Forskjell mellom versjoner av «Norske grenseelver»

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk
(Rettet navn)
 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]]
 
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]]
[[File:grenseelv.png | Foto: Lars Evan Petterson]]
+
[[File:Grenseelv.png |frame | right | Foto: Lars Evan Petterson]]
  
 
Norge deler noen grenseelver med nabolandene. Best kjent er Finnmarkselvene. Jakobselva helt i øst danner grense mellom Norge og Russland i hele sin strekning. Pasvikelva danner grense mellom Norge og Russland fra Øvre Pasvik til Boris Gleb, det lille russiske området på vestsiden av Pasvikelva litt sør for Kirkenes. Tana og dens sideelver Anarjohka og Skiehccanjohka danner grense mellom Norge og Finland i opp mot 30 mil ned til Polmak.
 
Norge deler noen grenseelver med nabolandene. Best kjent er Finnmarkselvene. Jakobselva helt i øst danner grense mellom Norge og Russland i hele sin strekning. Pasvikelva danner grense mellom Norge og Russland fra Øvre Pasvik til Boris Gleb, det lille russiske området på vestsiden av Pasvikelva litt sør for Kirkenes. Tana og dens sideelver Anarjohka og Skiehccanjohka danner grense mellom Norge og Finland i opp mot 30 mil ned til Polmak.
Linje 17: Linje 17:
 
Landegrensen mellom Østfold og Bohuslän ble offisielt fastlagt allerede i 1661, bare tre år etter freden i Roskilde da Norge måtte avgi Bohuslän til svenskene. En nøyaktig grenseoppgang fra Idefjorden til Hisøya i Nordre Kornsjø førte til at grensen ble lagt blant annet langs Enningdalselva og noen av dens sideelver. Etter et grundig feltarbeid i 1740-årene fastsatte Strömstadtraktaten fra 1751 detaljert forløpet av den ca. 2 200 km lange grensen fra Hisøya til Golmesoaivi, en fjelltopp omtrent midtvegs mellom Polmak og Neiden i Finnmark. Først i 1826 ble grensen mellom Norge og Russland fastlagt langs Pasvikelva og Jakobselva, samtidig med grensen mellom Norge og Finland fra Golmesoaivi til Øvre Pasvik. Leif Ryvarden og Per Roger Lauritzen har beskrevet historien og naturen rundt landegrensen i boken «Norges grense. Fra Grisebåen til Barentshavet. Cappelen 2005».
 
Landegrensen mellom Østfold og Bohuslän ble offisielt fastlagt allerede i 1661, bare tre år etter freden i Roskilde da Norge måtte avgi Bohuslän til svenskene. En nøyaktig grenseoppgang fra Idefjorden til Hisøya i Nordre Kornsjø førte til at grensen ble lagt blant annet langs Enningdalselva og noen av dens sideelver. Etter et grundig feltarbeid i 1740-årene fastsatte Strömstadtraktaten fra 1751 detaljert forløpet av den ca. 2 200 km lange grensen fra Hisøya til Golmesoaivi, en fjelltopp omtrent midtvegs mellom Polmak og Neiden i Finnmark. Først i 1826 ble grensen mellom Norge og Russland fastlagt langs Pasvikelva og Jakobselva, samtidig med grensen mellom Norge og Finland fra Golmesoaivi til Øvre Pasvik. Leif Ryvarden og Per Roger Lauritzen har beskrevet historien og naturen rundt landegrensen i boken «Norges grense. Fra Grisebåen til Barentshavet. Cappelen 2005».
  
''Lars Evan Petterson''
+
''[[Lars-Evan Pettersson]]''

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2017 kl. 00:05

Foto: Lars Evan Petterson

Norge deler noen grenseelver med nabolandene. Best kjent er Finnmarkselvene. Jakobselva helt i øst danner grense mellom Norge og Russland i hele sin strekning. Pasvikelva danner grense mellom Norge og Russland fra Øvre Pasvik til Boris Gleb, det lille russiske området på vestsiden av Pasvikelva litt sør for Kirkenes. Tana og dens sideelver Anarjohka og Skiehccanjohka danner grense mellom Norge og Finland i opp mot 30 mil ned til Polmak.

I grensefylkene Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag samt nesten hele Hedmark går landegrensen i rette strekninger mellom mer eller mindre tydelige landemerker, gjerne fjelltopper. Lengst sør på Østlandet er det imidlertid noen strekninger der elver eller bekker danner grense mellom Norge og Sverige. Lengst sør i Eidskog kommune i Hedmark danner en sidebekk i Mangenvassdraget landegrensen. Den går fra Lembruvanna i 5-6 kilometer østover ned til det lille Fisketjennet mellom Skjervangen og Tannsjøen.

Litt lenger sør, i Aurskog-Høland kommune i Akershus, begynner sør-Norges lengste grensevassdrag, Langebekken. Den renner sørover inn i Rømskog i Østfold og har forskjellige navn på sin ca. 19 kilometer lange strekning til Hvitsjøen, der den slutter å danne grensen mot Sverige. Langebekken er et av de nordligste bidragene til Upperudsälven, som renner ut i Vänern.

To steder i Aremark kommune i Østfold er bekker grense mot Sverige i korte strekninger.

Lengst sør i Østfold, i Halden kommune, finner vi flere grenseelver, alle i Enningdalsvassdraget. Hallerødelva mellom Søndre Boksjø og Nordre Kornsjø danner grense i ca. 4 kilometer. Elven, eller sundet, mellom de to delene av Nordre Kornsjø er grense i ca. 300 meter der riksveien og jernbanen går inn i Sverige. Lenger mot sørvest finner vi Brannbekken, en sidebekk til Elja. Brannbekken og nedre del av Elja, også kalt Lillelven, danner landegrense i opp mot 6 kilometer ned til hovedelven Enningdalselva. Enningdalselva, som er en relativt stor elv, danner grense mellom Norge og Sverige i ca. én kilometer fra utløpet av Norra Bullaresjön til Eljas utløp i elven. Fra vest får Enningdalselva tilløp ved en bekk fra Søndre Hogsjøen. Den kalles Kitterødbekken og er landegrense i sitt ca. to kilometer lange løp.

Enningdalselva, som renner ut lengst sør i Iddefjorden, er for øvrig det eneste vassdrag som har sine kilder i Norge og som renner gjennom Sverige og deretter ut i havet i Norge.

Landegrensen mellom Østfold og Bohuslän ble offisielt fastlagt allerede i 1661, bare tre år etter freden i Roskilde da Norge måtte avgi Bohuslän til svenskene. En nøyaktig grenseoppgang fra Idefjorden til Hisøya i Nordre Kornsjø førte til at grensen ble lagt blant annet langs Enningdalselva og noen av dens sideelver. Etter et grundig feltarbeid i 1740-årene fastsatte Strömstadtraktaten fra 1751 detaljert forløpet av den ca. 2 200 km lange grensen fra Hisøya til Golmesoaivi, en fjelltopp omtrent midtvegs mellom Polmak og Neiden i Finnmark. Først i 1826 ble grensen mellom Norge og Russland fastlagt langs Pasvikelva og Jakobselva, samtidig med grensen mellom Norge og Finland fra Golmesoaivi til Øvre Pasvik. Leif Ryvarden og Per Roger Lauritzen har beskrevet historien og naturen rundt landegrensen i boken «Norges grense. Fra Grisebåen til Barentshavet. Cappelen 2005».

Lars-Evan Pettersson