Forskjell mellom versjoner av «Innsjøer som forsvant»

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk
(Rettet navn)
 
Linje 6: Linje 6:
 
Mellom Stavanger og Sandnes lå tidligere det ca. 4,5 km2 store Stokkavannet. Det var et grunt vann, stort sett ikke mer enn 1,5 – 2 m dypt, som lå 10 m over havet og hadde utløp østover til Gandsfjorden. Man hadde lenge hatt planer å tappe ut vannet og i 1906 begynte man arbeidet. Det ble sprengt en tunnel og gravd en kanal vestover til Hafrsfjorden, noe som ble fullført i 1908. Det tok fem år før Stokkavannet var helt nedtappet og man kunne begynne å dyrke bunnen. Nå er området helt urbanisert med industri, helikopterbase og motorvei og kjent som Forus. Navnet Stokkavassbotnen kan vi se på kartet og Stokkavannets utløp, Foruskanalen, er fortsatt mulig å se. Arbeidet er beskrevet i boken «Jærlandskapet forandrer seg» av Hanne Thomsen fra 1988.
 
Mellom Stavanger og Sandnes lå tidligere det ca. 4,5 km2 store Stokkavannet. Det var et grunt vann, stort sett ikke mer enn 1,5 – 2 m dypt, som lå 10 m over havet og hadde utløp østover til Gandsfjorden. Man hadde lenge hatt planer å tappe ut vannet og i 1906 begynte man arbeidet. Det ble sprengt en tunnel og gravd en kanal vestover til Hafrsfjorden, noe som ble fullført i 1908. Det tok fem år før Stokkavannet var helt nedtappet og man kunne begynne å dyrke bunnen. Nå er området helt urbanisert med industri, helikopterbase og motorvei og kjent som Forus. Navnet Stokkavassbotnen kan vi se på kartet og Stokkavannets utløp, Foruskanalen, er fortsatt mulig å se. Arbeidet er beskrevet i boken «Jærlandskapet forandrer seg» av Hanne Thomsen fra 1988.
  
[https://wiki.uio.no/mn/geo/hydro/index.php/Lars-Evan_Petterson ''Lars-Evan Petterson'']
+
''[[Lars-Evan Pettersson]]''

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2017 kl. 00:45

Det finnes eksempler på relativt store innsjøer som er senket og forsvunnet.

I Ottadalen ved Lesja, en drøy mil vest for Dombås, lå i gamle dager Siemsvatnet og Lesjavatnet og dekket det meste av den flate dalbunnen fra munningen av Lordalen til Bottem i en strekning av 17 kilometer. I 1850-årene begynte man å planlegge tørrlegging av disse vatna for å vinne inn nytt jordbruksland. Kanalvesenet, NVEs forgjenger, var involvert i planleggingen som gikk ut på utdyping av Bottemstraumen ved utløpet av Lesjavatnet. Senkningsarbeidet gikk gradvis fremover, men det var først utover 1900-tallet som de nye områdene der Lesjavatnet en gang lå kunne dyrkes for fullt. Siemsvatnet hadde bare delvis blitt senket. Det var i årene 1977-1981 som kanalisering og oppdyrking av Siemsvatnet ble fullført da Hattremsstraumen, litt øst for Lesja kirke, ble utgravd. Nå er det ikke særlig spor igjen etter de to vatna. I Ivar Teigums bok «Utvegar til vatn» er senkningen av Lesjavatna beskrevet i detalj.

Mellom Stavanger og Sandnes lå tidligere det ca. 4,5 km2 store Stokkavannet. Det var et grunt vann, stort sett ikke mer enn 1,5 – 2 m dypt, som lå 10 m over havet og hadde utløp østover til Gandsfjorden. Man hadde lenge hatt planer å tappe ut vannet og i 1906 begynte man arbeidet. Det ble sprengt en tunnel og gravd en kanal vestover til Hafrsfjorden, noe som ble fullført i 1908. Det tok fem år før Stokkavannet var helt nedtappet og man kunne begynne å dyrke bunnen. Nå er området helt urbanisert med industri, helikopterbase og motorvei og kjent som Forus. Navnet Stokkavassbotnen kan vi se på kartet og Stokkavannets utløp, Foruskanalen, er fortsatt mulig å se. Arbeidet er beskrevet i boken «Jærlandskapet forandrer seg» av Hanne Thomsen fra 1988.

Lars-Evan Pettersson