologiske dataarkiv er imidlertid ikke fra Blaker. Den største er fra målestasjonen 234.1 Polmak i Tana og er på 3844 m3/s fra 21. mai 1920. Denne vannføringen er beregnet fra observert vannstand og en ekstrapolert vannføringskurve (sammenheng mellom vannstand og vannføring basert på utførte vannføringsmålinger). Nest største døgnmiddelvannføring er fra Glomma ved Rånåsfoss, 3806 m3/s i juni 1995.

Lars-Evan Pettersson