Hagavannet

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk

[Kart:]

Den kanskje største naturkatastrofen som vi kjenner til i Norge fant sted i 1345 i Gauldalen i Sør-Trøndelag. 21. september raste terrassene rundt gården Haga og plassen Kvasshyllan ut og fylte det trange dalføret noen kilometer nord for Støren. Det var selvfølgelig en meget fuktig periode som førte til raset og Gaula gikk i flom disse dagene. Rasmassene kom fra vestsiden av dalen og fylte opp dalføret fra omtrent der NVEs målestasjon Haga bru senere ble etablert ( i 1907) til gården Hovin 4 – 5 km lenger ned i dalen. Leirmassene førte til oppstuing av flomvannet i Gaula og det ble dannet en 14 kilometer lang innsjø forbi Støren og opp til Bones i Gauldalen, og med en lang arm også opp i dalen langs Sokna. Vanndypet var sannsynligvis mer enn 40 meter på det dypeste. Hagavannet, som innsjøen ble kalt på folkemunne, fant utløp gjennom de oppdemmende leirmassene 24. september. Dette resulterte i en ødeleggende flom i nedre Gauldalen der 48 gårder, seks kirker og rundt 500 mennesker gikk med. Hendelsen er beskrevet av Jakob Otnes i artikkelen «Da Hagavannet gikk ut» i Fossekallen, NVEs tidsskrift, nr. 2-1981, av Astor Furseth i "Skredulykker i Norge" 2006. og av Olav Viksmo-Slettan i boken «Full storm – Naturkatastrofer og ekstremvær i Norge» fra 2013. Lars A. Roald nevner også flomkatastrofen i «Flom i Norge» fra 2013.

Lars-Evan Petterson