Forskjell mellom versjoner av «Hærfossen»

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Category:Hydrologiske_attraksjoner [https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=16&lat=7079289.97&lon=345436.52&sok=H&type=1 Kart:] Vi kjenner til noen juv som e...)
 
 
Linje 1: Linje 1:
 
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]]
 
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]]
 
[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=16&lat=7079289.97&lon=345436.52&sok=H&type=1 Kart:]
 
[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=16&lat=7079289.97&lon=345436.52&sok=H&type=1 Kart:]
 +
 
Vi kjenner til noen juv som er dannet av vannmasser i forbindelse med innlandsisens avsmeltning, som Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen og Helvetet øverst i Vestre Gausdal like sør for Espedalsvatnet. Et eksempel på et fossejuv i en elv som har blitt tørrlagt på grunn av at elven har tatt nytt leie i nyere tid er Hærfossen i Nord-Trøndelag (Ø 345422, N 7079286, UTM33). Den ligger ca. 20 km øst for Verdalsøra.
 
Vi kjenner til noen juv som er dannet av vannmasser i forbindelse med innlandsisens avsmeltning, som Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen og Helvetet øverst i Vestre Gausdal like sør for Espedalsvatnet. Et eksempel på et fossejuv i en elv som har blitt tørrlagt på grunn av at elven har tatt nytt leie i nyere tid er Hærfossen i Nord-Trøndelag (Ø 345422, N 7079286, UTM33). Den ligger ca. 20 km øst for Verdalsøra.
  

Nåværende revisjon fra 31. okt. 2018 kl. 23:02

Kart:

Vi kjenner til noen juv som er dannet av vannmasser i forbindelse med innlandsisens avsmeltning, som Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen og Helvetet øverst i Vestre Gausdal like sør for Espedalsvatnet. Et eksempel på et fossejuv i en elv som har blitt tørrlagt på grunn av at elven har tatt nytt leie i nyere tid er Hærfossen i Nord-Trøndelag (Ø 345422, N 7079286, UTM33). Den ligger ca. 20 km øst for Verdalsøra.

Helgåa, den øvre delen av Verdalselva, rant opprinnelig i flatt dalføre i over fem kilometer fra foten av Granfossen til Hærfossen, som hadde et fall på 29 meter. Dette var et leirrikt område som ofte var utsatt for ras. I forbindelse med regn noen dager i begynnelsen av september 1893 klarte Helgåa å grave seg gjennom en leirrygg og ta seg nytt leie øst for og forbi Hærfossen, som ble tørrlagt. I årene som fulgte gravde seg Helgåa ned i elvebunnen tilbake til Granfossen og stabiliserte seg etter hvert på et ca. 30 meter lavere nivå.

Området ved Hærfossen er nå tilrettelagt for vandring med natursti, plankeveier og trapper inn i kløften der det også finnes jettegryter.

Sikringstiltak i Helgådalen er beskrevet i Bård Andersens bok Flomsikring i 200 år, NVE 1996.

Lars-Evan Pettersson