Kunstvanning i øvre Gudbrandsdalen

Fra mn.geo.hydro
Revisjon per 1. jun. 2016 kl. 00:24 av Nilsroar@uio.no (diskusjon | bidrag) (Ny side: Flere steder i Norge har man drevet med eldre former for kunstvanning av jordene, før pumper kom i bruk. I deler av øvre Gudbrandsdalen er det som kjent normalt meget lite nedbør og h...)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Flere steder i Norge har man drevet med eldre former for kunstvanning av jordene, før pumper kom i bruk. I deler av øvre Gudbrandsdalen er det som kjent normalt meget lite nedbør og her har man spesielt stort behov for kunstvanning. For å få vann til jordene hentet ikke bøndene vannet fra elven i dalbunnen i gamle dager, men fra fjellsidene der nedbøren oftest var rikelig nok. Demninger ble anlagt for å samle vann i små tjern og fra disse og fra de naturlige bekkene ble vannet ført i små kanaler med passelig helning til jordene. Av og til ble det laget trerenner til erstatning for kanaler i bakken. Der vannet skulle føres over forsenkninger i terrenget ble vannrenner lagt på stolper. Noen av disse anleggene kan man fortsatt finne i dalsidene i Ottadalen og i deler av øvre Gudbrandsdalen. Ved Garmo grendehus finnes rester etter grunnmur for vannrenne. I Kleppdalen i Garmo kan man se vannrenner i bruk. I Ivar Teigums bok «Utvegar til vatn» er kunstvanningen i gamle dager i øvre Gudbrandsdalen beskrevet i detalj. Boken er utgitt i 2014 av Gudbrandsdalsmusea. En annen bok som omtaler kunstvanningen, bl.a. i øvre Gudbrandsdalen, er «Vand til tørstig jord» av dansken Peter Michelsen fra 1995.