Forskjell mellom versjoner av «Elver under bakken»

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Det er flere områder i landet der vi kan finne underjordiske vassdrag. I de fleste tilfeller er det snakk om bekker med vanligvis liten vannføring. Vi kjenner imidlertid til noen under...)
 
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]]
 
Det er flere områder i landet der vi kan finne underjordiske vassdrag. I de fleste tilfeller er det snakk om bekker med vanligvis liten vannføring. Vi kjenner imidlertid til noen underjordiske elver som har relativt stor vannføring. I noen tilfeller er det naturlige elveløp under bakken, mens i andre tilfeller har man sprengt tunneler for å føre bort vannet fra overflaten. Vi ser i denne sammenheng bort fra alle tunneler som er knyttet til vannkraftproduksjonen.
 
Det er flere områder i landet der vi kan finne underjordiske vassdrag. I de fleste tilfeller er det snakk om bekker med vanligvis liten vannføring. Vi kjenner imidlertid til noen underjordiske elver som har relativt stor vannføring. I noen tilfeller er det naturlige elveløp under bakken, mens i andre tilfeller har man sprengt tunneler for å føre bort vannet fra overflaten. Vi ser i denne sammenheng bort fra alle tunneler som er knyttet til vannkraftproduksjonen.
 
Det er eller har vært hydrologiske målestasjoner ved noen underjordiske elver. I Russåga på vestsiden av Saltdalen i Nordland ligger målestasjonen Jordbrufjell der elven kommer ut etter en relativ kort underjordisk strekning. Nedenfor Kvitbergvatnet, litt lenger opp i Russåga, går elven underjordisk i en lang strekning. Dalen her kalles Jarbrudalen.
 
Det er eller har vært hydrologiske målestasjoner ved noen underjordiske elver. I Russåga på vestsiden av Saltdalen i Nordland ligger målestasjonen Jordbrufjell der elven kommer ut etter en relativ kort underjordisk strekning. Nedenfor Kvitbergvatnet, litt lenger opp i Russåga, går elven underjordisk i en lang strekning. Dalen her kalles Jarbrudalen.
Linje 9: Linje 10:
  
 
Spesielt interessant for oss hydrologer er at Frognerbekken måtte legges i tunnel den gang NVEs bygning i Middelthuns gate ble bygd. Det naturlige bekkefaret var akkurat der bygningen skulle plasseres. Bekken ble ført i tunnel fra like ovenfor Fridtjof Nansens vei, under Middelthuns gate foran NVE-bygningen og ut i Frognerparken like ved Frognerbadets vannrutsjebane. Bekken går altså ikke under selve NVE-bygningen. Det er mulig å promenere gjennom tunnelen fra den nedre åpningen ved liten vannføring. Tunnelen er ganske høy og bred, men på noen steder er vannet relativt dypt, slik at det går over vanlig gummistøvelhøyde. En og annen fisk kan man også se i tunnelen.
 
Spesielt interessant for oss hydrologer er at Frognerbekken måtte legges i tunnel den gang NVEs bygning i Middelthuns gate ble bygd. Det naturlige bekkefaret var akkurat der bygningen skulle plasseres. Bekken ble ført i tunnel fra like ovenfor Fridtjof Nansens vei, under Middelthuns gate foran NVE-bygningen og ut i Frognerparken like ved Frognerbadets vannrutsjebane. Bekken går altså ikke under selve NVE-bygningen. Det er mulig å promenere gjennom tunnelen fra den nedre åpningen ved liten vannføring. Tunnelen er ganske høy og bred, men på noen steder er vannet relativt dypt, slik at det går over vanlig gummistøvelhøyde. En og annen fisk kan man også se i tunnelen.
 +
 +
[https://wiki.uio.no/mn/geo/hydro/index.php/Lars-Evan_Petterson ''Lars-Evan Petterson'']

Revisjonen fra 1. jun. 2016 kl. 00:41

Det er flere områder i landet der vi kan finne underjordiske vassdrag. I de fleste tilfeller er det snakk om bekker med vanligvis liten vannføring. Vi kjenner imidlertid til noen underjordiske elver som har relativt stor vannføring. I noen tilfeller er det naturlige elveløp under bakken, mens i andre tilfeller har man sprengt tunneler for å føre bort vannet fra overflaten. Vi ser i denne sammenheng bort fra alle tunneler som er knyttet til vannkraftproduksjonen. Det er eller har vært hydrologiske målestasjoner ved noen underjordiske elver. I Russåga på vestsiden av Saltdalen i Nordland ligger målestasjonen Jordbrufjell der elven kommer ut etter en relativ kort underjordisk strekning. Nedenfor Kvitbergvatnet, litt lenger opp i Russåga, går elven underjordisk i en lang strekning. Dalen her kalles Jarbrudalen. I Plura, en østlig sideelv til Rana fra Kalvatnet, lå målestasjonen Jordbru ved plassen med samme navn. Plura har et langt underjordisk løp. Navnet på målestasjonen Landbru i Nord-Trøndelag tyder kanskje på at elven her har underjordiske løp. I området ved Pikhaugene og Glomdalsvatnet i Glomågavassdraget i Rana er det flere underjordiske elvestrekninger. Ved Østerdalsisen, en del av østre Svartisen i Rana i Nordland, og ved Demmevatn sør for Hardangerjøkulen er breelven ført i sprengt tunnel for å sørge for et kontinuerlig avløp og forhindre uheldige jøkulhlaup.

I Oslo er det mange eksempler på at elver eller bekker er lagt i tunnel eller rør. Nedre delen av Akerselva går i tunnel under Oslo sentralstasjon. Nedre delen av Alna forsvinner i tunnel ovenfor Kværnerbyen og kommer ut direkte i fjorden ved Kongshavn. Ljanselva har to strekninger i tunnel pga. veianlegg. Under Øvre Ljanskollen går elven i tunnel en kort strekning fordi Ljabruveien trengte å bli utvidet i elvens naturlige leie, og den nedre delen av Ljanselva går i tunnel ut i Fiskevollbukta fordi Mosseveien skulle utvides til motorvei i begynnelsen av 1970-årene og derved ble nedre Ljanselva fylt igjen.

Spesielt interessant for oss hydrologer er at Frognerbekken måtte legges i tunnel den gang NVEs bygning i Middelthuns gate ble bygd. Det naturlige bekkefaret var akkurat der bygningen skulle plasseres. Bekken ble ført i tunnel fra like ovenfor Fridtjof Nansens vei, under Middelthuns gate foran NVE-bygningen og ut i Frognerparken like ved Frognerbadets vannrutsjebane. Bekken går altså ikke under selve NVE-bygningen. Det er mulig å promenere gjennom tunnelen fra den nedre åpningen ved liten vannføring. Tunnelen er ganske høy og bred, men på noen steder er vannet relativt dypt, slik at det går over vanlig gummistøvelhøyde. En og annen fisk kan man også se i tunnelen.

Lars-Evan Petterson