Is-slottet

Fra mn.geo.hydro
Revisjon per 8. nov. 2018 kl. 19:15 av Nilsroar@uio.no (diskusjon | bidrag) (Ny side: Den store Tokkeutbyggingen i øvre Telemark startet i 1956 og pågikk for fullt ut hele 1960-tallet. Vinteren 1963 oppstod det et spektakulært isfenomen som kan knyttes direkte til ut...)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Den store Tokkeutbyggingen i øvre Telemark startet i 1956 og pågikk for fullt ut hele 1960-tallet. Vinteren 1963 oppstod det et spektakulært isfenomen som kan knyttes direkte til utbyggingen. Nær Leirlid dam i Vinje ble det slått en luftesjakt fra overføringstunellen. Luftesjakta munnet vertikalt på fjelloverflaten. I løpet av vinteren bygget det seg opp en mer enn 10 meter høy og hul issøyle som fikk navnet ”Tokketrollet”, se bildet nedenfor. Issøylen dannet seg ved at luftstrømmen fra den relativt varme tunellen dro med seg vanndråpen som ble blåst opp i den kalde vinterlufta. Vanndråpene ble så underkjølt og frøs til is straks de nådde terrenget rundt sjakta. Egentlig er det samme prinsippet som brukes i dagens snøkanoner. Vinteren 1963 var meget kald på Østlandet. Undertegnete, som da bodde i Arendalsområdet, husker at Tromøysund hadde et langvarig, stabilt isdekke og ble brukt som ”skolevei” til og fra gymnasiet i byen under en bussjåførstreik midtvinters. Det ble da 10.000 m på skøyter både til og fra skolen.

I 1963 utga Vinjeforfatteren Tarjei Vesaas ut ”Isslottet” som han fikk Nordisk Råds litteraturpris for året etterpå. Det har vært spekulert på om Isslottet er inspirert av ”Tokketrollet”. Vesaas bodde bare 10 -15 km unna, så sannsynligvis må han ha hørt om, og kanskje besøkt, isfenomenet.

I 1987 ble Isslottet filmatisert og filmen ble en publikumsuksess. Undertegnete ble leid inn som iskonsulent under innspillingen vinteren 1987 og fikk også være med som statist i noen scener. Det fysiske isslottet ble bygget oppå elveisen i en kløft nær Lierdalen, like under en spektakulær foss. Min rolle var å passe på at isen var sterk nok til å bære konstruksjonene som ble bygget opp. Mye av filmingen pågikk i kveldsmørke for å få fram den noe dystre stemningen fra Vesaas sin bok. Som ofte ved filminnspillinger, var det stadig behov for å gjenta noen filmopptak. Våren var i anmarsj og sola begynte å myke opp isen. Noen få dager etter at siste opptak var gjort, kollapset isslottet!