Forskjell mellom versjoner av «Bondhusinntaket»

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 3: Linje 3:
 
[[Fil:Bondhusbreen.jpg|400px|thumb|right|Bondhusbreen med "Vinduet" (over breen til venstre). Foto: Nils Roar Sælthun]]
 
[[Fil:Bondhusbreen.jpg|400px|thumb|right|Bondhusbreen med "Vinduet" (over breen til venstre). Foto: Nils Roar Sælthun]]
 
[[Fil:Vinduet bondhusbreen.jpg|400px|thumb|right|"Vinduet" på Bondhusbreen. Foto: Nils Roar Sælthun]]
 
[[Fil:Vinduet bondhusbreen.jpg|400px|thumb|right|"Vinduet" på Bondhusbreen. Foto: Nils Roar Sælthun]]
[https://no.wikipedia.org/wiki/Mauranger_kraftverk ''Mauranger kraftverk''] i Folgefonnverkene som ble åpnet i 1974 har inntaksmagasin i Mysevatn. Mysevatn har HRV på 855 m.o.h. og reguleringshøyde på 100 m. Mysevatn får ut over lokaltisiget vann fra overføringer fra nord (Kvanngrøvatn, Dravladalsvatn, Jukladalsvatn, Juklavatn med Jukla kraftverk, Markjelkevatn, Svartadalsvatn, Blådalsvatn og Langavatn) og et takrennesystem fra sør. Hovedhensikten med takrenne systemet er å fange opp avrenning fra Bondhusbreen, med hovedmengden av vannet her drenerer under brearmen som går langt nedover mot Bondhusdalen. Siden vannet må tas inn høyere enn HRV for Mysevatn må det derfor fanges under breen, med et subglasialt. Å finne dreneringslinja under breeen var en av de store utfordringene ved utbyggingen, og en stor utfordring både teknologisk og for glasiologene, og er beskrevet i filmen [https://www.youtube.com/watch?v=cbxHw0xhbfo ''Breen temmes'']. For å fange sedimenttransporten  fra breen mot Mysevatn ble det bygd et stort sedimenteringskammer i tunnelen. Dette tømmes ved spyling ut mot Bondhusbreen en gang i året. Adkomsten til inntaket og kammeret er gjennom galleribyggningen "Vinduet", med oppholdsrom, verksted og overnattingsmuligheter, og helikopterlandingsplass på taket. Senere er det også etablert subglasialt inntak under Engabreen i Svartisen.
+
[https://no.wikipedia.org/wiki/Mauranger_kraftverk ''Mauranger kraftverk''] i Folgefonnverkene som ble åpnet i 1974 har inntaksmagasin i Mysevatn. Mysevatn har HRV på 855 m.o.h. og reguleringshøyde på 100 m. Mysevatn får ut over lokaltisiget vann fra overføringer fra nord (Kvanngrøvatn, Dravladalsvatn, Jukladalsvatn, Juklavatn med [https://no.wikipedia.org/wiki/Jukla_kraftverk ''Jukla kraftverk''], Markjelkevatn, Svartadalsvatn, Blådalsvatn og Langavatn) og et takrennesystem fra sør. Hovedhensikten med takrenne systemet er å fange opp avrenning fra Bondhusbreen, med hovedmengden av vannet her drenerer under brearmen som går langt nedover mot Bondhusdalen. Siden vannet må tas inn høyere enn HRV for Mysevatn må det derfor fanges under breen, med et subglasialt. Å finne dreneringslinja under breeen var en av de store utfordringene ved utbyggingen, og en stor utfordring både teknologisk og for glasiologene, og er beskrevet i filmen [https://www.youtube.com/watch?v=cbxHw0xhbfo ''Breen temmes'']. For å fange sedimenttransporten  fra breen mot Mysevatn ble det bygd et stort sedimenteringskammer i tunnelen. Dette tømmes ved spyling ut mot Bondhusbreen en gang i året. Adkomsten til inntaket og kammeret er gjennom galleribyggningen "Vinduet", med oppholdsrom, verksted og overnattingsmuligheter, og helikopterlandingsplass på taket. Senere er det også etablert subglasialt inntak under Engabreen i Svartisen.
 
   
 
   
 
[https://wiki.uio.no/mn/geo/hydro/index.php/Nils_Roar_Sælthun ''Nils Roar Sælthun'']
 
[https://wiki.uio.no/mn/geo/hydro/index.php/Nils_Roar_Sælthun ''Nils Roar Sælthun'']

Revisjonen fra 28. jun. 2016 kl. 23:17

Kart:

Bondhusbreen med "Vinduet" (over breen til venstre). Foto: Nils Roar Sælthun
"Vinduet" på Bondhusbreen. Foto: Nils Roar Sælthun

Mauranger kraftverk i Folgefonnverkene som ble åpnet i 1974 har inntaksmagasin i Mysevatn. Mysevatn har HRV på 855 m.o.h. og reguleringshøyde på 100 m. Mysevatn får ut over lokaltisiget vann fra overføringer fra nord (Kvanngrøvatn, Dravladalsvatn, Jukladalsvatn, Juklavatn med Jukla kraftverk, Markjelkevatn, Svartadalsvatn, Blådalsvatn og Langavatn) og et takrennesystem fra sør. Hovedhensikten med takrenne systemet er å fange opp avrenning fra Bondhusbreen, med hovedmengden av vannet her drenerer under brearmen som går langt nedover mot Bondhusdalen. Siden vannet må tas inn høyere enn HRV for Mysevatn må det derfor fanges under breen, med et subglasialt. Å finne dreneringslinja under breeen var en av de store utfordringene ved utbyggingen, og en stor utfordring både teknologisk og for glasiologene, og er beskrevet i filmen Breen temmes. For å fange sedimenttransporten fra breen mot Mysevatn ble det bygd et stort sedimenteringskammer i tunnelen. Dette tømmes ved spyling ut mot Bondhusbreen en gang i året. Adkomsten til inntaket og kammeret er gjennom galleribyggningen "Vinduet", med oppholdsrom, verksted og overnattingsmuligheter, og helikopterlandingsplass på taket. Senere er det også etablert subglasialt inntak under Engabreen i Svartisen.

Nils Roar Sælthun