Forskjell mellom versjoner av «Dammer og vannveier på Knutefjell»

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk
(Rettet navn og tilpasset ny utgave av norgeskart.no)
m
 
Linje 16: Linje 16:
 
:<li>''Kraftforsyning, maskineri og driftsteknikk ved Kongsberg Sølvverk. Utgitt av Forlaget Langs Lågen i samarbeid med Sølvverkets Venner, 2002.''
 
:<li>''Kraftforsyning, maskineri og driftsteknikk ved Kongsberg Sølvverk. Utgitt av Forlaget Langs Lågen i samarbeid med Sølvverkets Venner, 2002.''
  
''[[Lars-Evan Petterson]]''
+
''[[Lars-Evan Pettersson]]''

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2017 kl. 01:18

Kart:

Kongens dam. Foto: NVE

Kongsberg sølvverk var et gruveanlegg som hentet ut sølvholdig malm, og var i drift fra 1623 til 1958. I skogliene vest for Kongsberg, opp mot Knutefjell med høyeste topp Jonsknuten 902 moh., finner vi en rekke minner etter bergverksdriften. Området kalles også Gruveåsen og her ser vi dammer, vannkanaler, rester etter hjulstuer, utallige gruveåpninger og tipphauger, inskripsjoner hogd inn i fjell og andre kulturminner. Området er lett tilgjengelig fra veien opp til Knutehytta, ca. 700 moh.

Sølvverket var avhengig av vannkraft til flere formål. Den største utfordringen var lensing av vann som sildret ned i gruvene. For dette innførte man vannhjul, som sto i en hjulstue. Fra den gikk det lange trestenger som beveget seg frem og tilbake i terrenget på vei til gruveåpningen og ved et utvekslingssystem ned i gruven. Der var de koblet til sugepumper som klarte å løfte vannet fra gruvegangene opp i dagen. Vannet ble også brukt til å drive heiser som transporterte opp malmen fra de til dels meget dype gruvene. Knusing av malmen for å sortere bort «verdiløs» malm foregikk i pukkverkene. Der ble malmen knust under tunge jernstempler løftet av vannhjul.

Gruvene lå relativt høyt i et relativt lite skog- og fjellområde og vanntilgangen var derfor begrenset. Av den grunn måtte man bygge dammer for å husholde på regn- og smeltevannet og lange vannkanaler for å føre vannet frem til der vannkraften kunne utnyttes. Vannsystemet på Knutefjell omfatter ca. 20 dammer i høyde fra drøyt 500 moh. til 790 moh. Dammene er stort sett stein- og jordfyllingsdammer med en torvkjerne som fylling, og med tapperenna i bunn samt overløpsrenne.Kongens dam, 719 moh. like under Jonsknuten, er det største magasinet. Det ligger i Jondalselvas nedbørfelt som har utløp i Numedalslågen oppstrøms for Kongsberg. Flere av dammene drenerer til Storelva og etter hvert til Numedalslågen nedstrøms for Kongsberg. Bare noen få dammer ligger i nedbørfeltet til Pukkverkelva (Sellikbekken) der de fleste gruvene har sine åpninger. Dette har ført til et stort behov for å lede vannet fra de forskjellige dammene over vannskiller og til der de kunne utnyttes, i mange tilfeller flere ganger. Vannrenner ble bygget som fjellgrøfter, som vannkanaler i bakken eller som trerenner på bukker oppå bakken. For å hindre tilfrysing om vinteren og gjengroing om sommeren er de ofte dekket med bord.

Kongens dam omtales i NVE rapport nr 64 - 2013 Dammer som kulturminner, og på NVEs hjemmesider.

Mer informasjon om Kongens sølvverk kan man finne f.eks. på internettsiden Kongsberg Sølvverk.

På Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg kan man finne to interessante hefter om vannkraftutnyttelsen:

  • Sølvverksminner i Knutefjellet - En vandring i fortiden. Norsk Bergverksmuseum 1997.
  • Kraftforsyning, maskineri og driftsteknikk ved Kongsberg Sølvverk. Utgitt av Forlaget Langs Lågen i samarbeid med Sølvverkets Venner, 2002.
  • Lars-Evan Pettersson